Empiri

Overskrifter: Denne artikkelen bør deles inn i avsnitt for hvert av emnene slik at artikkelen blir mer tilgjengelig. Du kan hjelpe til ved å legge til avsnittsoverskrifter i samsvar med Wikipedias stilmanual.

Empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig erfaring. Empiri bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte teorier eller filosofiske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon.

Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i vitenskap og vitenskapelig metode at alle fakta må være empiriske eller basert på bevis eller logisk konsekvens som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av empirisme ved bruken av adjektivet «empirisk» eller adverbet «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og refererer til bruken av hypoteser som er testbare ved hjelp av observasjon eller eksperiment. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. Empiriske data er data som er produsert ved hjelp av eksperiment eller observasjon.

Empiri må ikke forveksles med empirisme som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot rasjonalisme og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner logikk. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri (unntatt for matematikk), men det er stor forskjell på de idealer for empirisk forskning som ligger i empirisme og andre epistemologier som for eksempel hermeneutikk. Empirisme står for den oppfatning at våre observasjoner er gitte, mens hermeneutikk står for den oppfatning at våre erfaringer er betinget av vår forståelse, vårt språk og sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette avspeiler seg i de forskjellige metodeidealer i empiriske og hermeneutiske forskningstradisjoner.

Empiri kalles også a posteriori-erkjennelse. Motsatt er a priori-erkjennelse som er erkjennelse via fornuften alene. Slutninger og konklusjoner basert på empiri er dog ifølge ikke-empirister logisk ugyldige, og av den grunn har Karl Popper foreslått falsifikasjon istedenfor verifikasjon som vitenskapelig prinsipp. Det vil si at vitenskapen kan ikke bevise noe, men kun motbevise påstander.

Det vanlige positivistiske synet av empiri skaffer seg informasjon som har blitt observert, erfart, og eksperiment tjener som en nøytral dom mellom konkurrerende teorier. Imidlertid har Thomas Kuhn^[1] siden 1960-tallet fremmet konseptet at disse metodene er påvirket av tidligere oppfatninger og erfaringer. Som konsekvens kan det ikke bli forventet at to vitenskapsfolk når de observerer, erfarer eller eksperimenterer på den samme hendelse vil gjøre de samme teorinøytrale observasjoner. Observasjonens rolle som teorinøytral dommer kan derfor ikke være mulig. Teoriavhengighet av observasjoner betyr at, selv om det var enighet om erfaringsmetoder og fortolkning, så kan forskere fortsatt være uenige om empiriske datas vesen.^[2]

I en annen form kan «empirisk» i vitenskapen være synonymt med «eksperimentell». I denne sammenhengen er et empirisk resultat en eksperimentell observasjon. I denne konteksten blir begrepet semi-empirisk brukt for å kvalifisere teoretiske metoder som delvis bruker grunnleggende aksiomer eller postulerte vitenskapelige lover og eksperimentelle resultater. Slike metoder er motsatt av teoretiske ab initio metoder som er helt og holdent deduktert og basert på førsteprinsipper.

I statistikk er «empiriske» tall beregnet fra observerte verdier, i motsetning til de som er dedusert fra teoretiske betraktninger.

I økonomi er «empirisk» hovedsakelig brukt for å referere til statistisk eller økonometrisk analyse av numeriske data. Andre former av observasjonsbasert hypotesetesting er ikke betraktet som «empirisk».

Bruken av adjektivet empirisk, spesielt i vitenskapelige studier som benytter statistikk, kan også indikere at en bestemt sammenheng mellom to parametre har blitt funnet, men at det så langt ikke kan fremstilles noen teori om sammenhengen mellom dem.

Empiriske formler er formler som bygger på erfaringstall og ikke, eller bare delvis, teoretiske utledninger. Slike formler spiller en stor rolle i ingeniørvitenskap, medisin, biologi og økonomi.

Wiktionary: Empiri – ordbokoppføring

• Empirisme
• Empirisk forskning
• Empirisk formel
• Fenomenologi