Angelanske dynasti

Det angelanske dynasti (mannlig navneform «Angelos», kvinnelig form «Angelina», flertall «Angeloi») var en bysantinsk aristokratisk familie som hadde keisermakten i Konstantinopel fra 1185 til 1204. I det 13. og det 14. århundre hersket en gren av familien i Despotatet Epirus og Thessaloniki under navnet «Komnenos Dukas». Familienavnet er avledet av «engel».

Dynastiet ble grunnlagt av Konstantin Angelos (1093-1166), en aristokrat fra Alaşehir (også kjent under navnet Filadelfia) i Lilleasia (nåværende Tyrkia), som giftet seg med Theodora Komnene, datter av den østromerske keiser Alexios I Komnenos. De hadde tre sønner, sebastokrator Johannes Dukas, Andronikos Dukas Angelos og Alexios Komnenos Angelos. Flere av etterkommerne valgte å bruke andre familienavn enn Angelos-navnet.

Sønnen Andronikos var den som førte Angelos-navnet og dynastiet videre. Hans sønn Isak II Angeos ledet et opprør mot keiser Andronikos I Komnenos og ble utnevnt til keiser i Østromerriket i 1185. Irene Angelina som var datter av Isak II Angelos, ble gift med Filip av Schwaben, tysk konge og fremtredende medlem av det tyske Hohenstaufen-dynastiet. Deres døtre giftet seg inn i flere av de europeiske kongelige familiene, og mange av de aristokratiske familiene i Europa er etterkommere av Angelos-familien.

Isak II (født 1156) var keiser fra 1185 etter et kupp mot Andronikos I Komnenos, til 1195 da han ble avsatt, fengslet og blindet av sin eldre bror Alexios III Angelos. Isak II ble gjeninnsatt sammen med sin sønn Alexios IV Angelos i 1203. Han ble igjen avsatt av Alexios V Dukas og døde i januar 1204.

Alexios III var en eldre bror av Isak II (født 1153) og avsatte sin bror i et kupp i 1195. Han var keiser fram til 1203 da han ble avsatt etter at de latinske korsfarerne fra Det fjerde korstog hadde inntatt Konstantinopel. Han døde i fengsel i Keiserriket Nikea i 1211.

Han var født i 1182 og var sønn av Isak II. Da korsfarerne avsatte Alexios III i 1203 ble Alexios IV innsatt som keiser med sin far Isak som medkeiser. De ble begge avsatt av Alexios IV’s svoger Alexios V Dukas i januar 1204. Han døde kort tid etter (februar 1204).

Han var født i 1140 og ble gift med Eudokia Angelina, datter av Isak II og søster til Alexios IV. Han avsatte sin svoger og sin far ved et palasskupp i januar 1204, men han ble avsatt av korsfarerne senere samme år og ble drept i 1205. De øvrige medlemmene av keiserfamilien flyktet til andre deler av imperiet som ikke var okkupert av korsfarerne, først og fremst Epirus, Thessalia og Thessaloniki.

Etter Konstantinopels fall og etableringen av Det latinske rike i 1204 grunnla Mikael I Komnenos Dukas, en «uekte» sønn av Johannes Dukas et eget bysantinsk rike i Epirus (nordvest i det nåværende Hellas) og valgte byen Àrta som hovedstad. Han døde i 1214 og ble etterfulgt av sin halvbror Teodoros Komnenos Dukas. I 1224 overtok Mikael også makten i Kongeriket Thessaloniki fra korsfarerne og proklamerte seg som den legitime bysantinske keiser («basileus»). Hans styre i Thessaloniki ble av kort varighet. I 1230 ble Teodoros slått av den bulgarske tsar Johannes II Asen og han ble tatt til fange. Thessaloniki ble etter dette styrt av Teodoros’ bror Manuel Komnenos Dukas og hans sønner Johannes Komnenos Dukas og Dimitrios Angelos Dukas. I 1246 ble Thessaloniki innlemmet i Keiserriket Nikea og angelosfamiliens makt ble brutt.

I 1230 etablerte Mikael I’s sønn Mikael II Komnenos Dukas seg som hersker av Epirus og Thessalia. Etter at han døde i 1271 ble Epirus styrt av Mikael II’s sønn Nikeforos I Komnenos Dukas mens Thessalia ble styrt av hans halvbror Johannes I Dukas. I 1318 ble Nikeforos’ sønn Thomas I Komnenos Dukas drept av sin svoger Nikolas Orsini og makten i Epirus gikk ut av familien. I Thessalia styrte Johannes I’s sønner fram til 1318. Etterkommerne til Johannes Angelos, en fjernere slektning i Angelos-familien, styrte Thessalia fram til det ble okkupert av Det osmanske rike i 1393. Manuel Angelos Philanthropenos var den siste bysantinsk-greske herskeren i Thessalia.

• John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
• Alexander Kazhdan, The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991, ISBN 978-0-19-504652-6
• George Ostrogorsky, "Anđeli". In: Enciklopedija Jugoslavije, 1st ed., Zagreb, 1955
• G. Prinzing: "Angeloi", i "Lexikon des Mittelalters", Stuttgart/Weimar, 1999