Antanas Karosas

Antanas Karosas
Født		27. feb. 1856 Vėjeliškiai
Død		7. juli 1947 (91 år) Marijampolė
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1883–), katolsk biskop (1907–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Vilkaviškis (1926–1947) biskop (1910–) titulærbiskop (1906–) hjelpebiskop (1906–)
Utdannet ved		Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi
Nasjonalitet		Polen
Antanas Karosas på Commons

Antanas Karosas (født 7. februar 1856 i Vėjeliškiai nær Anykščiai i guvernementet Vilna i keiserdømmet Russland, død 6. juli 1947 i Marijampolė i Litauiske SSR i Sovjetunionen) var en litauisk katolsk prest, kannik, biskop og teolog.

Det antas at det virkelige fødselsåret kan være 1849, men at en feil i registerføringen har gitt året 1856. Han fullførte 6. klasse ved Šiauliai gymnasium. Årene 1875-1879 studerte han ved Seminaret for žemaitsiske prester i Kaunas i perioden 1879–1883. Han fortsatte fortsatte studiene ved 'St. Petersburg Spiritual Academy.

Jan ble presteviet den 3. juni 1883.

Fra 1884 Han underviste i homiletikk og det litauiske språk ved Seminaret for žemaitsiske prester. Siden 1885 var han sekretær for biskopen av Žemaicai, Mečislovas Paliulionis, administrerte diplomatiske ærender med representanter for tsarregjeringen vedrørende polske og litauiske nasjonale forhold. I 1896 ble han kannik ved Žemaičiai-katedralens domkapittel. Årene 1900-1907 var han rektor for Seminaret for žemaitsiske prester.

I 1906-1907 redigerte han ukebladet Nedėldienio skaitymas.

I perioden 1906-1910 var han assistent for biskopen av Zhitomir.

Den 12. november 2016 ble han utnevnt til hjelpebiskop i jelpebiskop i Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-Podilskyi, og den 16. juni 1907 ble bispeviet, av biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon av Žemaičiai; medkonsekrerende var biskop Karol Antoni Niedziałkowski av Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-Podilskyi, og titulærbiskop Kasper Felicjan Cyrtowt.

Årene 1910-1920 var han biskop av Sejny, som den siste overhyrde av dette bispedømmet. I 1920 ble han sendt til det nå selvstendige Litauen fra Sejny, som ved grenseendringene etter Første verdenskrig ble overført til Polen.^[1]

Årene 1920-1926 bodde han i et kloster i Marijampolė.

i 1926 utnevnt til biskop i det nyopprettede Vilkaviškis bispedømme. Her etablerte han en kurie, ombygde katedralen, og nyorganiserte pastoralarbeidet i 1930. I Vilkaviškis bygget han et presteseminar. I 1934 organiserte han sammen med Mečislovs Reinis synoden i Vilkaviškis bispedømme og bispedømmets første eukaristiske kongress. Han økte antallet menigheter i Vilkaviškis bispedømme område fra 61 til 94. Da konflikten mellom den katolske kirke og nasjonalistene oppsto, inntok han et moderat standpunkt og sa at konfliktene skulle løses gjennom forhandlinger.

I 1940, etter at de sovjetiske okkupasjonsmyndighetene konfiskerte bispepalasset, slo han seg ned i Vilkaviškis prestegård, hvor han bodde til slutten av andre verdenskrig. I 1944 flyttet han fra Vilkaviškis til Šunskis, og i 1946 til Marijampole. Han nektet å publisere de sovjetiske myndigheters appell, og oppfordret de litauiske partisanene til å komme frem fra undergrunnen.

Biskop Antanas Karosas døde den 6. juli 1947 i Marijampolė, og han ble gravlagt i Marijampoles St. Mikael Erkeengelens kirke, i St. Annes kapell i krypten.

En gate i Vilkaviškis er oppkalt etter ham.^[2][3]

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
• Biskop Claudio Rangoni (1559–1621) *1593
• Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559–1624) *1601
• Erkebiskop Jan Wężyk (1575–1638) *1620
• Biskop Piotr Gembicki (1585–1657) *1637
• Biskop Jan Gembicki (1602–1675) *1653
• Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623–1691) *1672
• Biskop Jan Małachowski (1623–1699) *1677
• Erkebiskop Stanisław Szembek (1651–1721) *1690
• Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668–1732) *1707
• Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695–1758) *1724
• Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699–1759) *1749
• Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703–1767) *1758
• Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717–1780) *1767
• Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745–1831) *1775
• Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756–1842) *1817
• Biskop Michał Piwnicki (1771–1855) *1827
• Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776–1842) *1829
• Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780–1851) *1841
• Erkebiskop Wacław Żyliński (1803–1863) *1848
• Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823–1907) *1859
• Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829–1899) *1883
• Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834–1908) *1883
• Biskop Anton Karaś (Karosas) (1856–1947) *1907^[4]