Altiero Spinelli

Altiero Spinelli
	Alberto Spinelli 1970
Født	31. aug. 1907; Roma
Død	23. mai 1986 (78 år); Roma
Beskjeftigelse	Politiker, skribent
Embete	Medlem av Europaparlamentet (1976–1986); Medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Italia, 1984–1986); Medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Italia, 1979–1984); medlem av Deputertkammeret (7th Legislature of Italy, 1976–1979); medlem av Deputertkammeret (8th Legislature of Italy, 1979–1983) ;
Ektefelle	Ursula Hirschmann (1945–1986)
Barn	Barbara Spinelli
Parti	Partito Comunista Italiano
Nasjonalitet	Italia (1946–1986); Kongedømmet Italia (1907–1946)
Gravlagt	cimitero di Ventotene
Utmerkelser	Æresdoktor ved Universitetet i Padova
	Altiero Spinelli på Commons

Altiero Spinelli (1907–1986) var en italiensk politiker (PCI). Han var medlem av Italias deputertkammer, Europakommisjonen og Europaparlamentet. Han regnes som en av fedrene til ideene om europeisk integrasjon og europeisk føderalisme. Spinelli satt 16 år i fengsel under Benito Mussolinis fascistiske styre, og ble i denne perioden hovedforfatter til Ventotene-manifestet. EU regner ham som en av sine grunnleggere.

Liv og virke

Tidlige år

Altiero Spinelli sluttet seg som 17-åring til kommunistene på grunn av deres «internasjonalisme». Han studerte jus ved universitetet i Roma, men hans motstand mot Mussolinis fascisme medførte at han satt i fengsel fra 1927 til 1943,^[7] og ble deportert til øya Ventotene. I 1937 da den stalinistiske terror var på sitt høydepunkt, tok han avstand fra kommunismen.^[8]

Ventotene-manifestet

Han var sammen med blant andre Ernesto Rossi forfatter til det såkalte Ventotene-manifestet, oppkalt etter fangeøya der de to befant seg da manifestet ble skrevet. Teksten ble skrevet på sigarettpapir og smuglet ut fra øya i en blikkboks med dobbelt bunn. På fastlandet sørget Eugenio Colomi og Ursula Hirscmann for at det ble publisert og sirkulert i den italienske motstandsbevegelsen.^[9]

Ventotene-manifestet dreide seg om et fritt og samlet Europa. Det tar utgangspunkt i at europeisk integrasjon må bygges rundt europeiske institusjoner som ligger oppå de nasjonale og regionale institusjoner. Manifestet regnes blant de viktigste dokumenter for Movimento Federalista Europeo (den europeiske føderalistiske bevegelse), som senere fikk stor innflytelse på europeisk politikk. Manifestet er oversatt til en rekke språk og har oppnådd en særlig høy status i Italia.^[10]

Spinelli leste mens han satt internert en rekke forfattere som Lionel Robbins, Barbara Wootton og Lord Lothian. På denne bakgrunn kom han til at den nasjonale staten var problemet, Europa var løsningen. Denne løsningen skulle gjøre det mulig å nøytralisere den vanlige spliden mellom høyre og venstre i politikken, ved å skape et nytt skille, mellom de som var for europeisk integrasjon og de som var mot dette.^[11]

Manifestet inneholder forslag om å skape en europeisk føderasjon av stater. Formålet med dette var hovedsakelig å knytte europeiske land så tett sammen at de ikke ville gå til krig mot hverandre. Denne føderalismen var således en motreaksjon til den ekstreme nasjonalismen.^[9]

Europeisk føderalisme og utkast til europeisk grunnlov

I 1943 grunnla han Movimento Federalista Europeo i Milano, og i 1966 l’Istituto Affari Internazionali i Roma.

Etter andre verdenskrig ble Spinelli europapolitisk rådgiver for den italienske statsminister Alcide De Gasperi, og støttet ham i de første skritt i retning av et forent Europa. Det viktigste resultat av hans arbeid var teksten til en europeisk grunnlov («Spinelli-utkastet»), som ble godtatt av Europaparlamentet 14. februar 1984. Utkastet innebar en radikal omorganisering av EU i retning av en føderal union. Et eksempel på dette er det såkalte unionsborgerskapet.^[12]

Spinelli foreleste i 1960-årene ved Johns Hopkins University i Bologna og Sapienza i Roma.^[11]

Parlamentariker og europakommissær

Spinelli ble valgt til Italias deputertkammer i 1976 og deretter til Europaparlamentet.^[7] Han var medlem av Europakommisjonen under Franco Maria Malfatti (1970–1972), Sicco Mansholt (1970–1971) og François-Xavier Ortoli (1973–1977). Som kommissær spilte han en viktig rolle under etableringen av Airbus-konsortiet.^[11]

EU regner ham som en av sine grunnleggere.^[13]

Spinelli 1937.^[14]
Ventotene, øya hvor Spinelli satt deportert.
Altiero Spinellis datter Barbara Spinelli, møter Giorgio Napolitano.
Altiero Spinelli-bygningen i Espace Léopold i Brüssel er Europaparlamentets møtested. Den fikk sitt navn i 1993.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012709, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57432^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z357vj, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ europa.eu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Caruso, Giuseppe. «Altiero Spinelli 1907-1986 www.altierospinelli.org». www.altierospinelli.org. Besøkt 6. mai 2018.
^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Altiero Spinelli - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (på tysk). Besøkt 4. mai 2018.
^ ^a ^b Menédez, Agustín José; Eriksen, Erik Oddvar (2007). Altiero Spinelli From Ventotene to the European Constitution. ARENA Report No 1/07, RECON Report No 1. ARENA. s. Preface. «As in many European left-wing political circles, this sort of move towards federalist ideas was a reaction to the excesses of nationalism.»
^ Neumann, Iver B. (1991). Splittelse og samling. Universitetsforlaget. s. 19.
^ ^a ^b ^c Menédez, Agustín José (2007). Altiero Spinelli From Ventotene to the European Constitution. ARENA Report No 1/07, RECON Report No 1. Oslo: ARENA. s. 1–8.
^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Spinelli, Altiero | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 4. mai 2018.
^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.
^ Legitiasjonspapirer 1937

Eksterne lenker

(en) Altiero Spinelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Altiero Spinelli hos Europaparlamentet
Ventotene-manifestet (engelsk)

[hash-3219f9410b8177394f8da6584e733b65afd77f5e-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-88d0a892fcacd19ef6ae2357ba2657a6cd9fbbd9-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012709, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c0baadff1218a6b8d84885d97814a05ae0c697fb-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57432^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-333c782683d3af5c47b394866215e5efc53398b9-4] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z357vj, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62ff95cd588d158675be3e1374bc4ed4498f9c3c-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4ad75ff83f9cf702066788867815996d41969e23-6] uropa.eu^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-7] Caruso, Giuseppe. «Altiero Spinelli 1907-1986 www.altierospinelli.org». www.altierospinelli.org. Besøkt 6. mai 2018.

[8] Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Altiero Spinelli - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (på tysk). Besøkt 4. mai 2018.

[:1-9] Menédez, Agustín José; Eriksen, Erik Oddvar (2007). Altiero Spinelli From Ventotene to the European Constitution. ARENA Report No 1/07, RECON Report No 1. ARENA. s. Preface. «As in many European left-wing political circles, this sort of move towards federalist ideas was a reaction to the excesses of nationalism.»

[10] Neumann, Iver B. (1991). Splittelse og samling. Universitetsforlaget. s. 19.

[:2-11] Menédez, Agustín José (2007). Altiero Spinelli From Ventotene to the European Constitution. ARENA Report No 1/07, RECON Report No 1. Oslo: ARENA. s. 1–8.

[12] Bildung, Bundeszentrale für politische. «Spinelli, Altiero | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 4. mai 2018.

[13] Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.

[14] Legitiasjonspapirer 1937

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]