Alpenes hovedkam
Alpenes hovedkam er kjeden som dannes av Alpenes høyeste fjelltopper og -egger. Denne danner en bueformet linje fra Cadibonapasset ved Savona i Liguria via den fransk–italienske grensen, Sveits og Østerrike til nærheten av Wien. I store deler av sitt forløp følger Alpenes hovedkam nasjonale grenser og viktige vannskiller.
Hovedkammens hydrologi
[rediger | rediger kilde]
Fra Witenwasserenstock (Gotthardmassivet) til Piz Lunghin (Albula-Alpene) er Alpenes hovedkam sammenfallende med det europeiske hovedvannskillet (Nordsjøen–Middelhavet, dvs. her Rhône–Rhinen). Vest for dette avsnittet utgjør hovedkammen stort sett vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (resp. Rhône og Po). I Øst-Alpene fortsetter hovedkammen først som vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (resp. Adige og Inn), så som vannskille mellom ulike bielver av Donau (bl.a. Salzach, Drau, Enns og Mur).
Det fins flere andre markante kammer i Alpene som møter hovedkammen og kan betraktes som forgreninger av denne:
- Bern-Alpene (opptil 4274 moh.) danner fortsettelsen av det europeiske hovedvannskillet mot vest.
- Kammen Albula–Silvretta–Verwall (opptil 3418 moh.) danner fortsettelsen av det europeiske hovedvannskillet mot nord.
- Kammen karniske Alpene–Karavankene (opptil 2780 moh.) utgjør delvis en fortsettelse av vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet.
Hovedkammens nasjonale grenser
[rediger | rediger kilde]Alpenes hovedkam er i dag i store deler av sitt forløp sammenfallende med nasjonale grenser. Øst/syd for hovedkammen ligger hovedsakelig Italia. Vest/nord for hovedkammen ligger Frankrike, Sveits og Østerrike. Større og mindre unntak forekommer imidlertid mange steder, spesielt i Sveits (Ticino og Graubünden), som har store områder syd for hovedkammen. Til gjengjeld har Italia mindre områder nord for hovedkammen (bl.a. Livigno).
Det har ikke alltid vært slik. Dagens situasjon er i en historisk sammenheng nokså ung. Fra den tidlige middelalderen til midten av 1800-tallet eksisterte det en rekke passtater, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var Savoie, Det sveitsiske edsforbund, Graubünden og Tirol. I disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men tvert imot transport over dens pass et av livsgrunnlagene. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer.
Hovedkammens geologi
[rediger | rediger kilde]Alpenes hovedkam passerer (fra sydvest til nordøst) i Vest-Alpene gjennom gneissonen og sentralmassivene, og i Øst-Alpene gjennom Sentral-Alpene og De nordlige kalkalper. Hovedkammen er dermed ikke kjennetegnet ved noen geologiske fellestrekk, men må heller sies å være et kombinert resultat av tektoniske prosesser på den ene siden og erosive tilfeldigheter på den andre siden.
Det fins også flere eksempler på fjelltopper ved siden av Alpenes hovedkam som er høyere enn de nærmeste toppene i hovedkammen (Dauphiné-Alpene med bl.a. Barre des Écrins; Gran Paradiso og Gran Casse i De grajiske Alpene; Ortlergruppa med bl.a. Ortler; Wildspitze i Ötztal-Alpene).
Tabellarisk oversikt
[rediger | rediger kilde]Denne oversikten viser fjellkjedene som inngår i Alpenes hovedkam med et utvalg av viktige topper og pass.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Et utvalg av (høye og/eller kjente) topper som ligger i hovedkammen. Tall er høyder i meter over havet.
- ^ Et utvalg av fjellpass som fører over hovedkammen. Det siste (eller eneste) passet som er angitt for en fjellkjede, danner grensen til neste fjellkjede. Tall er høyder i meter over havet.
- ^ Angitt er elvene som hovedkammen danner vannskillet mellom.