Dykkeskader

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Dykkere risikerer helseskader når de oppholder seg under vann eller bruker pustegasser under høyt trykk.

Å være under vann uten å kunne puste frisk luft eller stole på begrensete mengder med pustegass og pusteutstyr som kan svikte kan føre til:

• Drukning : Død på grunn av at lungene blir fylt med vann.
• Nær-drukning : Å overleve et drukningstilfelle som innbefatter bevisstløshet eller inhalering av store mengder vann og som kan føre til sekundære komplikasjoner, inkludert død. Nær-drukninger må derfor alltid undersøkes av medisinsk personell.
• Sekundærdrukning : Død som følge av kjemiske eller biologiske forandringer i lungene etter et tilfelle av nær-drukning.
• Hypoksi : Hvis en inhalere en pustegass som inneholder for lite oksygen til at vanlige aktiviteter er mulig eller til å opprettholde bevisstheten, vil det føre til oksygenmangel (hypoksi).
• Anoksi : Er den ekstreme formen av hypoksia, hvor en inhalerer pustegass som ikke inneholder oksygen i det hele tatt eller at en ikke kan inhalere noe i det hele tatt.
• Saltvanns-aspirasjonssyndrom : Dykkeren inhalerer en sammenblanding av sjøvann og pustegass grunnet en feil i ventlilen. Dette fører til en reaksjon i lungene.

Luftrom i kroppen gir ingen beskyttelse mot et økt utsidetrykk:

• Skade på trommehinnen som følge av å ikke klare å utligne trykket i det indre øre.
• Skade på flere av kroppens luftfylte rom, som for eksempel bihulene.
• Skvisskader på vev som følge av luftrom i utstyr, noe som for eksempel kan føre til skader på blodårer rundt øyet som følge av trykkfall i masken.

Luftrom i kroppen utvider seg når utsidetrykket minsker:

• Pulmonær barotraume – Kjent som "sprengt lunge" blant dykkere:
  • Pneumothorax – Kollapset lunge.
  • Interstitial emfyse – Gass blir fanget i brystet etter en pneumothorax.
  • Gassemboli – Luft eller andre gassbobler i blodet.
• Subcutaneous emfyse – Gass under hudvev.
• Skader på andre luftrom, som for eksempel sinuser eller ører.

Dette kan føre til:

• Trykkfallsyke ("dykkersyken") er foråsaket av å stige opp for fort til at kroppen kan eliminere overskudd av nitrogen som har blitt absorbert på dypet.
• Nitrogennarkose er foråsaket av å bruke pustegass som inneholder nitrogen på dypet.
• Oksygenforgiftning er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder oksygen på dypet.
• Høytrykks nervesyndrom, High Pressure Nervous Syndrome (HPNS) eller Helium Tremors som er foråsaket av å bruke pustegasser som inneholder helium på dypet.

Trykkfallssyke, arteriegassemboli, og barotraumer er alle eksempler på dysbarisme.

• Karbonmonoksidforgiftning skyldes dårlig kompressorvedlikehold eller innpumping av uren luft i kompressoren.
• Karbondioksidforgiftning skyldes ufullstendig eliminering av karbondioksid produsert av dykkerens egen metabolisme.

Vesentlige grunner til dykke- eller undervannsskader omfatter:

• Gå tom for pustegass under vannet, av grunner som dårlig dykkedisiplin, utstyrssvikt eller sekundære faktorer som å bli fanget i garn, av steiner eller i huler eller skipsvrak.
• Ikke å utligne trykket i kroppens luftfylte rom når vanntrykket forandrer seg, noe som fører til barotraumer. Eksempler:
  • Å holde pusten ved oppstigning kan skade dykkerens lunger
  • Å miste kontrollen over oppdriften noe som fører til for stor vertikalfart under nedstigning eller oppstigning. Dette leder til skader på luftrom i kroppen.
• Å hoppe over dekompresjonsstopp eller å stige opp for fort til at vevsabsorberte gasser blir eliminert kan føre til trykkfallsyke
• Puste inn giftige gasser eller ureinheter fra dykkeflasken.
• Langtidseksopnering for kaldt vann kan foråske hypotermi
• Bit og stikk foråsaket av marine dyr.
• Utsatthet for smittsomme sykdommer. I Nord-Europa er dette imidlertid ikke et problem.