Bruker:GAD/arkiv5

Arkiverte brukerdiskusjoner: Arkiv 1 | Arkiv 2 | Arkiv 3 | Arkiv 4 | Arkiv 5 | Arkiv 6

Fant ikke riktig det jegvar på jakt etter, du driver med såpass mye forskjellig at jeg ikke riktig visste hva som passet best. Prøver meg med en med litt history-look, det bør vel ikke være så alt for langt unna! Stå på, keep the good work going! — Jeblad 30. jan 2011 kl. 22:47 (CET)

Ei stjerne som holder kloden på plass. Ikke verst. Takkskaruha. GAD 31. jan 2011 kl. 07:40 (CET)

Hi,
Do you speak English? Fransk? Tysk?

In English, Blake and Mortimer are the names of 2 characters. Not a book title.
There is no book called Blake and Mortimer.
In French, there is no book called Blake et Mortimer.

Therefore, I used Blake og Mortimer in Norwegian as a name for the series of books, but not for a specific book.

Maybe the rules in Norwegian are different, or maybe they are the same.

Cheers, Varlaam 15. feb 2011 kl. 06:12 (CET) (in Toronto)

Hi Varlaam. I get your point. If there is no specific book with this name, then we should not use italics. It looks a little odd, though. Perhaps it would be better to write «Bøkene om Blake og Mortimer» (the books about B&M) or «Blake og Mortimer-serien» (the B&M-series) to indicate that this is not a single book. Do you have the exact wording from the Le Monde-list? Regards, GAD 15. feb 2011 kl. 07:25 (CET)

Italics is not just for books. For instance, Kristin Lavransdatter is the name of the series, not of any one of the books therein. From our manual of style, Wikipedia:Stilmanual#Kursiv: «En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv.» Okay, it does not spell out that a named series is a «samling» (collection, collective, compilation?), but that's how it's practiced. For that matter, enwp uses italics for «The Space Trilogy, Cosmic Trilogy or Ransom Trilogy» – the thrice named trilogy! – and likewise for The Chronicles of Narnia. So, why not Blake and Mortimer? Oh, wait, it does. :-\ — the Sidhekin (d) 15. feb 2011 kl. 08:27 (CET)

Hi Sid. I guess Varlaam has asked me this because I corrected this entry from regular font to italics. I do not see this as simple as you do. One thing is a minor and «closed» series like Kristin Lavransdatter with a well-established name. But what about the longer series with only the characters in common. Should the movies about 007 be named James Bond in italics? Or Jan Guillou's novels Hamilton? Tintin for the series of graphic novels? I haven't read the Blake and Mortimer stories so I could not say what type they are, but at any rate the listing in Le Monde might give a clue for the right entry in this list. GAD 15. feb 2011 kl. 10:24 (CET)

Well, we use italics for newspaper titles, and they are rarely, if ever, closed. And yes, enwp uses italics for James Bond, the series. (And for The Adventures of Tintin. I didn't find an article about the Guillou novels. And I found no article about any of these series on nowp.) As for the French practice, I have no idea, but for this, I'm fairly sure ours and the English coincide; see for instance Fantomet (one of the few eponymous series for which we have a separate article about the character: «Fantomet»).

I did raise the issue with GAD after I noticed he had changed the italics.

I translated from French to English, then English to Bokmål.

I was merely explaining the reason why that title is the unique exception, as it is in both French and English.

Of course, I wish that there were no exceptions to the general rule, but I did not create the original French list.

I have translated this page into maybe 20 languages, and I am doing Arabic and Farsi next.

(I don't know of any person except for me who can read Greek, Russian, Georgian and Arabic, so that is why I am doing all the translations.)

Every language of WP has its own standards and conventions.

So, I do the best job I can, to my own personal (high?) standard, then it is the responsibility of the literary people at the local WP to decide how best to format the page to their local standards.

So, that is the issue here.

I don't have an opinion about the best Norwegian solution to the problem.

I also created a Nynorsk page. I hope that you guys make sure that the quality of that page is ok too.

A former resident of the ungdomsherberge in Oslo, Voss and Bergen, Varlaam 21. feb 2011 kl. 19:37 (CET) (I miss Norway.)

Hi Varlaam. I now have removed the italics, but to explain the exception I have changed the entry into «Tegneseriene om B og M» (The cartoons about B and M). Hopefully someone will make the link blue sometime. Keep up the good work. Regards, GAD 22. feb 2011 kl. 19:46 (CET)

Som et tegn på hvor viktig du er for dette prosjektet, ikke minst fordi du nesten alltid mener det samme som meg (!) så slås du herved til ridder av det gylne Duracell-batteri! — Jeblad 3. apr 2011 kl. 00:33 (CEST) (…din, din… bokmålskverulant!)

Takk. Det kan vel trengs om jeg skal være en dedikert/dedisert språkvasker. Hilsen GAD 3. apr 2011 kl. 08:44 (CEST) (egentlig avslepen samnorsker)

Takk for retting av den grusomme oversetterblemmen fra dezidierten som jeg i farta må ha lest som dedizierten. Tydelige er greit nok, men nå som jeg leser originalordet rett ville jeg kanskje brukt desiderte eller bestemte eller avgjorte subjektivitet. Jeg lar tydelige stå, for en gang må jeg se over hele artikkelen igjen, den bærer preg av hastverksoversetting og et temmelig pompøst språk (akkurat det er ikke lett å unngå når det gjelder samtidsmusikk). Du gav meg en påminnelse om hvor viktig det er å skjerpe oppmerksomheten, så takk igjen! Mvh Kaitil 13. apr 2011 kl. 08:34 (CEST)

Morsomt med pompøs enkelhet. Jeg lurte ellers på om åpenbar kunne være et mulig ordvalg istf tydelig, men jeg lar deg pusle videre her. GAD 13. apr 2011 kl. 12:48 (CEST)

For en stund siden diskuterte du, jeg og flere med oss om vi skulle opprette en ny «klasse» under AA og UA. Jeg har kommet med et konkret forslag for å få liv i tankene igjen. Ta gjerne en titt på Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider#Dette må ikke glemmes og på Bruker:3s/Gode artikler der det konkrete forslaget ligger. Mvh 3s 4. mai 2011 kl. 00:10 (CEST)

Som jeg skreiv forrige gang, er jeg skeptisk til å etablere ytterligere slike systemer som tar krefter vekk fra produksjon uten noen sikker effekt på kvaliteten. Jeg har ikke så mye mer å si om saken nå. Hilsen GAD 4. mai 2011 kl. 19:04 (CEST)

Hei. Du skriver en del om Oslo har jeg sett og blant annet om gater. Kategorien for gater i Oslo heter Veier i Oslo og det samme når det gjelder København; veier i København. Men vi har kategoriene gater i Stockholm, gater i Roma osv. Jeg synes det er litt merkelig at gatene i København (som jeg skriver mest om) blir kategorisert som veier. Vet du om det er noen grunn til det? Mvh.Aso 9. mai 2011 kl. 20:37 (CEST)

Spørsmålet har vært kort tatt opp på diskusjonssida til kategorien, og også på diskusjonssida til Liste over gater i Oslo. Begge steder med delte meninger. Umiddelbart tenker jeg at det er et godt argument at vei er et videre begrep og dermed inkluderer gate, men dette er inga sterkt forankra mening hos meg. Hilsen GAD 9. mai 2011 kl. 20:47 (CEST)

Artikkelen om Stortingspresident, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:GL. På vegne av alle oss som synes at den typen samarbeidet er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen, og gratulerer med «din andel» av utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M Haugen 17. mai 2011 kl. 23:35 (CEST)

• Jo takk. Som det framgår av min siste kommentar, er jeg nok ikke heilt enig i at denne lista er så god som den burde være. Men jeg er ikke så opptatt av disse merkene heller, så det får stå sin prøve. GAD 18. mai 2011 kl. 00:31 (CEST)

Gode GAD, gratulerer med ditt ypperlig arbeid med artikkelen om Karl Johan-kvartalet. Jeg har gitt noen kommentarer til din forespørsel på brukersiden min. Det var lite å pirke på, og det eneste jeg kan bidra med for å gjøre artikkelen enda bedre, er litt utfyllende stoff om diagonalgatene. Det har jeg lagt inn i artikkelen. Hilsen Roede 22. mai 2011 kl. 16:16 (CEST)

Jeg print-screenet et par bilder derfra i dag til bruk i Gunnar Piltingsrud og en annen artikkel jeg kladder sammen, og brukte denne opplastingen fra deg som sjablon for å få alle rubrikker riktig. Men både denne og denne lisensen ble likevel seende helt annerledes ut enn din opplasting.

Gidder du ta en titt og eventuelt fikse på lisensene så de blir lik ditt Hertzberg-bilde? Mvh Paaln 7. jun 2011 kl. 21:00 (CEST)

Går det an å si at de er PD fordi opphavsmannen er død for mer enn 70 år siden når bildene ble tatt på 1940-tallet? Ville det ikke heller være bedre å si at siden det er bilder som ser ut til å være tatt for ID-kort el.l. at de ikke har verkshøyde og derfor kan brukes? Just my 2 cents... mvh, --Apple farmer 7. jun 2011 kl. 22:16 (CEST)

Apple har et godt poeng. Jeg har gjort ei tilpassing på Piltingsrud. Se om det passer. Hilsen GAD 8. jun 2011 kl. 00:01 (CEST)

Takk for hjelpen, det ble seende bedre ut, ja. Paaln 8. jun 2011 kl. 00:18 (CEST)

Hei GAD, jeg har lyst til å utvide Akerselva med naturforhold (vannføring, fisk, fugle- og dyreliv osv.), en oversiktsdel over historie og bebyggelse med mer. Du har gjort mye med teksten om hva som finnes langs elva. Har du synspunkter på utvidelse eller noen planer eller kilder du kan dele eller noe annet relevant som jeg kan ha nytte av? Helge Høifødt 28. jun 2011 kl. 09:29 (CEST)

Jippi, Helge. Jeg lagde elvelangs-beskrivelsen i vinter, trur jeg, i et anfall av fortvilelse over hvor dårlig artikkelen var. Brukte da bare de kildene jeg hadde i heimen. Tenkte jeg etter hvert skulle få gjort noe mer med naturdelen, men det har kokt bort. Fint om du tar tak i det, så skal jeg følge med og se om det er noe jeg kan putte på. Det er mange røde lenker i artikkelen og nok å ta seg til. Hilsen GAD 28. jun 2011 kl. 11:33 (CEST)

Hei, jeg har ca. 45 hefter av hver av St. Hallvard (mest 1980- og 90-åra) og Byminner (etter 1990) som er dubletter. Er du interessert i å overta dem, eller vet du om noen andre som skriver på wikipedia om Oslo som kunne være interessert? Fretex er jo et hederlig alternativ, men helst vil jeg få tak i en wikifant. Helge Høifødt 15. jul 2011 kl. 19:11 (CEST)

Hei, jeg har ca. 45 hefter av hver av St. Hallvard (mest 1980- og 90-åra) og Byminner (etter 1990) som er dubletter. Er du interessert i å overta dem, eller vet du om noen andre som skriver på wikipedia om Oslo som kunne være interessert? Fretex er jo et hederlig alternativ, men helst vil jeg få tak i en wikifant. Helge Høifødt 15. jul 2011 kl. 19:11 (CEST)

Jeg takker jublende ja. St. Hallvard har jeg lite av og Byminner mest fra 50- og 60-tallet, så det blir strålende komplettering. (Hvor de skal oppbevares? Et svært annet spørsmål ...) Kontakt meg gjerne på epost for henteavtale. Atter takk. Hilsen GAD 15. jul 2011 kl. 20:35 (CEST)

Hei, det er snart 2 år siden du foreslo Liste over innvalgte i Rockens æresgalleri som tema for ukens konkurranse. Jeg synes det er et fint tema (og synes i tillegg at det er et pluss at det ser ut til å gjenstå bare en overkommelig arbeidsmengde til ferdig liste og mulig GL-kandidat).

Hvis du fortsatt synes det er aktuelt, så er det p.t. ikke noe oppmeldt tema til neste ukes konkurranse. Hvis du selv har tid og lyst til å følge opp en ukekonkurranse, så kan dette være en grei anledning. Mvh M Haugen 5. sep 2011 kl. 11:21 (CEST)

Det er nok ikke aktuelt for meg. Etter noen forsøk med administrasjon av konkurranser konkluderte jeg med at det kosta mer enn det smakte (innsats vs resultater). Æresgalleriet var for øvrig konkurransetema i uke 1 i 2010, så det finnes et opplegg der om noen andre har lyst til å prøve. Hilsen GAD 5. sep 2011 kl. 14:05 (CEST)

Hei. Så innlegget ditt[1] om webcitation litt for sent (nå er tråden borte), så jeg tar det opp her istedet. Jeg må medgi at jeg ikke har tenkt på webcitation som at «jeg overfører noe til de», men som at «de henter noe selv», omtrent som archive.org, google cache, osv. Men jeg er overhodet ikke noen ekspert på dette. Derfor lurer jeg på om du mener at arkivering av materiale beskyttet av norsk opphavsrett på amerikanske servere generelt er opphavsbrudd? Er det opphavsbrudd hvis jeg laster opp et norsk platecover til engelsk Wikipedia (ikke Commons)? Er situasjonen den samme hvis en amerikaner laster det opp? – Danmichaelo 28. sep 2011 kl. 11:07 (CEST)

Lurte også på dette. Har det noe å si at serverne til Wikipedia er plassert i USA? --Eisfbnore {disk • bidrag} 28. sep 2011 kl. 11:19 (CEST)

Jeg er heller ingen ekspert. Jeg henter mine synspunkter fra Rognstads bok om opphavsrett fra 2009, som jeg trur er den mest oppdaterte og fullstendige framstillinga. Han omtaler ikke WebCitation spesielt, etter det jeg kan huske, men han er veldig nøye på å forklare den spesielle ordbruken i åndsverkloven. «Spredning» har noe lempeligere regler enn «framføring», og spredning kan bare skje ved fysiske eksemplarer. Å sende noe på epost eller legge det ut på nettet er (slik jeg forstår det) alltid å regne som «framføring», og da har opphavspersonen (eller den som har fått overdratt rettighetene) en sterk enerett til å råde over verket. Jeg kan vanskelig skjønne at det gjør det mulig på lovlig vis å legge ting ut på WebCitation. Dessverre. Et annet spørsmål er om noe slikt noen gang vil bli rettsforfulgt og hvor nøye vi skal være på det. Om norsk lov skal gjelde for ting som ligger på sørver i USA, har det vært mye diskusjon, men jeg trur at om du ser på kapittel 8 i loven, så vil du finne at norsk lov gjelder for det meste av praktisk anvendelse innafor wikipedier på norsk. Noe av dette er riktig kjipt, og kanskje burde det være en interessant oppgave for Wikimedia Norge å jobbe for noe lempeligere regler. Hilsen GAD 28. sep 2011 kl. 11:42 (CEST)

Du tolker det altså som at det har mer å si hvor materialet kommer fra (Norge) enn hvor serverne ligger (USA)? Isåfall er vel all caching av norske websider strengt tatt ulovlig? Eller er det mer lenkingen til WebCitation fra norsk WP du mener kan være problematisk? Kanskje vi skulle hatt en fundraiser for å ansette en advokat :) – Danmichaelo 28. sep 2011 kl. 12:01 (CEST)

Tja. Hvor sørverne er plassert, trur jeg er uinteressant for lovligheta. Det framgår av åndsverkloven § 57 at norsk lov gjelder for alle verk skapt av norske statsborgere og av personer bosatt i Norge (og noen til). Dette er heilt uavhengig av hvor et evt lovbrudd skjer eller hvem som utfører det. Men det er naturligvis mye enklere å rettsforfølge ei handling som fysisk skjer i Norge.

Når det gjelder WebCitation, har jeg kanskje vært litt upresis. Jeg vil nok fastholde at det virker tvilsomt om de har rett til å legge ut kopier av tekster som er verna etter norsk lov. Men det er altså WebCitation som begår det eventuelle lovbruddet. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var du/jeg/etc som la ut teksten, men i praksis er det vel slik at vi oppfordrer firmaet til å legge den ut. Vi handler altså ikke rettsstridig i et slikt tilfelle, men oppfordrer noen andre til det. Kanskje kan vi regnes som medskyldige? Jeg kan ikke noe om erstatningsrett, så jeg stopper der.

Neste morsomme juridiske spørsmål er da om vi gjør noe galt dersom vi lenker til WebCitation. Dette er vel ganske parallelt til de mye diskuterte sakene med lenkene til ulovlig utlagte musikk- og filmfiler. Jeg har ikke fulgt med godt nok til å si hva konklusjonen blei der, men det kan sikkert sies noe om det etiske i å lenke til lovstridig utlagt materiale.

Til det med Google cache og liknende tjenester: Det regnes absolutt for å være minst i opphavsrettens grenseland, kanskje langt over grensa. Olav Torvund skriver om det her. Han kommer også inn på spørsmålet om implisert samtykke, noe som kanskje kan hevdes også ved WebCitation.

For ordens skyld: Jeg har ikke noe avklart standpunkt til om vi bør bruke WebCitation eller ikke. Men jeg reagerer på at noen framstiller det som uproblematisk og klart lovlig. Hilsen GAD 28. sep 2011 kl. 20:57 (CEST)

Interessant den artikkelen til Olav Torvund. Tydelig at dette er i juridisk grenseland, og det er greit å være klar over. Flere og flere nettsider begynner jo å få urler som ihvertfall fremstår stabile, men fortsatt er det mange som ser ut som de ikke kommer til å holde særlig lenge, og webcitation er nesten et uunværlig hjelpemiddel. Siden det virker som dette er juridisk landskap som ikke er ferdig tråkket opp enda, synes jeg det virker ok å fortsette å bruke webcitation inntil landskapet evt. blir klarere i fremtiden. Det vil uansett ikke være så mye arbeid å lage en bot som fjerner alle lenker til webcitation hvis det skulle bli nødvendig. Etikken og loven går forresten ikke alltid hånd i hånd, men det er en annen sak :) – Danmichaelo 28. sep 2011 kl. 21:59 (CEST)

Jeg mener du bør være en god kandidat som IP-kontrollør og revisjonssletter, og spør deg derfor om å melde deg. Dette medfører også at jeg ber deg om å stille som administrator. Jeg hadde også sett det som en fordel om du stilte som byråkrat, men dette er strengt tatt ikke nødvendig. Stiller du så har du min stemme. Forslaget har bakgrunn i det arbeidet jeg har sett du har gjort over flere år. Jeg har postet forslaget på Tinget. — Jeblad 8. nov 2011 kl. 06:32 (CET)

	Opphavsrettsstjerna
	For ditt utrettelige arbeid for å opplyse wikisamfunnet om opphavsrett, det være seg WebCite eller gamle Hvem er Hvem?-utgaver! Eisfbnore {disk • bidrag} 18. nov 2011 kl. 08:51 (CET)

Takk. Kul stjerne. Litt synd at jeg må «forsvare» et system jeg er ytterst skeptisk til. Fred, frihet og alt gratis er mer min stil. Hilsen GAD 18. nov 2011 kl. 09:49 (CET)