Abbediengen hageby
| Abbediengen hageby | |||
|---|---|---|---|
 Abbediengveien 2024 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Abbediengen hageby | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Skøyen | ||
| Bydel | Ullern | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Navngivning | 1924 | ||
| Navnebakgrunn | Abbediengen gård | ||
| Tilstøtende | St. Edmunds vei, Harbitzalléen, | ||
|
| |||
Hagebyen på Abbediengen (også omtalt som «Nedre Abbediengen kulturmiljø» og «Nedre Abbediengen villakvarter») ligger på Abbediengen på Skøyen i Oslo. Den består av bebyggelse med gateadresse i Abbediengveien, St. Edmunds vei og Harbitzalléen.
I 2024 er det 100 år siden utbygging av hagebyen begynte.
Etablering av hagebyen
[rediger | rediger kilde]Hagebyen ble bygget ut av Nedre Abbediengen byggeselskap, et privat byggelag med kommunalstøtte.
Området ble skilt ut fra Abbediengen gård som opprinnelig var klostergods under Hovedøya kloster; senere lå den under Bygdøy kongsgård[1].
Reguleringsplanen er fra 1924, og består hovedsakelig av tomannsboliger. Bygningene er tegnet av arkitektene Carl Ferdinand Linthoe og Fin Wollebæk.
Ifølge Norsk institutt for kulturminneforskning [2] ble området utformet i et helhetlig overordnet plangrep – som ble videreført ned på detaljnivå i arkitekturen. Organisering av bevegelseslinjer, bebyggelse og hager ble utformet i en gjennomtenkt komposisjon, med karakteristiske trekk fra 1920-talls hagebyutforming og nyklassisistisk byggekunst(empire).
Hagebyen er et representativt eksempel på hvordan en hageby i sin tid ble utformet og er spesielt interessant i sin størrelsesorden og på grunn av de stedlige utfordringene.
Hagebyen har stor grad av opprinnelig preg og området representerer et sjeldent eksempel på en mindre hageby planlagt i et interessant helhetlig grep inspirert av datidens boligpolitikk og byplankunst.
Utbygging eller bevaring
[rediger | rediger kilde]Hagebyen på Abbediengen er vurdert til å ha bevaringsverdi ved kartlegging av «Boligområder med bevaringsverdi, PBE okt 1995» og utredninger fra Norsk institutt for kulturminneforskning i 2016[2]og 2024.[3] Flere hus i hagebyen er på Byantikvarens gule liste. Per 2024 gjelder dette eiendommene Abbediengveien 4, St. Edmunds vei 45, 47, 49 og Harbitzalleen 51 og 53.
Gjennom årene er det bygget nye hus i hagebyens randsone. Det har også vært forsøk på utbygging av Abbediengveien med blokker og småhusbebyggelse. I 2016 ble en større utbygging i regi av Solon Eiendom stoppet etter vedtak i Oslo bystyre[4]. I 2020 ble utbygging av flere eneboliger stoppet av Plan- og bygningsetaten[5].
Plan- og bygningsetaten startet i 2023 arbeid med en ny detaljregulering av eiendommer som ligger i og rundt Abbediengveien [6]. Utfallet av reguleringsprosessen vil avgjøre om hagebyen bevares for ettertiden.
Historiske bilder
[rediger | rediger kilde]-
Bolig under oppføring i 1924. Bærumsbanen / Lilleakerbanene sees i forkant.
-
Bolig under oppføring i 1925. Trær i Harbitzalléen sees til venstre.
-
Ferdigstilte boliger i St. Edmundsvei i 1926.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Abbediengen gård». Besøkt 24.09.2024.
- ^ a b Borge, Marianne (2016). «Nedre Abbediengen kulturmiljø. Nedre Abbediengen villakvarter - hageby fra 1924». 52. Besøkt 1. september 2024.
- ^ Sveinung Krokann Berg, Lars Jacob Hvinden-Haug (18.04.2024). «NIKU Rapport 343 - Vurdering av bevaringsverdier Abbeidengveien». NIKU. Besøkt 05.10.2024.
- ^ «Det ble nei til blokker - nå er det byggestopp». Akersposten. 01.09.2024.
- ^ «Abbediengveien 1-9, 11, 13-19, 21, 23, 25, og Harbitzalléen 51- Midlertidig forbud mot tiltak». Besøkt 01.09.2024.
- ^ «Abbediengveien 1-9, 11, 13-19, 21, 23, 25, og Harbitzalléen 51 - Detaljregulering». Besøkt 01.09.2024.