[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Brevgiro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brevgiro er en papirbasert måte å betale giroer med, hvor man sender giroene med posten. Brevgiro er en tjeneste som tilbys av Nets, og som videreformidles av de fleste norske banker.[1]

I dag utføres nok de fleste regningsbetalingene som elektroniske gireringer, gjerne i form av AvtaleGiro eller e-Faktura, som betjenes via bankenes digitale betalingsløsninger, men det finnes mennesker som av preferanse- eller andre grunner ikke kan (eller vil) anvende de elektroniske løsningene. Disse får da med denne løsningen likevel utført sine betalinger på en praktisk, om enn litt mer tungvint måte enn den de fleste nok bruker.

I 2012 opplevde man en økning i avtaler om brevgiro, noe man mener kan skyldes at flere banker avviklet et antall filialer eller adgangen til manuell regningsbetaling via skranke.[trenger referanse]

Antallet fysiske bankkontorer per 100 000 innbyggere er p.t 5,51 kontorer.[2]

Hvordan fungerer Brevgiro?

[rediger | rediger kilde]

Typisk vil man etter inngåelse av en brevgiro-avtale få tilsendt egne forhåndstrykte konvolutter, samt følgesedler som man må fylle ut, signere og legge ved de utfylte og signerte giroene. Ofte vil sånne følgesedler være serielt nummererte; i så fall må man følge nummereringen, da den gjerne brukes som en kontrollmulighet for å forhindre mulig svindel eller tyveri. Man vil i sammenheng med avtaleinngåelsen også måtte skrive den aktuelle signaturen på et spesielt skjema (eller en dertil egnet dataskjerm), slik at systemet kan foreta signaturkontroll som en del av prosedyren ved ekspedering av giroene, for å gjøre det vanskeligere for ev. kriminelle.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «brevgiro». Forside. Besøkt 9. november 2020. 
  2. ^ «Norway: commercial bank branches per 100,000 adults 2010-2017». Statista (på engelsk). Besøkt 9. november 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata