Arkitektur i Angkor

Arkitektur i Angkor dekker beskrivelsen av arkitektur i perioden da Angkor var hovedstad i Khmerriket med sentrum i det nåværende Kambodsja. Det er perioden fra slutten av det 8. århundre til starten av det 15. århundre.

Ethvert studie av angkoriansk arkitektur er nødt til at ha hovedvekten på religiøs arkitektur, siden de eneste byggsverk som eksisterer fra denne periode er religiøse. Ikke-religiøse bygninger ble bygget av ikke-holdbare materialer som tre, og har forlengst gått tapt.

Khmertempler var typisk innelukket av konsentriske sirkler av murer med det sentrale alteret i midten; dette arrangementet representerte fjellkjedene som omsluttet fjellet Meru, det mytiske hjem for gudene. De innelukkede områdene er arealet mellom murene og mellom de innerste murene og selve tempelet. Ut fra moderne konvensjoner er disse nummerert fra sentrum og utover. Murene som definerer de innelukkede områdene er ofte dekorert med gallerier, mens passasje gjennom murene foregår gjennom gopuraer plassert i hovedaksene.^[1]

Et galleri er en gangsti som løper langs muren på et innelukket område eller langs aksen av et tempel og er ofte åpent til den ene eller begge sider. Historisk utviklet galleriets form seg i det 10. århundre fra de gangstiene som tidligere hadde vært brukt til å omgi det sentrale alteret i et tempel. I Angkor Vat-perioden i første halvdel av det 12. århundre ble ytterligere halvgallerier tilføyet for å understøtte strukturen i templet.

En gopura er en inngangsbygning. Ved Angkor foregår passasje gjennom murene i de innelukkede områdene ofte gjennom en imponerende gopura, i stedet for bare en dør. Innelukker som omgir et tempel er ofte konstruert med en gopura ved hvert verdenshjørne. Planløsningen i en gopuras er ofte korsformet og forlenget langs aksen som løper i samme retning som muren rundt; hvis muren er konstruert med et omsluttende galleri er galleriet ved noen tilfeller forbundet med armene i en gopura. Mange Angkorske gopuraer har et tårn i sentrum av korset. Overliggerne og dørstolpene er ofte dekorerte og beskyttende figurer (dvarapalaer) er ofte plassert eller hugget inn i hver side av dørinngangen.

Strukturer som normalt omtales som «biblioteker» er et normalt trekk for khmersk tempelarkitektur, men deres egentlige formål forblir ukjent. Sannsynligvis fungerte de bredt som religiøse altre og ikke kun som steder for oppbeving av manuskripter. Som frittstående bygninger var de normalt plassert i par på hver side av inngangen til et innelukket område med en inngang mot vest.^[2]

Det dominerende designet i konstruksjonen av statstemplene i Angkorperioden var tempelfjellet, en arkitektonisk representasjon av fjellet Meru, hjemsted for guddommene i hHinduistisk mytologi.^[3] Stilen var under innflytelse av Indisk tempelarkitektur. De innelukkede områdene representerer fjellkjedene som omgir fjellet Meru, mens en vollgrav representerer havet. Selve templet var pyramideformet med flere lag og hjemstedet for gudene var representert av et hevet alter i sentrum av tempelet. Det første store tempelfjellet var Bakong, en pyramide med fem nivåer innviet i 881 av kong Indravarman I.^[4] Andre tempelfjell inkluderer Baphuon, Pre Rup, Ta Keo og mest nevneverdig Angkor Vat.

• Coedès, George. Pour mieux comprendre Angkor. Hanoi: Imprimerie d'Extrême-Orient, 1943.
• Freeman, Michael and Jacques, Claude. Ancient Angkor. Bangkok: River Books, 1999. ISBN 0-8348-0426-3.
• Glaize, Maurice. The Monuments of the Angkor Group. 1944. A translation from the original French into English is available online at theangkorguide.com.
• Jessup, Helen Ibbitson. Art & Architecture of Cambodia. London: Thames & Hudson, 2004.
• Ngô Vǎn Doanh, Champa:Ancient Towers. Hanoi: The Gioi Publishers, 2006.
• Rovedo, Vittorio. Images of the Gods: Khmer Mythology in Cambodia, Laos & Thailand. Bangkok: River Books, 2005.

• (en) Khmer architecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons