Arkesilaos IV av Kyrene
| Arkesilaos IV Konge av Kyrenaika | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent f.Kr. Kyrene | ||
| Død | 440 f.Kr. Euesperides | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsutøver, hersker  | ||
| Ektefelle | Ukjent | ||
| Far | Battos IV av Kyrene | ||
| Barn | Battos | ||
| Utmerkelser | Kvadriga-vinner i de antikke olympiske leker (460 f.Kr.)[1] Pythian games winner | ||
| Annet navn | ο Αρκεσίλαος | ||
| Regjeringstid | 465–440 f.Kr. | ||
Arkesilaos IV av Kyrene (gresk: ο Αρκεσίλαος; virksom på 400-tallet tallet f.Kr.) var den åttende og siste greske konge av Kyrene av det battiaske dynasti i Kyrenaika, et rike i antikken i Nord-Afrika i dagens Libya. Han tjente som klientkonge under persisk overherredømme.
Slekt
[rediger | rediger kilde]Arkesilaos var sønn og eneste barn av den sjuende greske konge av Kyrene, Battos IV. Morens navn er ikke lenger er kjent. Hans besteforeldre var den sjette greske konge, Arkesilaos III og en ikke navngitt libysk kvinne som var datter av libyske Alazir, guvernør av byen Barka. Herodotos har fortalt at Arkesilaos III og Alazir var beslektet, antagelig via inngifte. Arkesilaos hadde både gresk som innfødt libysk slekt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Da hans far døde i 465 f.Kr. ble Arkesilaos den neste kongen. Han ble en berømthet i sin tid ettersom han i 462 f.Kr. deltok et hesteløp med vogn i de pythiske leker i Delfi. Han alte opp innfødt libyske hester og disse var en av de få naturlige hesterasene i verden, og som nedstammet fra de opprinnelige villhestene i Sentral-Asia. Blant etterkommerne av disse hestene er den andalusiske og arabiske hest. De libyske hestene er nevn av de greske historikerne Herodotos og Xenofon i deres skrifter. Grekerne i Kyrenaika lærte av libyerne å spenne fire hester til en vogn, skriver Herodotos.[2][3] Hestespann med vogn var også avbildet på mynter fra Kyrenaika.
Arkesilaos' seier i 462 f.Kr. ble feiret i en hyllest av den greske poeten Pindaros i hans Fjerde ode og Femte ode av hans Pythiske ode. I diktet rådet Pindaros kongen av Kyrene å forlike seg med sine motstandere og betonet rettmessigheten av hans styre ettersom det hadde vart i åtte generasjoner av hans slekt som har hersket i Kyrenaika.[4] Selve seieren nevner Pindaros nærmest i forbifarten i Fjerde ode da den opptrer som et påskudd å ta opp en rekke advarsel til kongen. Den politiske uro i Kyrenaika er mer en åpenbart antydet og han henviser til alvorligheten i de trusler som kongen sto overfor og som fortsatt var latente. En av disse var aristokraten Demofilos fra Kyrene som levde i landflyktighet og kan muligens også ha vært en slektning av Arkesilaos.[5]
Advarselen var reell nok for Arkesilaos var betraktet mer som en tyrann enn som en konge. Han hadde forvist mange meningsmotstandere fra Kyrene. For å gjennomføre sin upopulære politikk støttet han seg på en hær av leiesoldater, men hans hardhet og ensporete styre førte til arvemonarkiets fall. Folket i Kyrene gjorde opprør.
Død
[rediger | rediger kilde]Opprøret var såpass vellykket at Arkesilaos måtte flykte fra Kyrene med sin familie. Han dro til Euesperides (dagens Benghazi i Libya), den greske byen som lengst vest av byene i Kyrenaika. Han ble innhentet av de rasende borgerne, og sammen med sin sønn, den siste Battos, ble han drept i år 440 f.Kr. Etter at unge Battos var blitt drept ble hans hode kappet av og kastet i havet. Det var antagelig en symbolsk handling som den endelige avslutningen på det battiaske dynasti i Kyrenaika som ble grunnlagt av Battos den første på 600-tallet f.Kr. Antagelig ble Arkesilaos IV, som den første av sin slekt, ikke gravlagt ved siden av sine forfedre i Kyrene.
Opprørerne erklærte deretter Kyrenaika til en demokratisk republikk, om enn under persisk overherredømme.
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Den greske poeten og bibliotekaren Kallimakhos fra Kyrene og Alexandria, som nedslektet fra det egyptiske ptolemeerdynastiet, hevdet at hans forfedre på farssiden kom fra det battiaske dynasti, som han også knyttet til guden Apollon. I hymne 2,94-95 fortalte Kallimakhos at Apollon velsignet ingen annen by så mye som han gjorde med Kyrene grunnet sin forening med nymfen av samme navn som byen.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.sportolimpico.it, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Herodotus (c.490-c.425 BCE): On Libya, from The Histories, c. 430 BCE, Ancient History Sourcebook, Fordham University
- ^ Xenofon dedikerte en hel bok til hester, Om ridekunst (Περὶ ἱππικῆς, Peri hippikēs) og en annen bok om kavaleri (Ἱππαρχικὸς, Hipparchikos)
- ^ Braswell, Bruce Karl (1988): A Commentary on the Fourth Pythian Ode of Pindar, Walter de Gruyter, s. 1ff
- ^ Braswell (1988), s. 3ff
- ^ Hope, Valerie M.; Marshall, Eireann (2002): Death and Disease in the Ancient City, Routledge, s. 22
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Herodotos: Historier, bok 4. 162
- Meyer, Eduard (1897): «Arkesilaos (4)» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind III,1, Stuttgart, s. 148.
- Berve, Helmut (1967): Die Tyrannis bei den Griechen. München.
- Pindar, Abraham Moore (1852): The odes of Pindar, Pindaros' ode til Arkesilaos i engelsk oversettelse
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Cyrenaica» Arkivert 8. august 2011 hos Wayback Machine., Livius.org
- Andalusian: The Spanish Horse