Brunt

Brunt er en mellomting mellom gult og svart, det vil si en oransje-, rød- eller rosa-aktig farge av lav fargeintensitet. De brune fargenyansene kalles gjerne jordfarger og omfatter varme, gule og røde fargetoner.

Brunt er en blandingsfarge og finnes ikke i det naturlige fargespekteret. En kan lage brun maling ved for eksempel å blande rødt og grønt eller gult, rødt og oransje med svart. Hvis en tilsetter hvitt til brunt, kalles pastellfargen som da oppstår, gjerne beige.

Ordet «brunt» stammer fra det norrøne brúnn som er beslektet med både bjørn og brenne og betyr «fargen som oppstår når noe blir brent». Ordet er spredt videre til det tyske braun og det engelske brown der det eldste skriftlige belegget er fra år 1000. Adjektivet og fargenavnet har siden dannet verbet «å brune», for eksempel om å steike mat til den blir brun.

De fleste menneskene har en hudfarge som er en sjattering av brunt. Likevel har man sjeldent kalt folkegrupper brune, men isteden røde, hvite, gule og svarte, der de tre siste gruppene tradisjonelt har tilhørt henholdsvis den såkalte kaukasoide rase, den mongoloide rase og den negroide rase.

Brun hud er et skjønnhetsideal og tegn på sunnhet i det meste av den vestlige kulturen, og mange soler seg eller bruker bruningskremer. Andre, medregnet mange av dem som er brune naturlig, for eksempel i Kina og Japan, prøver derimot å gjøre seg mindre brune ved å unngå solskinn eller ved hjelp av blekende hudprodukter. Tidligere, for eksempel i Europa på 1600-, 1700- og 1800-tallet, viste dessuten bleik hud at personen var rik nok til å slippe kroppsarbeid ute i sola, og lys hud ble sett på som noe fornemt og fint.

Brun er en vanlig hårfarge, særlig i middelhavslandene og Latin-Amerika. Fargen henger ofte sammen med brune øyne. En kvinne med brunt hår kan kalles brunette, men det er ingen tilsvarende betegnelse for brunhårede menn.

Brunt har ikke hatt noen viktig plass i symbolikken og fargepsykologien fordi disse fagområdene først og fremst har vært opptatt av de rene fargene (dvs. primær- og sekundærfargene som har sin plass i fargespekteret). I politikken har imidlertid brunt i uttrykk som «brune ideologier» og «brunskjorter» blitt et symbol for fascistiske og nazistiske ideologier. Bruken stammer fra de tyske nazistene som før andre verdenskrig kledte seg i karakteristiske brune uniformsskjorter, for eksempel til forskjell fra de italienske, fascistiske svartskjortene, de «røde» kommunistene og de russiske hvitegardistene. Brune bevegelser blir i dag brukt som en nedsettende betegnelse, men nazistene kalte seg selv «de brune bataljoner» («die braunen Bataillonen») i den populære kampsangen Horst Wessel Lied fra omkring 1930. Det tyske nazistpartiet NSDAPs rikshovedkvarter i München ble kalt Det brune hus.

Betegnelser som brun kafé og liknende er folkelige ord på et enkelt og ujålete serveringssted med mørkt interiør og brune retter som kjøttkaker, øl og kaffe. Brunevarer er en eldre samlebetegnelse på elektriske lydanlegg, radio- og fjernsynsapparater til salgs i elektriske forretninger, i motsetning til hvitevarer som kjøleskap, frysebokser, komfyrer og andre kjøkkenapparater.

• Beige
• Kahki
• Oker
• Sepia
• Sienna (fargepigment, rå og brent)
• Umbra (fargepigment, rå og brent)
• Engelsk rød

• Brunalge
• Brunbjørn
• Brun dverg
• Brunkull
• Brunost
• Brunrot
• Brunskjorte
• Brunt sukker
• Brun kardemomme
• Brun saus
• Brunhyene
• Brunnakke
• Brunrotte
• Brunsanger
• Brunsisik
• Brunskogsnegl
• Bruntrost

• (en) Brown – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Søk på ordet «brun» i norske ordbøker: Søk etter brun i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Adjektivet «brun» forklart i Ordbog over det danske sprog