Atossa
| Atossa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 550 f.Kr. Pasargadae | ||
| Død | 475 f.Kr. Iran | ||
| Beskjeftigelse | Regjerende dronning | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Kambyses II av Persia Smerdis Gaumata (kildekvalitet: omstridt) Dareios I av Persia | ||
| Far | Kyros den store | ||
| Mor | Kassandane | ||
| Søsken | Roxane Artystone Kambyses II av Persia Smerdis | ||
| Barn | Xerxes I av Persia Masistes Achaemenes | ||
| Nasjonalitet | Akamenide-dynastiet | ||
| Gravlagt | Naqsh-e Rustam | ||
Atossa (gammelpersisk: *Utauθa; avestisk: Hutaosā) (født 550, død 475 f.Kr.) var en dronning i akamenidedynastiet. Hun var datter av Kyros II – og muligens også hans hustru. Hennes mor var muligens Kassandane, men kan også ha vært den egyptiske prinsessen Nitetis. Atossa var antagelig også søster (eller halvsøster) av den persiske konge Kambyses II.
Atossa ble gift med Dareios I av Persia en gang i 522 f.Kr., etter at han – med hjelp fra adelsmannen Otanes – hadde beseiret tilhengerne av en mann som hevdet å være Bardiya (Smerdis), den yngre broren av Kambyses II.[1]
Herodot skrev i sitt verk Historier at Atossa led av en blødende klump i sitt bryst. Hun tullet seg selv inn i laken og søkte en selvpåført karantene. Til sist klarte en gresk slave som het Demokedes å fjerne svulsten.[2] Dette er det første kjente tilfellet av lidelsen mastitt.
Dareios I var allerede gift da han og Atossa giftet seg. Begge hadde mye å vinne ved å gifte seg. Hun var en ambisiøs og framtidsrettet kvinne og hun skjønte snart at hun var i stand til å realisere sine drømmer og sikre sin posisjon ved å akseptere den nye monarken som ektemann.
Atossa og Dareios I fikk fire sønner; den eldste sønnen fikk navnet Xerxes (Khashayar på persisk). Dareios hadde andre sønner fra et tidligere ekteskap. Atossa hadde stor innflytelse på sin mann, og 35 år gamle Xerxes ble kronprins til tross for at han ikke var kongens eldste sønn. De andre sønnene til Atossa fikk betydelige posisjoner i militæret og administrasjonen. Xerxes arvet senere tronen etter sin far. Atossa levde frem til Xerxes kom hjem fra felttoget mot Hellas i 479 f.Kr. der han først invaderte Hellas, og dernest ble slått av den greske flåten i slaget ved Salamis.[1]
Referanser i litteraturen
[rediger | rediger kilde]Dramatikeren Aiskhylos gjorde henne til en sentral figur i sitt stykke Perserne. Atossa var også en betydelig figur i Gore Vidals roman Creation fra 1981.
I Siddhartha Mukherjees bok om kreftens historie, The Emperor of All Maladies (2010), har forfatteren tenkt seg at Atossa har gjort en tidsreise, fått flere diagnoser og behandlinger for sin brystkreft. Atossa har opp gjennom historien blitt assosiert med brystkreft.[3]