Grunnrute

En grunnrute er et kollektivtrafikkselskaps rutetilbud på hverdager utenom rushtidene, for eksempel «Det foreslås at man går over på 10 minutters grunnruter, som igjen vil gi 5-minutters avganger på store deler av nettet.».^[1] Når en snakker om en rutes avgangsfrekvens, f.eks. at «T-banen i Oslo har kvartersruter», gjelder dette vanligvis grunnruten. Betegnelsen brukes bare for stive ruter, altså ruter med regelmessige intervaller mellom avgangene. For andre ruter, som Vys togrute Oslo S–Trondheim^[2], er det meningsløst å snakke om grunnrute. Det samme gjelder for rene rushtidsruter.

Stive ruter ble først innført på lokalstrekninger med hyppige avganger, f.eks. trikkeruter. Slike rutetider er lette å huske. I en utredning om kjøretidsreduksjon på Bergensbanen fastslås således at «Stive ruter vil si avgang hver time til samme tid, for eksempel «ti på halv». Dette gir igjen et bedre og mer publikumsvennlig rutetilbud…»^[3] Mange ruteselskaper har innført stive ruter også på lengre strekninger. Det har også vært brukt i markedsføringen – og som navn på ekspressbussrutene i TIMEkspressen.

Stive ruter har visse ulemper, bl.a. at materiellet ikke alltid utnyttes optimalt. Noen ganger forsøker ruteselskapene å avbøte denne ulempen ved å øke (ofte doble) frekvensene i rushtidene. På enkeltsporede jernbanestrekninger kan stive ruter medføre økt kjøretid og forsinkelser i påvente av kryssende tog på stasjonene. I Norge gjelder dette f.eks. Dovrebanen Eidsvoll-Lillehammer, det meste av Vestfoldbanen, og det meste av Østfoldbanen sør for Moss.

Intervallene i grunnruten kan variere fra 90 sekunder – som er minsteavstanden mellom to tog på de tettest trafikkerte T-banelinjene – til to timer. Vys lokaltog i Oslo-området har grunnruter med 30 minutters intervaller på strekningen Stabekk–Ski og grunnruter med 15 minutters intervaller på strekningen Lillestrøm–Asker(-Spikkestad), og timesavganger mellom Asker og Kongsvinger.^[4] (Annethvert tog i pendelen Lillestrøm-Asker fortsetter til Spikkestad, så strekningen Asker-Spikkestad har 30 minutters grunnrute.) Enkelte lengre strekninger, som Oslo S–Halden og Skien–Oslo S–Gardermoen–Lillehammer, har grunnruter med timesavganger.^[2] I rushtidene har mange ruter flere avganger enn i grunnruten. Til gjengjeld har de vanligvis, iallfall på typiske pendlerstrekninger, færre i helgene (iallfall deler av dem), tidlig om morgenen (før morgenrushet) og sent på kvelden.

Der to eller flere ruter deler samme linje, økes vanligvis avgangsfrekvensen tilsvarende. Dette er vanlig i sentrale deler av større byer. I Norge gjelder dette særlig i og rundt Oslo, f.eks. Storgata, Stortingsgata og nedre del av Trondheimsveien for trikker og busser – og T-banens fellesstrekning Majorstuen–Tøyen. Det beste eksemplet på jernbanen i Norge er strekningen Lillestrøm - Oslo S - Nationaltheatret - Skøyen - Lysaker - Sandvika - Asker hvor linjedelingen gjør at disse knutepunktene betjenes av ti tog i timen i grunnrute.