Bill Griffith

Bill Griffith
Født		20. jan. 1944[1][2][3][4] (80 år) Brooklyn
Beskjeftigelse		Tegneserietegner,[5] illustratør,[6] karikaturtegner[6]
Utdannet ved		Pratt Institute MacArthur High School
Ektefelle		Diane Noomin
Nasjonalitet		USA
Språk		Engelsk[7][8]
Utmerkelser		Inkpot Award (1992)[9] Eisner Award for Best Writer/Artist (2016)[10] Will Eisner Hall of Fame (2023)[11]
Bill Griffith på Commons

William Henry Jackson Griffith (født 20. januar 1944) er en produktiv amerikansk tegneserietegner som signerer sin serier som Bill Griffith eller Griffy. Han er best kjent for sin surrealistiske seriestripe Zippy the Pinhead.^[12] Det populære slagordet «Are we having fun yet?» – «Har vi det morsomt snart?» er godskrevet til Griffith fra hans Zippy-serie i sitatboken Bartlett's Familiar Quotations (16. utgave, 1992).

Griffith er født i Brooklyn i delstaten New York, men vokste opp i Levittown på Long Island hvor en av hans naboer var science fiction-illustratøren Ed Emshwiller som Griffith har tilskrevet for å være den som sendte ham i retningen av tegning og kunst.^[13] Tegneseriekarrieren begynte han i New York City i 1969. Han ble en framtredende serietegner i den motkulturelle bevegelsen som undergrunnstegneserier representerte med base i San Francisco på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, og han var med på å grunnlegge serieheftet Arcade, the Comics Revue, som det fulle navnet er, sammen med Art Spiegelman. Hans første seriestriper ble publisert i undergrunnsavisen East Village Other og i det pornografiske bladet Screw, og besto av en sinna padde ved navn Mr. Toad.

Han dro til San Francisco i 1970 for å være med der hvor undergrunnstegneseriene hadde sitt episentre. Hans første betydelige seriehefte var Tales of Toad og Young Lust. Sistnevnte gjort sammen med Jay Kinney, et seriehefte som solgte stort, og besto av parodier av romantikkhefter fra samtiden. Han redigerte Archade i de syv heftene som kom ut til midten av 1970-tallet, og samarbeidet med de mest betydningsfulle undergrunnsutgiverne og alternative forlag gjennom hele tiåret og opp til i dag: Print Mint, Last Gasp, Rip Off Press, Kitchen Sink og Fantagraphics Books. Han fikk også trykket serier og illustrasjoner i en rekke publikasjoner, blant annet National Lampoon, High Times, The New Yorker, The Village Voice og The New York Times.

I 1998 flyttet Griffith fra San Francisco og til Connecticut. Hans tegnestudio er i East Haddam i Connecticut, hvor han lever med sin hustru, tegneserietegneren Diane Noomin.

Den første Zippy-stripen kom i undergrunnsheftet Real Pulp #1 (Print Mint) i 1971. Serien gikk også ukentlig i 1976, først The Berkeley Barb, deretter syndikalisert nasjonalt via Rip Off Press. Zippy-stripen på en rad debuterte i The Berkeley Barb i 1976 og har fortsatt i ulike amerikanske ukeaviser fram til i dag.

I 1979 la Griffith til sitt eget alter ego, Griffy, i serien. Han har beskrevet Griffy som en «nevrotisk, selvrettskaffen, og påståelig, en som sto som kontrast til Zippy. Jeg førte de to figurene sammen en gang i 1979, kanskje symbolsk førte jeg sammen to halvdeler av min personlighet. Det virket. Deres forhold synes å gjøre Zippys tilfeldige tåpeligheter mer retningsstryt, og Griffys merkelig, kritiske personlighet hadde sine feil, en å bruke som springbrett for hans konstante analyser av alt og enhver rundt ham.»^[14]

Den daglige Zippy-stripen, syndikalisert av King Features Syndicate til over 200 aviser verden over, begynte i 1986. Griffith har sammenlignet serien med jazz: «Når jeg gjør en Zippy-stripe er jeg klar over at jeg vever elementer sammen, bortimot improviserer som om jeg var alle instrumentene i et lite jazzorkester, deretter tar jeg et skritt tilbake og hele tiden redigerer og fininnstiller. Leke med språk er det gleder Zippy aller mest.»^[15]

Zippy-bøker og serier blir utgitt av forlaget Fantagraphics Books.

• Zippy The Pinhead, det offisielle nettstedet for Zippy
• Dueben, Alex: «Is Bill Griffith Having Fun Yet?», CBR, 6. oktober 2008.