Den stygge andungen

Den stygge andungen (dansk: Den grimme ælling) er et eventyr skrevet av H.C. Andersen. Eventyret ble offentliggjort den 11. november 1843 og kom ut som en del av hans eventyrsamling Nye Eventyr. Første Bind. Første Samling. Det er blant hans mest kjente eventyr.

I eventyret følges en svaneunge som blir klekket ut i en andegård ved en herregård. I første del av historien vet hverken svaneungen selv eller de andre dyrene i omgivelsene at den ikke er en and og på grunn av dens annerledes utseendende behandles svaneungen dårlig. Noen ender sier «ham [svaneungen] ville vi ikke tåle», at «han er for stor og for aparte», «så skal han nøfles» og andre omtaler svaneungen som «inderlig styg» og «fæle spektakel». Svaneungen blir bitt, dyttet, gjort narr av, slått og sparket av forskjellige. Først til slutt i eventyret avslører H.C. Andersen overfor førstegangsleseren at «den stygge andungen» er en svaneunge. Det skjer hvor svaneungen selv oppdager sin egen identitet, da den nærmer seg noen andre svaner og tror den vil bli drept. Den bøyer hodet og ser sitt eget speilbilde i vannet.

Eventyret blir ofte tolket som H.C. Andersens beskrivelse av sin egen tidlige ungdom, — en fabel hvor dyrene spiller menneskeroller.

Eventyrsamlingen ble anmeldt den 19. november 1843 i avisen Fædrelandet og om Den stygge andungen skriver den ukjente anmelderen:

[...] det 4de og sidste Eventyr, «den grimme Ælling», er, uagtet det har en vis, i Andersens poetiske Virksomhed altfor hyppig fremtrædende, subjectiv Tendens, uagtet det utvivlsomt er en Allegori over det samme Thema, som «Improvisatoren», «Kun en Spillemand» osv., meeer end tilstrækkelig have varieret, nemlig Digterens eget miskjendte Værd, dog saa frit for sygelig Sentimentalitet, dog saa friskt opfattet, saa livligt og lunefuldt behandlet, at det læses med meget Fornøielse.^[1]

Meïr Aron Goldschmidt kommenterte også eventyret i datiden.^[2] Tegneren Vilhelm Pedersen har illustrert eventyret.

H.C. Andersen's eventyr har i hjemlandet Danmark inspirert blant annet til tegnefilmen Den Grimme ælling og mig fra 2006 og til et relieff på Risingskolen i Odense utført av Ida H. Mortensen i 1992.^[3]

I filmen Hans Christian Andersen (1952) synger hovedrolleinnehaveren Danny Kaye sangen «The Ugly Duckling», der historien om den stygge andungen gjenfortelles. Filmen og sangen ble store internasjonale suksesser.^{[trenger referanse]}

I Norge hadde dukketeatret ved Folketeatret i Oslo den 14. februar 1954 premiere på stykket «Den vesle andungen», basert på H.C. Andersens fortelling. Dramatiseringen var ved Birgit Strøm, som også var dukkefører sammen med Julian Strøm og Kjell Gamsjø. Willie Nordrå var både dukkemaker og regissør. Stykket var tonesatt av Sverre Bergh.^[4]

• Den grimme Ælling — full tekst hos Wikisource
• Den grimme Ælling, faksimile av Eventyr bind 2 fra Arkiv for Dansk Litteratur.
• Lars Bo Jensen, H.C. Andersen : Den grimme Ælling, H.C. Andersen Centret, 2007.
• Den grimme Ælling, faksimile med kommentarer og noter til eventyret i boken Eventyr bind 7 fra Arkiv for Dansk Litteratur.