Gezira-prosjektet

Gezira-prosjektet (arabisk: مشروع الجزيرة‎) er et av verdens største prosjekter for kunstig vanning, og en av verdens største farmer under én ledelse^[1]. Det er lokalisert i den sudanske delstaten Al Jazirah, sørøst for samløpet av Den hvite og Den blå Nil ved hovedstaden Khartoum. Gezira-prosjektet ble startet av britene på den tiden da området var en del av Anglo-egyptisk Sudan, med vann distribuert fra Sennardemningen i Den blå Nil gjennom et nettverk av kanaler og grøfter til farmer som ligger mellom de to elvene.

Gezira (som betyr «øy») er spesielt egnet til vanning fordi jorden skråner vekk fra Den blå Nil. Vannet løper derfor naturlig gjennom vanningskanalene ved hjelp av tyngdekraften. Jorden har et høyt innhold av leire, som reduserer jordtap ved avrenning.

Reginald Wingate, den britiske guvernør-generalen i Sudan, rådet opprinnelig bøndene å dyrke hvete, men dette ble oppgitt da de koloniale myndighetene mente at det var behov for avlinger som ga høyere inntekter. Da det ble oppdaget at den egyptiske typen langfibret bomull kunne dyrkes, ble dette sett på som et bedre valg, da det også ville gi et råmateriale til den britiske tekstilindustrien^[2]. Bomull ble først dyrket i området i 1904. Etter mange forsøk med vanning ble 24 km² dyrket i 1914.

Etter den minste nilflommen på 200 år ble Sennardemningen bygget på Den blå Nil som et vannreservoar for Gezira. Denne dammen ble ferdigstilt i 1925 og er ca. 3 kilometer bred. Gezira-prosjektet ble i utgangspunktet finansiert av Sudan Plantations Syndicate i London, og senere kom den britiske regjeringen med garantier om kapital for å utvikle den. Sudan Gezira Board overtok prosjektet fra privat virksomhet i 1950.

Bønder samarbeidet med den sudanesiske regjeringen og Gezira-styret om utviklingen. Dette nettverket av kanaler og grøfter ble 4 300 kilometer langt, og ved utvidelsen på 1960-tallet av Manaqil på vestsiden av Gezira-prosjektet, dekket det irrigerte området i 2008 8 800 km², omtrent halvparten av landets totale irrigerte jordbruksområder.

Den viktigste avlingen i denne regionen er fortsatt bomull. Området blir dyrket av 102 000 bønder som leier jorden av de sudanske myndighetene. Arealet som hver enkelt bonde kan dyrke er på ca. 8 hektar^[3]. Siden 1980-tallet har prosjektet produsert langt under sitt potensial. Vannet fra Den blå Nil kommer med store mengder slam, som tetter igjen vanningskanaler. Bøndene i området betaler høye inntakskosnader, og myndighetene har vist manglende evne til å fastsette en pris for avlingen. Dette har skapt usikkerhet, og bøndene har måttet kutte i produksjonen. Situasjonen har ført til at over halvparten av de hjemløse i Khartoum nå kommer fra Gezira^[4].

• (en) Gezira Scheme – galleri av bilder, video eller lyd på Commons