Glassmenasjeriet

Glassmenasjeriet
orig. The Glass Menagerie
Tekst		Tennessee Williams
Språk		Engelsk
Tilblivelse		1944
Genre		Skuespill
Premiere(r)		1944
Annen informasjon
Utmerkelser		New York Drama Critics' Circle Award (1945)

Glassmenasjeriet (opprinnelig norsk stavemåte Glasmenageriet) er et skuespill av Tennessee Williams som ble satt opp første gang i 1944, og publisert i 1945. Stykket handler i stor grad om livsløgner og ødelagte illusjoner. Rollefiguren Tom Wingfield blir gjerne ansett som selvbiografisk, mens Laura Wingfield blir sett på som en skildring av Williams egen søster Rose og Amanda Wingfield av moren. Stykket ble Williams' store gjennombrudd som dramatiker.^[1][2] I 1945 vant det en New York Drama Critics' Circle Award .^[3]

Stykket starter med at Tom holder en fortale der han forteller publikum at stykket er basert på hans erindring om hans mor Amanda og søsteren Laura. Fordi stykket bare er basert på hans egen hukommelse, advarer Tom publikum om at stykket de ser kanskje ikke er nøyaktig det som skjedde. Amanda Wingfield bor i en shabby leilighet i St. Louis sammen med sønnen Tom, som er i begynnelsen av tjueårene, og Toms litt eldre søster, Laura. Amanda bekymrer seg for hvordan det skal gå med Laura, som er sykelig etter å ha hatt pleuritt. Tom arbeider på et lager, og gjør sitt beste for å forsørge familien selv om han vantrives i jobben.^[2] Han bruker mye av fritiden på å gå på kino - eller så sier han - til alle døgnets tider.

Amanda er besatt av å finne en frier (eller, som hun uttrykker det, en "gentleman caller") for sin datter Laura, som ikke klarte å gjennomføre verken videregående skole eller et påfølgende sekretærkurs, og bruker mye av tiden sin på å polere og arrangere samlingen av små glassdyr. Presset av moren sin for å hjelpe med å finne en mulig frier til Laura, inviterer Tom arbeidskameraten Jim hjem til middag. Laura oppdager at Jim er gutten hun ble tiltrukket av på videregående skole, og ofte har tenkt på siden.

I begynnelsen er Laura så overveldet av sjenanse at hun ikke klarer å bli med de andre på middag, og hun påstår først at hun er for syk til middagen. Etter middagen blir imidlertid Jim og Laura sittende alene sammen i stua på grunn av problemer med elektrisiteten. Det er Tom som ikke har betalt den siste strømregningen. Dette antyder ovenfor publikum at han har beholdt pengene selv i steden for å betale familiens regninger, og har planer om å flytte hjemmefra.

Etter hvert som kvelden skrider frem, kjenner Jim igjen Lauras følelse av utilstrekkelighet og oppfordrer henne til å tenke bedre om seg selv. Han og Laura begynner å danse, og Jim velter ved et uhell en glassenhjørning i gulvet. Jim komplimenterer deretter Laura, og kysser henne. Men Jim forteller Laura at han er forlovet, og skal gifte seg, ber Laura ham ta den ødelagte enhjørningen som en gave, og deretter går han sin vei. Når Amanda får vite at Jim skal gifte seg, vender hun sin raseri mot Tom og slår ham ned – selv om Tom ikke visste at Jim var forlovet. Det er mulig at Jim bare fant på historien om forlovelsen, fordi han ikke var interessert i Laura.

• Amanda Wingfield, moren
• Laura Wingfield, datteren
• Tom Wingfield, sønnen
• Jim O'Connor, sønnens arbeidskamerat
• (Mr. Wingfield, faren; vises bare som et stort portrett)

• 1954: Trøndelag Teater, i regi av Hjalmar Fries^[4]
• 1957/1958: Riksteatret, i regi av Knut Thomassen^[5]
• 2017 Trøndelag Teater - Studioscenen, med Anne Krigsvoll, Jon Lockert Rohde, Ragne Grande og Vetle Bergan.^[6]
• 2017 Rogaland Teater - Teaterhallen, med Mette Arnstad, Svein Solenes, Ingrid Rusten og Hadle Lavold Reisæter.^[7]
• 2012 Hålogaland Teater - Scene Øst, med Bernt Bjørn, Guri Johnson, Julia Bache-Wiig, og Marius Lien. ^[8]

I 1950 var det premiere på en amerikansk film basert på stykket, med Jane Wyman i rollen som Laura og Kirk Douglas i rollen som Tom.^[9]