[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Geunchogo av Baekje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geunchogo av Baekje
Hangul: 근초고왕 · Hanja: 近肖古王
RR: Geunchogo-wang
MR: Kǔnch'ogo-wang
Konge av Baekje
Født324Rediger på Wikidata
Død375Rediger på Wikidata
FarBiryu
BarnGeungusu
Regjeringstid346 - 375

Geunchogo av Baekje (født ?, død 375) var 13. konge i det koreanske kongedømmet Baekje.[1] Under Geunchogo var Baekje på høyden av sin makt og innflytelse.

Geunchogo var andre sønn av den 11. kong Biryu og ble konge da hans forgjenger Gye døde. Hans regjeringstid sees på som en permanent overgang fra en grein av kongefamilien til en annen grein, fra etterkommerne etter Chogo (femte konge) til etterkommerne av den åttende kong Goi, og gjorde slutt på vekslingen mellom de to kongelinjene.

Kongemakta

[rediger | rediger kilde]

Geunchogo startet raskt med å konsolidere og styrke kongemakta. Han reduserte makta til aristokratiet og etablerte et system med lokale myndigheter med regionale ledere utnevnt av hoffet. Han giftet seg med en kvinne fra Jin-klanen, et eksempel som hans etterfølgere skulle gjenta og flyttet hovedstaden til Hansan, sørøst for dagens Seoul.

Ekspansjon

[rediger | rediger kilde]
Baekje på sitt største i år 375.

Geunchogo sørget for at Baekje nådde sitt territorielle klimaks, og sin maksimale innflytelse. Han annekterte de gjenværende stammene i Mahanføderasjonen i 369, og fikk dermed kontroll over hele regionen som i dag er kjent som Jeolla. Senere erobret han også Gayastatene vest for Nakdongelva.

I 369 ble Baekje invadert av nabostaten Goguryeo fra nord, men gjennomførte et motangrep i det som er kjent som slaget om Chiyang. I 371 erobret den 30 000 mann store Baekjehæren under ledelse av kronprins Geungusu Pyongyangfestningen og drepte Gogugwon av Goguryeo.

Mot slutten av erobringene kontrollerte Baekje det meste av Koreahalvøya, inkludert Gyeonggi, Chungcheong og Jeolla samt deler av Gangwon og Hwanghaeprovinsene.

Utenlandske relasjoner

[rediger | rediger kilde]

I 366 allierte Geunchogo seg med Silla. Han importerte kinesisk kultur og kunnskap fra Jin-dynastiet. Både koreanske og kinesiske kilder forteller at den første diplomatiske kontakten mellom Baekje og Kina fant sted i 372, etter at Geunchogo hadde sendt en delegasjon til Jins hoff. Samme år sendte Jin en delegasjon som gav kongen tittelen «Generalen som stabiliserte Østen og generaladministratoren av Lelang» (진동장군 영낙랑태수, 鎭東將軍領樂浪太守).

Under Geunchogo startet og ledet Baekje handel med Kina, på Koreahalvøya og med Japan, kjent som trekanthandel. Tradisjonelt var det kinesiske keisere som dominerte handelen, men etter at Kina mistet kontrollen over Lelang, kom nordre Kina under kontroll av fremmede som Xiongnu, Xianbei og Qiang, alle uerfarne med handel til sjøs. Baekje etablerte kommanderier i Liaoxi i Kina og utvidet til Kyūshū i Japan, og ble etter hvert det sentrale handelssenteret i Øst-Asia.[2]

Baekje selv eksporterte sin kultur til sine alliansepartnere. Bevis på vennskapelige forbindelser mellom Baekje og Japan er det sjubladete sverd som Geunchogo gav til Yamatomonarken. Geunchogo sendte Wang In og Ajikgi til Japan for å spre kunnskap om Baekjekulturen, konfucianismen, og kinesiske tegn.

Geunchogo oppfordret til kultur. Etter hvert som Baekje okkuperte Daebang ble mange kinesiske lærde invitert til kongehoffet. Fra disse fikk Baekje innsikt i kinesisk kultur, i tillegg til kulturimporten fra Jin-dynastiet.

Under Geunchogo ble «Baekjes historie», Seogi (서기, 書記) skrevet av Go Heung (고흥, 高興). Formålet med den var ikke bare å bevare hstorien, men også å rettferdiggjøre kongen og kongefamiliens regjeringstid og å vise kongedømmets makt. Boka har ikke overlevd.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz. Book Two, s. 120. Silk Pagoda (2006). ISBN 1-59654-348-5
  2. ^ http://kdaq.empas.com/koreandb/history/kpeople/person_view.html?n=9587&in=29204#his http://100.naver.com/100.nhn?docid=26587[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]