Bretislav I av Böhmen

Bretislav I av Böhmen
Født		1000-årene Praha
Død		10. jan. 1055[1] Chrudim[2]
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Hertug av Böhmen (1035–1055)
Ektefelle		Judith av Schweinfurt
Far		Oldrich av Böhmen
Mor		Božena von Böhmen
Barn		Vratislav II av Böhmen Jaromír Spytihnev II av Böhmen[3] Konrad I av Böhmen[3] Otto I av Olomouc[3]
Gravlagt		St. Vitus-katedralen
Våpenskjold
Bretislav I av Böhmen på Commons

Bretislav I (født ca. 1005, død 10. januar 1055), kalt den böhmerske Akilles, var hertug av Böhmen fra 1035.

Bretislav var sønn av hertug Oldrich og hans kone Božena. I 1019 bortførte han sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt, datter av margreven Henrik av Nordgau.

I 1029, mens faren fortsatt var i live gjenerobret han Mähren fra Polen. I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan. I 1034 hjalp han faren med å ta tilbake makten fra sin bror Jaromir.

I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz. I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznań og plyndret Gniezno, der han tok relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert Wrocław. I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren.

I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser fram en fred mellom Bretislav og polakkene. I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Přemyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger.

Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn. Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II. Mähren ble delt mellom hans yngre sønner; Vratislav fikk Olomouc, Konrad fikk Znojmo og Otto fikk Brno. Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha.