Apomiksis

Frøene hos vanlig løvetann dannes uten befruktning.

Apomiksis er en type ukjønnet formering hos blomsterplanter der det dannes frø uten befruktning.^[1] Tidligere ble apomiksis brukt om flere typer ukjønnet formering hos planter, slik som knoppskyting ved egne yngleknopper (bulbiler), eller der frø spirer i blomsten (vivipari), men denne generelle betydningen av begrepet har falt ut av bruk.^[2]^[3]

Forekomst

Apomixis er spesielt vanlig i flerårige planter, og linjer som formerer seg på denne måten kan dekke store arealer.^[4] Arter som formerer seg med ukjønnet frøsetting utgjør omkring én prosent av alle kjente plantearter. De aller fleste av dem er polyploide, mens deres slektninger er alminnelig diploide.^[5] Selv om også nakenfrøede planter i prinsippet burde kunne formere seg ved apomiksis, ser fenomenet ut til å være begrenset til blomsterplanter.^[3]

I en art som formerer seg på denne måten vil mutasjoner hope seg opp i de forskjellige linjene uten å spre seg i bestanden gjennom kjønnet formering. Dette gir opphavet til en serie distinkte, men genetisk svært like linjer som kalles for apomiktiske arter eller småarter. I tilfeller der kjønnet formering også forekommer, kan dette gi opphav til artskomplekser med uklare artsgrenser.

Mekanisme

Apomiksis kan foregå ved flere ulike prosesser. Som regel skjer dette ved at det dannes spiredyktige frø uten pollinering, men i noen tilfeller må det pollinering til for å sette prosessen igang eller for at frøhviten skal utvikles (pseudogami).^[6] I alle tilfeller er avkommet kloner av morplanten og har samme egenskaper som den.

Eksempler på taksa med apomiksis

Nyresoleie (Ranunculus auricomus col.)
Artene i marikåpeslekta (Alchemilla) bortsett fra fjellmarikåpe.
Alle bjørnebærartene i bjørnebærslekta, men ikke bringebær, multe, teiebær osv.
Sveve (Hieracium)
Løvetann (Taraxacum)

Referanser

^ Spillane, Charles; Curtis, Mark D; Grossniklaus, Ueli (juni 2004). «Apomixis technology development—virgin births in farmers' fields?». Nature Biotechnology. 22 (6): 687–691. PMID 15175691. doi:10.1038/nbt976.
^ «Apomiksis». Botanisk og plantefylogenetisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 9. mars 2011. Besøkt 26. september 2020.
^ ^a ^b Ross A. Bicknell; Anna M. Koltunow (2004). «Understanding Apomixis: Recent Advances and Remaining Conundrums». The Plant Cell. 16 (suppl 1): S228–S245. PMC 2643386 . PMID 15131250. doi:10.1105/tpc.017921.
^ A.J. Richards (2003). «Apomixis in flowering plants: an overview». Proc. R. Soc. Lond. B. 358 (1434): 1085–1093. ISSN 1471-2954. PMC 1693200 . doi:10.1098/rstb.2003.1294.
^ J. Whitton m.fl. (2008). «The dynamic nature of apomixis in the angiosperms». Int. J. Plant Sci. 169 (1): 169–182. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/523369.
^ Solntzeva, M.P. (2003). About some terms of apomixis: pseudogamy and androgenesis. Biologia. 58(1): side 1–7.

[1] Spillane, Charles; Curtis, Mark D; Grossniklaus, Ueli (juni 2004). «Apomixis technology development—virgin births in farmers' fields?». Nature Biotechnology. 22 (6): 687–691. PMID 15175691. doi:10.1038/nbt976.

[2] «Apomiksis». Botanisk og plantefylogenetisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 9. mars 2011. Besøkt 26. september 2020.

[Bicknell-3] Ross A. Bicknell; Anna M. Koltunow (2004). «Understanding Apomixis: Recent Advances and Remaining Conundrums». The Plant Cell. 16 (suppl 1): S228–S245. PMC 2643386 . PMID 15131250. doi:10.1105/tpc.017921.

[4] A.J. Richards (2003). «Apomixis in flowering plants: an overview». Proc. R. Soc. Lond. B. 358 (1434): 1085–1093. ISSN 1471-2954. PMC 1693200 . doi:10.1098/rstb.2003.1294.

[5] J. Whitton m.fl. (2008). «The dynamic nature of apomixis in the angiosperms». Int. J. Plant Sci. 169 (1): 169–182. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/523369.

[6] Solntzeva, M.P. (2003). About some terms of apomixis: pseudogamy and androgenesis. Biologia. 58(1): side 1–7.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]