[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz
Født11. mai 1787[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brussel[5]
Død21. mars 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Wien[6][4][5]
BeskjeftigelseOffiser, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem i riksrådets overhus (1861–1862) Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Eleonora av Windisch-Graetz
FarJoseph-Niklas av Windisch-Graetz
MorPrincesse et Duchesse Leopoldine d'Arenberg[7]
BarnAlfred II. zu Windisch-Grätz
Ludwig von Windisch-Graetz[7]
Prince Joseph of Windisch-Grätz
Victorin Leopold Karl Prinz zu Windisch-Grätz
Prince August of Windisch-Grätz
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
GravlagtTachov
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1830)[4]
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
4. klasse av Sankt Georgsordenen
Storkors av Sankt Stefans orden
Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen
Våpenskjold
Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetzʼ våpenskjold

Alfred Candidus Ferdinand, fyrste av Windisch-Graetz (født 11. mai 1787 i Brussel, død 21. mars 1862 i Wien) var en østerriksk feltmarskalk. Windisch-Graetz vokste opp i en adelig familie i Steiermark og kom i den habsburgske hær i 1804. Han deltok i alle krigene mot Napoleon.

Windisch-Graetz markerte seg også særlig under revolusjonene i 1848. Hans første ordre var å angripe Praha da det var opprør mellom tsjekkisk- og tysktalende medlemmer av byen. Byen overga seg, og den pågående panslaviske konferansen ble opphevet.[8][9] Kort tid etterpå var det opprør i Wien, der mange opprørere støttet Ungarns sak. Da grev Theodor Baillet von Latour prøvde å sende soldater til Budapest for å hjelpe til med å ta byen, ble det skuddvekslinger med opprørerne, og de fikk tak i og lynsjet Latour og brukte kroppen hans til skytetrening.[10] Keiseren flyktet, men kort tid etterpå beordret han Windisch-Graetz å bekjempe opprørerne. Windisch-Graetz' styrker og de lojale kroatiske styrkene gikk inn i Wien, plyndret og torturerte innbyggere og fikk kontroll over byen.[11]

Windisch-Graetz lyktes å presse de opprørske ungarerne ut av hovedstaden, men de ungarske styrkene slo tilbake og slaktet de østerrikske styrkene. Windisch-Graetz ble da fratatt kommandoen, og hadde for det meste offisielle oppdrag deretter.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alfred, Furst zu Windischgratz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Furst-zu-Windischgratz-Austrian-field-marshal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66218, oppført som Alfred Windischgrätz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Windisch-Grätz, Alfred Candid Ferdinand Reichsfürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Виндишгрец Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Side 238-40, Arnošt Klíma: «The Czech» i The National Question in Europe in Historical Context; redigert av Mikuláš Teich og Roy Porter, Cambridge University Press, Cambridge (Storbritannia), 1993 (opptrykk 1998)
  9. ^ Side 511, R.R. Palmer, Joel Colton: A History of the Modern World, McGraw-Hill (8. utgave), New York, c1995
  10. ^ Side 206, Richard J. Evans: The Pursuit of Power Europe 1815-1914, Penguin Books, Random House, London 2016
  11. ^ Side 511-512, Palmer, Colton
  12. ^ Side 207-209, Evans