Anapest

En anapest er en versefot som består av to trykklette stavelser foran en trykktung,^[1] som i anapest eller parabol.

Et eksempel på en strofe med overveiende anapestisk versemål er Herman Wildenveys En sommerdag:

Det var på en dag, det var sol etter regn,

og det dryppet og glitret fra løvverk og hegn

at jeg gikk meg en tur og tok varsel og tegn:

Jeg så frukthagetrær,

hvis begynnende bær

hang i embryoform over hegnet,

og den blomstrende by

lå som svøpt i en sky

av slik regnbueprakt etter regnet.

I klassisk gresk litteratur består en anapest av to korte stavelser foran en lang.

Se også:

• Jambe
• Troké
• Daktyl