Eryxo
Eryxo (gresk: Ἐρυξώ; virksom på 500-tallet f.Kr.) var en gresk kvinne som var dronning av Kyrenaika og medlem av det battiaske dynasti, familien som hersket over Kyrenaika og hovedstaden Kyrene. Hun er den første kyreneske kvinne som nevnes som dronning av Kyrene.
Familie
[rediger | rediger kilde]Eryxo var den eneste datter og det yngste barnet til prinsesse Kritola og hennes far som var en adelsmann fra Kyrene av ukjent navn. Hennes far ble myrdet i 550 f.Kr. av Learkos som var en rival av kong Arkesilaos II av Kyrene. Plutark har fortalt at hennes eldste bror var kalt Polyarkos og at hun også hadde andre brødre, men deres navn er ikke nevnt. Hennes bestefar på morssiden var den andre greske konge av Kyrene, Arkesilaos I, men hennes bestemors navn er ukjent. Via sin mor nedstammet hun far den aller første konge og grunnlegger av Kyrene, Battos den første.[1]
Før 560 f.Kr. giftet hun seg med sin fetter på morssiden, prins Arkesilaos II, sønn av kong Battos II som var hennes onkel. Eryxo og Arkesilaos fikk en sønn som etter tradisjonen ble hetende Battos III.[1] Plutark beskrev henne som en «edel, sømmelig og vennlig kvinne».[2]
Etterfølgelse
[rediger | rediger kilde]I 560 f.Kr. døde Battos II og hennes ektemann Arkesilaos II ble den nye konge. Hans rådgiver var Learkos, hennes fars morder, og i hemmelighet konspirerte Learkos på å velte Arkesilaos og selv bli konge av Kyrene. Da Arkesilaos oppdaget konspirasjonen, forviste han fra Kyrene Learkos og hans medsammensvorne.
I et slag mellom Kyrenes hær og Learkos' hær, alliert med innfødte libyere, ble Arkesilaos beseiret og drept i nærheten av et sted øst i Libya kalt Levkon. Deretter kom Learkos i triumf tilbake til Kyrene, bestemt på å bli den neste kongen.
Learkos ble konge ved å hevde at han beskyttet Battos III som da var en ung mann. Han framstilte seg selv som Eryxos ydmyke tjener. Han aktet å gifte seg med Eryxos for således å bli verge av Battos III og samtidig forsterke sitt grep om tronen.
Eryxo rådførte seg med sine brødre. Hun sendte sin terne av sted for å si at hun ønsket å snakke med Learkos om kongeriket og om ekteskap. Han kom til hennes hus og bli vist til hennes private rom. Der hadde Eryxos bror Polyarkos og to andre menn skjult seg med sverdene klare. Straks Learkos kom inn hogde de ham ned og drepte ham. De kastet liket over murene, og Polyarkos viste fram unge Battos III for folket i Kyrene og utropte ham som den nye kongen. Han kom til å styre i rundt tyve år.[3][4]
Battos' styre
[rediger | rediger kilde]Da Battos ble utropt som konge var det soldater som tjenestegjorde for den egyptiske farao Amasis II. Farao hevdet da at han var en alliert av den avdøde Learkos og aktet å «hevne» ham ved å invadere Kyrenaika. Samtidig døde hans mor, og Amasis II måtte isteden forberede hennes begravelse. Polyarkos erklærte at han ville reise til Egypt for å vise sin respekt, noe som antagelig var et påskudd for diplomati. Eryxo og Kritola ville ikke la ham reise alene, og de dro sammen for å redde Kyrenaika.[3]
Da de ankom det egyptiske hoffet ga de kondolanser til farao. Amasis II ble tvunget til å hylle ærbarheten til de tre, han æret Polyarkos' mor og søster med gaver, og sendte dem kongelig følge tilbake. Deretter trakk han tilbake sine soldater og avlyste invasjonen av Kyrenaika. Etter dette nevnes ikke Eryxo i historien.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Smith, William (1853): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, I, Taylor and Walton, s. 476-477
- ^ Plutarch's Virtues of Women
- ^ a b c Plutark: Mulierum virtutes, Frank Cole Babbitt, red., Perseus
- ^ Gera, Deborah Levine (1997): Warrior Women: The Anonymous Tractatus De Mulieribus], BRILL, s. 176
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Herodotos: Historier, bok 4, 160. 4
- Plutark: Moralia, Om kvinners dyd, 260e-261d.
- Polyainos: Strategika 8, 41 (sammendrag av Plutark)