Gobeleng
Gobeleng (også skrevet gobelin på riksmål[1]) er et vevd veggteppe eller møbelstoff med innvevde farger og figurer.[2] Det var opprinnelig betegnelsen på vevnader fra en fabrikk i kvarteret Les Gobelins i Paris, som fikk navn etter fargerfamilien Gobelin som eide tomten til den første fabrikken, som startet 1662.[3] Teknikken ble utviklet i Frankrike på midten av 1600-tallet, og førte til en omfattende industriell framstilling av tekstile kopier etter kartonger av datidens kjente store kunstnere. I dag brukes navnet om alle billedtekstiler som bruker denne teknikken, uavhengig av opphavssted.
Jean-Baptiste Colbert satte det hele i gang, da han kjøpte lokalene og tomten omkring i 1662, på vegne av kong Ludvig XIV. Mye av den tidlige produksjonen dreide seg om møbeltekstiler. Starten på den kunstneriske utviklingen sto hoffmaleren Charles Le Brun for. Fra 1667 ble fabrikkene oppnevnt til kongelig manufaktur. På grunn av pengeproblemer, ble fabrikken stengt i 1694, men gjenåpnet i liten skala 1697 for å levere til de kongelige bygninger. Lønnsomheten var på den tid noe laber. Produksjonen ble nokså variabel, og det så nesten ut til å bli full stopp tidlig på 1700-tallet.
En snuoperasjon ble løsningen. En av kongens finanssekretærer, Louis Fagon fikk oppdraget med å organisere prosjektet. Han hadde nettopp fått to av sine hus dekorert av maleren Jean-Baptiste Oudry, og overtalte ham til å ta på seg oppgaven. Oudry og hans partner Besnier satte i gang i 1734. Snuoperasjonen ble svært vellykket og lønnsom for alle parter, og Oudry ble inspektør og kartongleverandør til alle de franske fabrikkene. Det meste av hans arbeidskapasitet i 1730-årene ble bundet opp til dette.
Den franske revolusjonen satte en stopper for videre drift, inntil slekten Bourbon satte den i gang igjen omkring 1830. Produksjonen ble da utvidet til også å omfatte golvtepper. Under kommunardopprøret ble bygningen delvis nedbrent. Produksjonen er per i dag begrenset til leveranser til offentlige bygg.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Se Lacordaire, Notice historique sur les Manufactures impériales de tapisseries des Gobelins et de tapis de la Savonnerie, précédée du catalogue des tapisseries qui y sont exposées (Paris, 1853); Genspach, Répertoire détaillé des tapisseries exécutées aux Gobelins, 1662–1892 (Paris, 1893); Jules Guiffrey, Histoire de la tapisserie en France (Paris, 1878–1885). The last two authors were directors of the factory.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «gobeleng». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 22. februar 2019.
- ^ Simonsen, Dag Finn (1999). Godt språk i lærebøker : rettleiing i lærebokarbeid. Oslo: Norsk språkråd. s. 65. ISBN 82 990559 7 0.
- ^ Koppen, Maria Brekke (1978). Innføring i billedvev. Oslo: Universitetsforlaget. s. 64-65. ISBN 82 00 25988 9.