Aino (språk)
| Aino | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Japan,[1] Russland | ||
| Antall brukere | 10 (2007)[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Isolert språk | ||
| Skriftsystem | ainu-ortografi, det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | ain | ||
| ISO 639-3 | ain | ||
| Glottolog | ainu1252 | ||
 Aino (språk) på Wiktionary | |||
Aino[3] er et isolert språk som tales av ainoene i Japan, før også på Sakhalin i Russland. I 1996 var det var kun 15 gjenlevende morsmålsbrukere av språket, alle i Japan. Den siste morsmålsbrukeren i Russland døde i 1994.[4] Det fantes minst 19 dialekter av språket. Aino er et begrenset tonespråk.
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Aino har fem vokaler: a, i, u, e og o.[5] På sakhalindialekten skilles det mellom korte og lange vokaler, mens på Hokkaido (Japan) finnes bare korte[6] (eller ifølge andre kilder skilles det ikke mellom korte og lange vokaler[5]). Moderne aino skiller ikke mellom stemte og ustemte konsonanter, men det ser ut som om dette skillet fantes i uraino.[7]
Morfologi
[rediger | rediger kilde]Substantiv
[rediger | rediger kilde]I likhet med, for eksempel, japansk, har substantivene hverken skilnad mellom entall og flertall eller mellom bestemt og ubestemt. Det vil si at et ord som «cise» betyr «(et) hus», «huset», «(flere) hus» eller «husene».
Tilhørighet angis med ett av suffiksene «-V», «-hV», «VhV» (hvor V er en vokal). «Hans hus» eller «hennes hus» blir dermed «cisehe».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Japan». Besøkt 19. august 2023.
- ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, , , Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 4. august 2020.
- ^ Heinrich, Patrick (2012). The Making of Monolingual Japan: Language Ideology and Japanese Modernity (på engelsk). Multilingual Matters. ISBN 9781847696564.
- ^ a b Shibatani, Masayoshi (3. mai 1990). The Languages of Japan (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521369183.
- ^ Gordon, Matthew (7. mai 2007). Syllable Weight: Phonetics, Phonology, Typology (på engelsk). Routledge. ISBN 1135922276.
- ^ Tranter, Nicolas (2012). The Languages of Japan and Korea (på engelsk). Routledge. ISBN 9780415462877.