Gens de couleur libres

Gens de couleur libres (fransk: 'De fri fargede mennesker') eller på spansk gente de color libre, var hva man kalte klassen av fri fargede av blandet afrikansk og europeisk opphav i fransk- og spanskspråklige amerikanske områder i slaveritiden.

Frigitte svarte av fullstendig afrikansk opphav ble ikke inkludert i betegnelsen, selv om både de og Gens de couleur libres inngikk i det bredere klassifiseringsuttrykket affranchi. Også i de engelskspråklige tretten kolonier satte man på tilsvarende måte et visst skille mellom fri fargede, som ble kalt «Free People of Colour» og en frigitt person av helt afrikansk opphav, som i stedet ble kalt for «Free Negro».

Uttrykket var medt benyttet i det franske Vestindien og i Louisiana (særlig i New Orleans), der en stor klasse av dette slag stammet fra det berømte plaçagesystemet.

Dette uttrykk, likesom plaçagesystemet, gikk ut av aktiv bruk etter avskaffelsen av slaveriet og er dermed språkbruk spesifikk for slavetiden.

I Vestindia kom systematiseringen og radikaliseringen av bruken av nyanser til uttrykk i menighetsbøkene etter Syvårskrigen (1756-1763). Følgende begreper ble brukt i menighetsregistre og deretter i sivilstandsregistre i henhold til de forskjellige gradene av såkalt «métissage»:^[1][2][3]:

• Zabeau Bellanton
• Chevalier de Saint-Georges
• Marie Laveau
• Mary Seacole
• Thomas Alexandre Dumas

• Sister Dorothea Olga McCants, translation of Rodolphe Lucien Desdunes, Nos Hommes et Notre Histoire
• John Blassingame, Black New Orleans, 1860–1880 (Chicago, 1973)
• New Orleans Architecture: The Creole Faubourgs (Gretna, 1984), Sally Kittredge Evans