Amerigo Vespucci
| Amerigo Vespucci | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mars 1454[1] Firenze, Florentinske republikk | ||
| Død | 22. feb. 1512[1] (57 år) Sevilla, Castilla (Spania) | ||
| Beskjeftigelse | Navigatør, kartograf, utforsker | ||
| Ektefelle | Maria Cerezo | ||
| Far | Ser Nastagio (Anastasio) | ||
| Mor | Lisabetta Mini | ||
| Nasjonalitet | Italiensk | ||
| Signatur | |||
Amerigo Vespucci (født 9. mars 1454, død 22. februar 1512) var en italiensk sjøfarer og oppdagelsesreisende, finansmann, navigatør og kartograf. Han var den første som viste at Brasil og Vest-India ikke var den østlige utkanten av Asia, som tidligere antatt ved Christofer Columbus' sjøreiser, men derimot utgjorde en helt egen landmasse hittil ukjent for Europa. I dagligtale ble dette området kalt «Den nye verden», men siden ble navnet «Amerika» utbredt, avledet fra Americus, som er den latinske skrivemåten av italienske Amerigo.[2][3]
Vespucci utførte flere ekspedisjoner langs kysten av Mellom- og Sør-Amerika rundt år 1500. Hans første reise gikk til Guyana. Den neste reisen i 1500 førte ham til kysten av Brasil. På denne ekspedisjonen utforsket han hele strekningen fra Monte Pascual til innløpet av den dype bukta Rio de la Plata.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Vespucci ble født i Firenze, hvor faren var sekretær for pengevekslernes laug. Han tilhørte en familie som levde under sterk innflytelse fra Medici-familien.[trenger referanse] I 1478 reiste han til Paris og arbeidet sammen med sin bestefar Guido Antonio Vespucci, som var ambassadør for Lorenzo il Magnifico. Da faren døde i 1482, vendte han hjem til Firenze, og ble i medicienes tjeneste til 1491.
I 1492 ble han overført til Sevilla for å fortsette sitt arbeid for familien Medicis spanske interesser.[trenger referanse] I Sevilla fikk han kontakt med Juanoto Berardi, en florentiner som drev med bevæpning og utrustning av skip, blant annet skipene som Christofer Columbus skulle seile mot den nye verden. Da Berardi døde i 1496, overtok Vespucci virksomheten, og kom slik inn i kretsen av de kjente oppdagelsesreisende.[trenger referanse]
Losen og kartmakeren Juan Vespucci, som også var virksom i Spania, var hans nevø.[4]
Utforsking av kysten av Sør-Amerika
[rediger | rediger kilde]I 1499 mistet Columbus monopol på ekspedisjoner mot vest, og en privat ekspedisjon ble straks organisert for å søke lykken. Vespucci ga ekspedisjonen utrustning mot en andel i forventet fortjeneste fra ekspedisjonen. Vespucci ble selv med for å sikre seg firmaets del.[trenger referanse]
Da ekspedisjonen nådde nordkysten av Sør-Amerika, delte den seg i to, og den ene skuta seilte vestover og utforsket kysten av nåværende Venezuela, mens Vespucci seilte østover og utforsket nordkysten av Sør-Amerika fra Guyana til munningen av Amazonas-elven.
Vespucci seilte ut igjen sommeren 1500 på oppdrag fra den portugisiske kongen for å utforske kystene til Ilha de vera Cruz («Det sanne korsets øy»). En portugisisk ekspedisjon ledet av kaptein Cabral hadde tidligere samme år oppdaget øya på vei til India. Ekspedisjonen hadde på sin vei sørvest i Atlanterhavet oppdaget et landområde med et høyt fjell som de kalte Monte Pascoal, fordi det skjedde første påskedag. Kapteinen på ekspedisjonen mente de hadde kommet til en øy.
Skipet med Vespucci ombord seilte videre sørover langs kystlinjen fra Monte Pascoal, og oppdaget at det dreide seg om en svær landmasse. Ferden fortsatte helt til kysten dreide vestover inn i det vi i dag kjenner som Rio de la Plata-bukta på 35 grader sør. Vespucci var nå overbevist om at de hadde oppdaget et nytt, ukjent kontinent. Ved tilbakekomsten mot slutten av 1501 sendte han straks et brev til sine mesener mediciene om at et nytt kontinent var funnet.[trenger referanse]
«Amerika»
[rediger | rediger kilde] |
Medicifamilien offentliggjorde brevet. Det vakte oppsikt i de lesekyndige kretser, og da boktrykkeren Waldseemüller utga en bok om den siste tidens oppsamlede kunnskap om verden i 1507, omtalte han Amerigo Vespuccis informasjon om det nye kontinentet. Det var inkludert et kart over området, og man foreslo at kontinentet skulle hete Amerika for å hedre Amerigo Vespucci. Forslaget slo an, og selv om det var Sør-Amerika Vespucci hadde oppdaget, fikk også landmassen nord for Karibia det samme navn etter hvert. Slik ble det Amerigo Vespucci som fikk æren av å gi navnet til alt nyoppdaget land i vest, selv om det var Columbus som hadde åpnet sjøveien dit. Men mens Columbus hele tiden trodde at øyene han hadde funnet var en del av Asia, var det Amerigo Vespucci som var den første som forsto at man var kommet til et nytt kontinent. Han bidro til å spre denne forståelsen, slik at den i løpet av kort tid ble allmenn. Vespucci skapte ideen om det nye kontinent, og oppkallingen er dermed fullt forståelig.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som VESPUCCI, Amerigo, Dizionario biografico degli italiani amerigo-vespucci, utgitt 2020, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Room, Adrian (2005): Placenames of the World: (origins and meanings of the names for over 5000 natural features, countries, capitals, territories, cities and historic sights), 2. utg., McFarland & Co Inc. Sitat: «America believed to have derived their name from the feminized Latin version of his first name».
- ^ Rivaliserende forklaringer har blitt foreslått, se f.eks. Arciniegas, Germán (1978): Amerigo and the New World: The Life & Times of Amerigo Vespucci. Overs. av Harriet de Onís. New York: Octagon Books. Det har også blitt spekulert at navnets opphav kan knyttes til Richard Amerike, se MacDonald, Peter: The Naming of America, BBC; eller med regionen Amerrique i Nicaragua. Ingen av disse teoriene har imidlertid blitt akseptert i de brede akademiske lag.
- ^ Luis A. Robles Macías: «No, Mapmaker Juan Vespucci Was Not a Medici Spy», Imago Mundi. The International Journal for the History of Cartography, vol. 72, nr. 1, 2020, s. 41–46.