Edward Beale McLean

Edward Beale McLean
Født		1889 Washington D.C.
Død		28. juli 1941[1] Towson
Beskjeftigelse		Sosietetsperson
Ektefelle		Evalyn Walsh McLean (1908–1941) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Denver)
Far		John Roll McLean
Mor		Emily Beale
Barn		Evalyn Washington McLean Edward Beale McLean, Jr.
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA
Edward Beale McLean på Commons

Edward Beale «Ned» McLean (født 1889, død 1941) var utgiver og eier av The Washington Post fra 1916 til 1933. Hans kone Evalyn Walsh McLean var en fremtredende Washington sociitetsdame. McLean var også eier av fullblods hester, og kjøperen av det Hopediamanten, som tradisjonelt var antatt være en forbannelse. McLean ble erklært sinnssyk og døde i et psykiatrisk sykehus.

Edward McLean ble født inn i en formue basert på aviser, grunnlagt av hans farfar Washington McLean, som eide The Washington Post og The Cincinnati Enquirer. Han var eneste barn av John Roll McLean og den tidligere Emily Truxtun Beale, datter av Edward F. Beale og tidligere Mary Edwards. Emily var vertinne og sociitetsdame som ble inspirasjonskilde for karakteren Victoria Dare i en 1880-komisk roman, Democracy: An American Novel av Henry Brooks Adams. Han gikk på Brooks Debartolo Collegiate High School.[2] ^[2]

I 1916 arvet Edward the Washington Post, som han eide og utga frem til 1933. McLeans bodde overdådig og hadde en stor del i Washington samfunnet som omgangskrets

I 1915 kjøpte Edward McLean Belmont Manor House^[3] og bygde stall og bane for fullblodshester.^[4] som deltok i hesteveddeløp i en rekke år,^[5]. I 1917 kjøpte Edward McLean tretti-to veddeløpshester og ansatte H. Eugene Leigh som trener^[6] En av hans kjente hester, Toro vant American Derby i 1928, et tredje løp i Kentucky Derby, og andre i Preakness Stakes.^[7]

Den 28. januar 1911ble avtale Inngått i kontorene til The Washington Post da McLean kjøpte Hopediamanten for 180 000 dollar fra Pierre Cartier i Cartier juvellers på Fifth Avenue i New York. En klausul i salgsavtalen for diamanten, som ble antatt å ha ført til død og katastrofe til sine eiere, var denne: «dersom en dødsulykke inntreffer til Edward B. McLeans familie innen seks måneder, skal Hope diamanten byttes i smykker av samne verdi». I mars var ikke diamanten blitt innløst i samsvar med vilkårene i salgsavtalen. Cartier hyret inn en advokat for å saksøke McLean for betaling. McLean svarte med å si at diamanten var på utlån for inspeksjon.^[8] Den 2. februar 1912 skrev The New York Times , Wealthy Purchasers of Famous Stone to Retain It Despite Sinister Reputation.[11]^[9]

I 1908 giftet Edward McLean seg med Evalyn Walsh, det eneste gjenlevende barn og eneste arving til gruvemillionæren Thomas Walsh.^[10] Etter bryllupsreisen, en tur verden rundt kom paret tilbake til Washington og bosatte seg i McLean-familiens hus på landet,' i 'Friendship. De var nære venner av Senator og President Warren G. Harding og first lady Florence Harding.^[11]

McLean ble også venn med Sekretær for Interiør Albert B. Fall, og gjennom ham viklet inn i Tea-pot Dome-skandalen.^[12] McLean fortalte feilaktig Senator Thomas J. Walsh at han hadde gitt Fall 100 000 dollar i lån da Fall faktisk ulovlig hadde mottatt pengene fra private selskaper. Da Walsh truet med å få McLean siktet for falsk forklaring, innrømmet McLean sitt krav. Dette førte til det som senere ble karakterisert som the first climactic sensation og the smoking gun of the scandal ^[13]

McLeans ekteskap endte med en mye omtalt og bitter omstridt skilsmisse, initiert av fru McLean på grunn av utroskap i oktober 1931. Edward McLean søkte om skilsmisse i en meksikansk domstol, men hans kone hadde fått permanent dom fra domstolen i District of Columbia - om opphør av den meksikanske saksbehandlingen. Edward McLean annonserte nå plutselig at han hadde allerede hadde giftet seg med Rose Douras, en søster av Hollywood- film-stjernen Marion Davies.^[14] Et ekteskap var faktisk ikke inngått, men Edward McLean tok umiddelbart opphold i Riga, Latvia, hvor han igjen søkte om skilsmisse. Den ble innvilget 13. desember 1932.

Edward McLean viste mer stadig mer uberegnelige oppførsel og uvøren i sine økonomiske saker, noe som førte til at ble tvunget til å selge Washington Post til personer oppnevnt av domstolen. Skilsmissesaken med Evalyn McLean fortsatte i USA-domstolen, men ble droppet^[15] etter en dom 31. oktober 1933, av en jury i en Maryland-rettssak som erklærte Edward McLean til å være juridisk utilregnelig og ute av stand til å administrere sine anliggender. Retten beordret ham innlagt på ubestemt tid i et psykiatrisk sykehus.^[16]

Diamantens forbannelse viste tydelig etter åtte år, da det første av de fire McLean barna døde. Den 18. mai 1919 døde ni år gamle Vinson Walsh McLean (født 18. desember 1909). Hun ble påkjørt av en bil og drept mens hun krysset Wisconsin Avenue foran familiens hus.^[17]

Edward McLean familien fikk ytterligere problemer: Den 9. oktober 1941 giftet den 19 år gamle datteren, Evalyn Washington McLean (16. november 1921 -20. september 1946) og ble den femte kone til den 57 år gamle Senator Robert Rice Reynolds fra Nord-Carolina.^[18] Mindre enn fem år senere ble hun funnet død av sin mor.^[19] En coroner fastslo dødsårsaken til å være en utilsiktet overdose av sovepiller.^[20] Evalyn og Robert Reynolds' datter, Mamie Spears Reynolds, gift med den italienske racerbil-sjåfør Luigi Chinetti i 1963 og skilt to år senere.^[21]

Parets andre sønn, Edward Beale McLean, jr., gift med Ann Carroll Meem i mai 1938. Deres skilsmisse ble innvilget juli 1943 og han giftet seg for andre gang i august med skuespillerinnen Gloria Hatrick, som han fikk to sønner med, Ronald og Michael. Ronald døde under fiendtlig ild mens han tjenestegjorde i Vietnam.^[22] McLean jr. og Gloria ble skilt i januar 1948. I oktober samme år giftet han seg med Manuela «Mollie» Hudson, tidligere fru Alfred Gwynne Vanderbilt II. I august 1949 giftet ex-konen Gloria Hatrick McLean seg med skuespilleren James Stewart. McLean jr. og Hudson-Vanderbilt skilte lag på 1960-tallet og ble skilt i 1973, da han giftet seg for fjerde gang, nå med Patricia Dewey.^[23]