Brukerdiskusjon:Frode Inge Helland

Jeg har begynt på en side Studentoppgaver på Wikipedia, men den er foreløpig sørgelig liten. Om du har innspill så er det fint! — Jeblad 13. sep 2008 kl. 18:32 (CEST)

Hehehehehehe...! — Jeblad 27. sep 2008 kl. 17:45 (CEST)

Hei Frode Inge. Da jeg kikket litt på bildene i kategorien Lighthouses in Norway på Commons kom jeg over noen bilder du har tatt som jeg stusset litt over. Dvs bildene var flotte de, men det stod at de var av Utsira fyr, mens jeg er ganske sikker på at det er Lista fyr. Frokor 7. okt 2008 kl. 23:14 (CEST)

Du har helt sikkert rett. Jeg tok en mengde bilder på turen og har sikkert surret i notatene. Er glad om du retter det for meg.Frode Inge Helland 14. okt 2008 kl. 19:58 (CEST)

Hei, gidder du å godkjenne dette nye slektstreet før jeg bytter det ut på Felemakerslekten Helland ? Nytt slektstre Felemakerslekten Helland — Kagee 14. okt 2008 kl. 23:09 (CEST) Ser fint ut. Er i Bergen og har lite muligheter for å sjekke at det er helt riktig, men skulle der være feil, kan det rettes etter hvert. Bare sett i gang. Frode Inge Helland 17. okt 2008 kl. 17:14 (CEST)

Hei, du har jo lagt ut et bilde fra Fjell festning av kanonen - du har ikke tilfeldigvis, i dine arkiver, andre bilder fra området? Kanskje jeg har spurt deg før, men jeg fant ikke igjen diskusjonen/kommentarene i diskusjonsarkivet. Sindre Skrede 14. jan 2009 kl. 17:09 (CET)

Jeg har et nærbilde av kanonens sydside, men det er dominert av russ som sitter foran den, så bildet er intetsigende og har bare interesse for de avbildete.Frode Inge Helland 17. jan 2009 kl. 18:56 (CET)

Da så - lov å prøve =) Sindre Skrede 17. jan 2009 kl. 19:39 (CET)

Hei. Se på Sang i Norge, Talsmann, Matematikkleksikon, Blåmann, Kystfolket, Statistisk årbok, Varsleren, Norske Folkeeventyr, Litteraturvitenskapelig leksikon, Medmenneske, Mysterier, Metoden, Landstrykere, Våren, Skammen og Selvbeherskelse. Her er det visst mange bøker som har lagt beslag på oppslagsordet. Mens Vannmann, Maskineri, Glitter, Kontakt og Øyeblikk er musikkalbum. Dette kan ikke være bra for byggingen av Wikipedias omdømme? Har du noen råd? Mvh MHaugen 21. okt 2009 kl. 20:13 (CEST)

Dette gjør jo bare saken verre. Det viser jo bare hvor uheldig det er å bruke et leksikon til bokomtaler. Hva med kildekritikk når subjektet blir sin egen kilde?

Bokomtalene bør ikke stå som egne artikler, men i artikler om forfatteren. Frode Inge Helland 21. okt 2009 kl. 20:15 (CEST)

Jeg er forsåvidt enig i at vi har en del uviktige bokartikler som bare er et visittkort for initiativrike nålevende forfattere. Men mener du også at En midtsommernattsdrøm skal flettes inn i artikkelen om William Shakespeare, Juvikfolke i artikkelen om Olav Duun og Dansen gjenom skuggeheimen i artikkelen om Kristofer Uppdal? Hvis ikke, hvor skal grensen gå? Det er jo det som har vært problemet tidligere, at det er vanskelig å finne objektive kriterier som kan håndheves konsekvent.

Men poenget mitt var vel fra starten av mest retorisk: WP har tydeligvis presedens for at vanlige ord blir brukt som titler på bøker, filmer og musikkalbum , enten vi liker det eller ei - og våre lesere ser ut til å håndtere det. Artikkelen om Skammen er, etter min vurdering, et greit eksempel på hvordan man kan løse se-henvisninger. Enig? Mvh MHaugen 21. okt 2009 kl. 20:40 (CEST)

FIH sier «Hva med kildekritikk når subjektet blir sin egen kilde?» Om en bokomtale inneholder bare referanser til selve boken er jeg helt enig i at dette ikke hører hjemme hos oss. Selv har jeg f.eks. opprettet Verdens sande tilstand og Hold hodet kaldt : sannheter og skrøner i klimadebatten. For meg virker det ikke passende å inkludere denne i artikkelen om forfatteren Bjørn Lomborg? Hva vinner vi på å samle alt i en megaartikkel? Når det gjelder bruk av generiske navn er jeg helt enig med FIH at ubetydelige verk ikke bør oppta generiske navn som man kan forvente dekker mye bredere og andre ting. Men da er det bare å flytte artikkelen til en en annen side (typisk generisk navn (spesifisering) og så opprette enten en pekerside på generisk navn eller innhold som er mer passende til generisk navn og så flytter man pekersiden til generisk navn (andre betydninger)). Det sistnevnte har vært praksis både her og på en-wiki siden jeg begynte å skrive her. nsaa (disk) 22. okt 2009 kl. 19:36 (CEST)

Ja, jeg mener bestemt at disse bokartiklene skal legges inn der de hører hjemme: Under artikkel om forfatteren. Det at dette ukritisk har sklidd langt avsted bør ikke være en begrunnelse for å fortsette. Pekersider er en lappeløsning i vanskelige tilfeller. Det er ingen grunn til å skape flere av disse tilfellene. Et eksempel er når leksikonverdige forfattere har samme navn. Men når boktitler fører til slikt, påføres Wikipedia et strukturelt problem som kunne vært unngått. Generiske navnerom skal ikke okkuperes av produkter, firma og annet.
Jeg sitter her med en rekke arkitekturleksikon. Det danske "Arkitekturleksikon" av Jens Fleischer og som selges i Norge er ett av dem (Gunnarsjaas er farlig nær et engelsk jeg har).
En rekke norske verk har innhold og oppbygning som ligger farlig nær det leksikale. Når en bibliotekar hevder at Gunnarsjaas er det eneste, så er dette en bastant, ikke-referansebelagt påstand som i beste tilfelle hører inn under original forskning og som sådan ikke hører hjeme i Wikipedia.
Frode Inge Helland 21. okt 2009 kl. 21:37 (CEST)

Nå blir jeg litt forundret, og spør av oppriktig nysgjerrighet: Mener du at no:wp skal være det eneste norskspråklige leksikonet som ikke har en separat artikkel om f.eks. Peer Gynt? Mener du da også tilsvarende at omtale av alle byggverk med kjent arkitekt skal flettes inn i artikkelen om vedkommende arkitekt, og at alle billedkunstverk skal flettes inn artikkelen om kunstneren? (Såret engel til Hugo Simberg, Skolen i Athen til Rafael, Villa Busk til Sverre Fehn osv). MHaugen 21. okt 2009 kl. 22:04 (CEST)

Det blir noen lange artikler i så fall. Jeg trodde ellers verten vår hadde sansen for kortere artikler ... ? — the Sidhekin (d) 21. okt 2009 kl. 22:08 (CEST)

Som hovedregel holder jeg på det jeg skrev ovenfor. Det betyr ikke at helt sentrale verk i verdenslitteraturen ikke kan få egne artikler. Det omtalte leksikonet er ikke et slikt verk og stenger for mange og bedre. At det er norsk er ingen grunn til å gi det egen artikkel. Norsk Wikiperdia skal ikke primært beskjeftige seg med lokale forhold. Er det ikke litt ute av proporsjoner når du kommer dundrende med En midtsommernattsdrøm og Peer Gynt? Synes du virkelig at Gunnarsjaas bok - der er mange andre minst like bra - hører hjemme i denne klassen?
Det vil alltid være grenseoppganger som er vanskelige. Men å omtale en bok under et hovednavnerom undergraver Wikipedias anvendelighet og anseelse. Ingen som slår opp på Arkitekturleksikon forventer å havne i en bokomtale - kanskje med unnatak av forfatteren.
Kommentaren om artiklenes lengde anser jeg som en spøkefull bemerkning. Men nå lagt frem mitt syn. Jeg avslutter her. Så får dere heller fortsette med bokanmeldelser og kanonartikler. Det er flere enn meg som synes dette er ganske håpløst.Frode Inge Helland 21. okt 2009 kl. 22:24 (CEST)

Siden sommeren har du bare skrevet på wikipedia noen få ganger, og to av disse har du brukt på å karakterisere artikler om kunst- og arkitekturrelaterte emner som hhv «verdiløst» og «skadelig for wikipedias omdømme». Det er flere millioner mennesker som leser norsk, og slik sett kan ha en mening om hvordan no:wp redigeres. Vi kan ikke regne med at alle er enige i den redigeringspraksis wikipedia følger, så dine vurderinger er vel egentlig til å leve med, de også. At du i tillegg bruker det retoriske virkemiddelet «det er flere enn meg som mener at...» får så være. Takk for visitten. Mvh MHaugen 21. okt 2009 kl. 23:05 (CEST)

Jeg har sagt fra hva jeg mener. Det får greie seg.Frode Inge Helland 21. okt 2009 kl. 23:51 (CEST)

Hei! Wikimedia Norge arrangerer juleavslutning med julemiddag fredag 14.desember klokken 1700, sammen med Norsk Kulturråd. Arrangementet vil finne sted i andre etasje på Gamle rådhus i Oslo, og foruten juletallerken og hyggelig samvær vil vi også få høre korte faglige innlegg. Dessuten vil vi premiere vinner/e av den norske delen av fotokonkurransen Wiki Loves Monuments.
Arrangementet er åpent for Norsk Kulturråd, medlemmer av Wikimedia Norge, og wikipedianere med registrert brukerkonto. Medlemmer av Wikimedia Norge får arrangementet og julemiddag gratis, mens ikke-medlemmer betaler en egenandel på kroner 200. Man betaler for egen drikke. Alle deltakere må være påmeldt.
Påmelding skjer innen utgangen av 10.desember ved å sende meg ditt fulle navn på mail til erlend@wikimedia.no. Skriv om du ønsker pinnekjøtt eller lutefisk.
Velkommen!
Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 3. des 2012 kl. 20:48 (CET)

Hei! Jeg har holdt ett øye med en diskusjon om stubben «Knubbkonstruksjon» som dukket opp på Wikipedia 6.juni. Stubben kommer nok til å forsvinne igjen ganske raskt, siden ingen (foreløpig) har fakta eller referanser å tilføre. Jeg har derfor tatt kopi av stubbens diskusjonsside, i tilfelle denne kunne bli av interesse. Kanskje gjør du det selv også, dersom du finner at mitt nye innspill har noe som helst relevans.

Jeg har selv hjulpet til med en slags laftemetode som jeg ikke kjenner betegnelsen på. Bakgrunnen var at min far på 60-tallet fikk kjøpt «en etasje laftetømmer» fra en gammel skolebygning vest i Telemark, for å gjenbruke tømmeret til hyttebygging. Min far hadde alle de grunnleggende kunnskaper om snekring og tømring, men trengte råd om hvordan han skulle avslutte gavlveggen under mønet, siden han manglet tømmer til det. Han fikk råd fra en gammel tømrer om at han om nødvendig kunne ofre det nederste omfaret av laftetømmeret, og bruke det - hytta behøvde jo likevel ikke en takhøyde på 2,60 fra yttervegg. Eller - han kunne spørre om han kunne få en haug med vraktømmer som lå igjen fra den gamle skolen, og benytte de beste stykkene til å lage denne biten. Med alle mulige forbehold for hva som ble sagt den gang da, for 44 år siden, tror jeg han kalte det plugglafting. Dette ble ihvertfall fremgangsmåten : - Tømmer i stumper og stykker ned til ca halvannen meters lengde ble tilpasset slik at bitene var av samme høyde. Så ble endene lett skråskåret, så de på en måte låste hverandre. Illustrasjonen nedenfor må sees som stokker og biter sett ovenfra:

________________________________________________________________ _ _ _ _ _ _
 \                           \                                \
  |    O              O       |     O                   O     |    O
 /                           /                                /
________________________________________________________________ _ _ _ _ _ _ 

Støttet av noen lekter som var loddet opp på forhånd, ble så disse stykkene skjøtt sammen til passende lengder. Ved hjelp av en navar ble det så laget to hull tvers igjennom hver eneste bit - og godt ned i det underliggende omfar av stokker. Deretter ble disse tømmerbitene festet til hverandre ved at plugger, laget av stammer av frisk, nyfelt og nybarket smågran ble drevet ned i hullene. Husker forresten at disse pluggene ble kalt døvlinger.

Veggene ble solide nok til å bære en tung mønsås-bjelke, selv om tilpasningene ikke ble «pene nok»; min far valgte etter avsluttet arbeid å kle denne biten av hytta med stående panel.

At jeg ikke nevnte dette i min første kommentar, skyldes at jeg ikke har noen byggteknisk kompetanse, og visste at det fantes folk med bedre kunnskaper enn meg der ute. Og dessuten, at jeg først i ettertid la vekt på de første ordene fra opphavsmannen til stubben : «Knubb er en eldre variant av massivtrekonstruksjon. Billigere enn lafting da man brukte dårligere tømmer?».

Mvh TorSch (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 12:43 (CEST)

Hei ! Jeg håper å se deg på årets Wikipedia Academy som arrangeres lørdag 14. desember på Arkitekturmuseet i Oslo. Styret har forespurt mange enkeltpersoner om programønsker, og forespurt hele nettsamfunnet gjennom innlegg på ting og torg. Vi har utfra dette lagt opp til et variert program med mange tema som forhåpentlig treffer wikipedianere. Vi skal se nærmere på, og diskutere, Wikidata, Visual Editor, botproduksjon, bruk av frie kartdata, kultursamarbeidet, wikipedianere som er utplassert i institusjoner, og vi skal få en presentasjon av den mye omtalte artikkelen om The decline of Wikipedia. Blant mange spennende foredragsholdere har vi hentet flere fra interne Wikipedia-rekker, men også eksterne foredragsholdere som vil rette sine blikk på Wikipedia utenfra. Det blir premiering av Årets wikipedianer og av vinnerne i Wiki Loves Monuments 2013. Etter akademiet går vi rett videre til årets Julebord, på Gamle Rådhus. Se det varierte programmet her. Lørdag 14. desember kan du treffe dine kolleger på Norges største kunnskapsdugnad! Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 01:54 (CET)[svar]

Jeg har postet et par spørsmål her, som kanskje du kan se på? - mvh Mr. Hill (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 21:56 (CEST)[svar]

På kunsthistorie-wikien har du mange utmerkede bilder fra Tresfjord kirke. Er det aktuelt å overføre noen av disse til wikimedia? De er jo allerede publisert under CC så kanskje jeg kan gjøre det selv? Det ville vært veldig bra. Meldingen også lagt på Commons-siden din. --Erik den yngre (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 16:47 (CEST)[svar]