Gung Ye
| Gung Ye Hangul: 궁예 Hanja: 弓裔 RR: Gung Ye MR: Kung Ye Konge av Taebong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 869 | ||
| Død | 24. juli 918 | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder  | ||
| Embete | |||
| Far | Gyeongmun of Silla Heonan of Silla | ||
| Mor | Buin Jangssi | ||
| Nasjonalitet | Silla Taebong | ||
| Regjeringstid | 901 - 918 | ||
Gung Ye (født 869, død 24. juli 918) var konge i det kortvarige koreanske kongedømmet Taebong (senere Goguryeo eller Hugoguryeo) mellom 901 og 918 i perioden senere tre kongedømmer på Koreahalvøya.
Han var medlem av kongefamilien i kongedømmet Silla, men ble offer for en pågående maktkamp i kongefamilien mot slutten av 800-tallet.[1][2] Han ledet et opprør mot det upopulære Silla-styret, der kongefamilien stort sett brukte sin tid til intern maktkamp, heller enn å arbeide for sine undersåtter.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gung Ye var sønn av kong Heonan eller kong Gyeongmun. Hans fødsel skal ha funnet sted på den tradisjonelle helligdagen dano. En kongelig sannsiger fortalte imidlertid om et syn der et nyfødt barn ville føre til katastrofe for Silla, så kongen beordret spebarnet tatt av dage. Men da soldatene fór avsted til Gung Yes mors residens, kastet hun babyen fra annen etasje, og hennes tjenerinne som hadde skjult seg i buskene klarte å ta imot barnet. Knepet narret soldatene, men tjenestekvinnen hadde ved et uhell fått en finger inn i guttens øye, hvorved Gung Ye mistet ett øye. Hun klarte klarte å gjemme Gung Ye og sørget for hans oppvekst.[4] Da hun døde, ble Gung Ye buddhistmunk i buddhisttempelet Sedalsa (세달사).[2][3] Han sluttet seg senere til Yang Gils opprørsstyrke i 892.
Alternativ bakgrunnshistorie
[rediger | rediger kilde]Noen historikere presenterer en teori om at Gung Ye i virkeligheten var direkte etterkommer av Go Anseung, aom hadde vært hersker over Goguryeo-Guk, som hadde vært en mislykket forsøk på å gjenopplive staten Goguryeo. Nedtegnelser i Silla sier at Go Anseung ble gitt etternavnet til Sillas kongefamilie, «Kim». Dermed er det på en måte riktig at Gung Yes var en prins av Silla, men at Gung Ye var en sønn av kongen av Silla var ikke nødvendigvis riktig.[5]
Konge
[rediger | rediger kilde]Etter nesten 1000 år som sentralstyrt kongedømme var Silla blitt ustabilt. Gung Ye startet sitt eget opprør og absorberte etter hvert Wang Geons styrker i Songak, og i 898 etablerte han hovedstaden der. Han slo etter hvert Yang Gil og andre lokale ledere i det sentrale Korea og proklamerte seg selv som konge over det senere Goguryeo i 901.
Han byttet navn på riket til Majin i 904, og til Taebong i 911. Gung Ye flyttet hovedstaden til Cheolwon i 905. Taebong på sitt største omfattet et geografisk område som tilsvarer dagens Nord-Hwanghae og Sør-Hwanghae, Gyeonggi, Gangwon/Kangwon, Pyongyang, Nord-Chungcheong og de sørlige delene av Sør-Jeolla.
Senere proklamerte Gung Ye seg selv som Buddha og ble en riktig tyrann som dømte alle som gikk mot han til døden. Samtidige tolket det som om han var blitt grepet av forfølgelsesvanvidd. Blant de adskillige som han egenrådig dømte tul døden var hans egen kone, fru Gang. I 918 hadde fire av hans egne generaler fått nok, Hong Yu (홍유, 洪儒), Bae Hyeon-gyeong (배현경, 裵玄慶), Shin Sung-gyeom (신숭겸, 申崇謙) og Bok Ji-gyeom (복지겸, 卜智謙) tok makten i landet og innsatte Wang Geon som konge.[6] Like etter ble det nye kongedømmet Goryeo proklamert.
Gung Ye skal ha klart å unnslippe fra tempelet, men han ble drept kort tid etter av soldater eller av noen bønder som tok ham for å være en tyv.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Korea through the Ages Vol.1 p111
- ^ a b koreansk Gung Ye Arkivert 27. februar 2012 hos Wayback Machine. at The Academy of Korean Studies
- ^ a b koreansk Gung Ye Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine. at Encyclopedia of Korean Culture
- ^ 태봉의 궁예정권 ISBN 9788991510609
- ^ Seo Byeongguk (서병국), The History of Balhae Empire (발해제국사) p36, Seohaemunjib, Paju, 2005. ISBN 89-7483-242-9.
- ^ 궁예, 디지털한국학 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008.
- ^ Joanna Rurarz (2009). Historia Korei. Dialog. s. 145. ISBN 978-83-89899-28-6.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- The Academy of Korean Studies, Korea through the Ages Vol. 1, The Editor Publishing Co., Seoul, 2005. ISBN 89-7105-544-8