Dypfryser

Dypfryser er et husholdningsapparat som produseres i form av fryseboks, fryseskap eller en annen form av et fryseelement. Denne teknologien brukes til konservering av matvarer. Etter hvert er det også blitt utbredt å løse behovet for kjøle- og frysekapasitet i private hjem med såkalte kombiskap som både kan kjøle og fryse. Lett tilgang til råvarer takket være plassering innfelt i kjøkkeninnredningen er et av kombiskapets fortrinn.

En dypfryser må kunne produsere en stabil oppbevaringstemperatur på mellom −18 og −20 °C og en innfrysingstemperatur på −25 °C for at nye varer som legges inn ikke skal skades eller ødelegges av rim, og varene som allerede er på plass ikke skal forringes av temperaturstigning.

Oppbevaring ved temperaturer mellom −18 og −20 °C stopper bakterielle prosesser, ensymvirksomhet, oksidasjon og andre kjemiske forandringer. Dessuten endres de innfryste varenes struktur og karakter praktisk talt ikke så fremt temperaturen er stabil og varen godt emballert.

Mens kjøling kan konservere varer i flere dager, kan dypfrysing konservere matvarer i fra 3 til 12 måneder.

• Svinekjøtt, uten fett: 6 måneder
• Svinekjøtt, med fett: 3 måneder
• Storfekjøtt: 10–12 måneder
• Lammekjøtt: 10–12 måneder
• Viltkjøtt: 3-6 måneder
• Ryper/skogsfugl: over 12 måneder
• Sjøfugl: 3 måneder
• And: 4-6 måneder
• Medisterdeig: 3 måneder
• Kjøttdeig: 3–4 måneder
• Spekemat: 6 måneder
• Fet fisk: 3 måneder
• Mager fisk: 6 måneder
• Krabbe: 3 måneder

Fettmengde, -type og saltinnhold er blant faktorene som avgjør holdbarhetstiden. Fett kjøtt har kortere holdbarhet enn magert. Umettet fett harskner raskere enn mettet. Høyt saltinnhold og bearbeidingsgrad resulterer også i kortere holdbarhetstid enn renskåret kjøtt.

Like viktig som korrekt innfrysing, er riktig tining. Kjøtt skal fortrinnsvis tines i kjøleskap for å bevare best mulig kvalitet, fisk bør tines i sirkulerende vann^[1]. Veiledende tinetid er 10 timer pr kg kjøtt.

I Norge var de første dypfrysere som var tilgjengelige for vanlige husholdninger gjerne lokalisert i et sentralt, felles fryseboksanlegg hvor brukerne leide en låsbar boks med ønsket kapasitet til selvplukkede bær, viltsteker eller delikatesser fra halve svineskrotter kjøpt på tilbud hos en slakter, bonde eller hentet på andre siden av Skagerrak.

Etter hvert fikk dypfryseren i form av fryseboks en overkommelig pris og fikk plass i private husholdningskjellere. Varmeutviklingen fra fryseaggregatet ødela muligheten for oppbevaring i kjellertemperatur, men det betød mindre på denne tiden, siden kjøleskapet hadde blitt en del av utstyret i mange husholdninger. Rolf Kirkvaag sørget fra 1958 og utover på 1960-tallet for å utbre kunnskap om dypfrysing i egenskap av direktør for Dypfrysingskontoret, en virksomhet som ble finansiert av produsenter av fryste matvarer og av frysebokser.

Ifølge norsk kvalitetslovgivning skal all fisk som skal spises rå eller tilnærmet rå, fryses til minst −20 °C i 24 timer før den kan selges. Årsaken er at frysing etter disse retningslinjene gir trygghet mot parasitter.