Epoke (geologi)
En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie. Epokenes varighet varierer mellom 12 000 år og 50 millioner år. Epoker sammenfattes som perioder (som i sin tur sammenfattes som æraer) og deles inn i aldre.
Jordens nytid, den yngste av æraene, inndeles vanligvis i sju epoker:
- paleocen (66—56 millioner år siden),
- eocen (56—33,9 millioner år siden),
- oligocen (33,9—23,03 millioner år siden),
- miocen (23,03—5,33 millioner år siden),
- pliocen (5,33—2,58 millioner år siden),
- pleistocen (2,58 millioner år siden — 11500 år siden) og
- holocen (fra 9500 f.Kr. til i dag).
Vitenskapen som forsker på og definerer epoker, er stratigrafien.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Den internasjonale stratigrafiske kommisjon Internasjonal kronostratigrafisk tabell (v2015/01)