Abravanel

Abravanel-familien (hebraisk אברבנאל, også stavet som Abarbanel, Abrabanel, eller Barbernell, bokstavelig mening «Ab» (far) «Rabban» (prest) «El» (i betydning Gud)) er en av de eldste og mest distingverte jødiske familier på eller fra Den iberiske halvøy. Familien hevder å kunne spore sin opprinnelse tilbake til Bibelens kong David. Medlemmer av denne familien levde i Sevilla, provinsen Córdoba, regionen Castilla y León, og Calatayud før de flyttet til Portugal og deretter til andre steder i og utenfor Europa. Førstnevnte by Sevilla er stedet hvor de er mest fornemt representert og hvor Don Judah Abravanel en gang bodde.

Don Judah Abravanel skatteminister under Sancho IV (1284–1295) og Ferdinand IV (1295–1312). I 1310 garanterte han og andre jøder lån til Castillas monarki for å finansiere beleiringen av havnebyen Algeciras. Det er antagelig derfor at han var almoxarife (skatteinnsamler) av Castilla. En annen framtredende medlem av familien var Samuel av Sevilla som Menahem b. Zerah skrev at han var «en klok, elskelig vismann, venn med dem, god med dem og var ivrig etter å studere hva som helst om tidens jag tillot det.» Han hadde en stor innflytelse på hoffet i Castilla. I 1388 tjente han som kongelig skatteminister i Andalucía. I løpet av de antijødiske opptøyene i 1391 ble han tvunget til å konvertere til kristendommen under navnet Juan Sanchez (de Sevilla) og ble utpekt til revisor av Castilla. Det er antatt at et avsnitt i et dikt i Cancionero de Baena, tilskrevet Alfonso Alvarez de Villasandino, viser til ham. Don Judah Abravanel og hans familie ble senere tvunget til å flykte til Lisboa i Portugal hvor de gikk tilbake til jødedommen og hans kunnskaper og erfaringer skaffet ham betydningsfulle posisjoner hos myndighetene i Lisboa.^[1]

Hans sønn Judah, død 1471, tjente også innenfor økonomi hos infante Ferdinand av Portugal som av hans vilje i 1437 beordret utbetaling til ham den enorme sum av 506 000 reis blancs. Han ble senere tilsynelatende i tjeneste hos hertugen av Braganza. Hans eksportforretninger førte ham i handelsforbindelser med Flandern. Han var far til Don Isaac Abrabanel og bestefar til Judah Abrabanel Leone Ebreo og Samuel Abrabanel.

Samuel Abravanel, barnebarn av Don Judah Abravanel, bosatte seg i Valencia, og Samuels sønn, Judah (og kanskje Don Judah selv), flyttet til Portugal. Isaac, sønn av Judah, reiste tilbake til Castilla hvor han bodde fram til den store utkastningen av jøder i 1492. Deretter dro han til Italia sammen med sine tre sønner Judah, Joseph, og Samuel. Deres etterkommere, foruten andre forviste medlemmer av familien som senere kom fra Den iberiske halvøya, levde i Nederlandene, England, Irland, Tyskland, Tyrkia og andre steder under og etter 1500-tallet. Det var et ordtak i Thessaloniki som sa «Ya basta mi nombre ke es Abravanel» – «Det er nok at mitt navn er Abravanel». Dette ordtaket ble benyttet for å henvise til den stoltheten som medlemmene av familien hadde for deres fornemme slektsbakgrunn.

Don Isaac Abravanel skrev at hans forfedre nedstammet fra kong David, men dette har lenge blitt mistrodd på grunn av mangel av kilder. Det har også blitt foreslått at denne familien, sammen med andre sefardiske jøder (jøder med røtter i middelalderens Spania), «meget sannsynlig konverterte til jødedommen i tiden 750-900 e.Kr. ... [og] at de ble konvertert av en davidisk etterkommer ved det jødiske akademiet i Narbonne i Frankrike, de kom derfor til å tro at de selv nedstammet fra kong David, i henhold til generasjonsmyteprosessen beskrevet av Zerubavel (2003). Merk at bortimot alle disse 'davidiske stamtavler' begynner rundt 900-1000.»^[2]