Crescente Errázuriz Valdivieso

Crescente Errázuriz Valdivieso
Født		18. nov. 1839 Santiago
Død		5. juli 1931 (91 år) Santiago
Beskjeftigelse		Skribent, katolsk prest (1863–)
Embete		Archbishop of the Roman Catholic Archdiocese of Santiago de Chile (1919–) katolsk erkebiskop (1919–)
Far		Francisco Javier Errázuriz Aldunate
Søsken		Maximiano Errázuriz Valdivieso
Nasjonalitet		Chile
Medlem av		Sociedad Chilena de Historia y Geografía (stiftende medlem)
Crescente Errázuriz Valdivieso på Commons

Crescente José de los Dolores de María Santísima Errázuriz Valdivieso (født 28. november 1839 i Santiago de Chile; død 5. juni 1931 samme sted) var en chilensk prest og i en lang periode dominikaner, kirkehistoriker og jurist. Fra 1918 til sin død var han katolsk erkebiskop av Santiago.

Crescente Errázuriz var sønn av Francisco Javier Errázuriz Aldunate og Rosario Valdivieso Zañartu, søster til Rafael Valentín Valdivieso Zañartu. Han var halvbror til Federico Errázuriz Zañartu og derfor onkel til Federico Errázuriz Echaurren og Germán Riesco Errázuriz (alle de tre ble presidenter av republikken Chile).

Han gikk på Escuela de las señoras Fernández Díaz og Colegio de Justino Fagalde, i et aristokratisk miljø. I 1851 meldte onkelen hans, erkebiskop Rafael Valentín Valdivieso, ham inn på det teologiske seminar.

I 1863 ble han presteviet ved klosteret Vår Frue av Karmelfjellet av sin onkel, erkebiskop Rafael Valentín Valdivieso, og ble deretter redaktør for Revista Católica. I 1869 fulgte han onklene sine som deres sekretær ved Det første Vatikankonsil.

Fra 1872 underviste Errázuriz ved det teologiske fakultet ved Universidad de Chile; I 1883 fikk han et professorat i kanonisk rett her. Han skrev et Compendio de Derecho Canonico. I 1873 gikk ble han med i Real Academia Española og ble en av grunnleggerne av Academia Chilena. I 1874 grunnla han Estandarte Católico, som kjempet imot sekulariseringspolitikken til regjeringen ledet av hans egen halvbror, Federico Errázuriz Zañartu.

Etter onkelens død i 1878 ga Errázuriz fra seg ledelsen av Estandarte Católico. I løpet av denne tiden publiserte han skrifter som Seis años de historia de Chile (1881-1882) og Novena de preparación para el nacimiento de Nuestro Señor Jesucristo.

I 1884 trådte Errézuriz inn hos dominikanerrekollektene og deres kloster i Santiago de Chile og avla sine ordensløfter i 1885.

I løpet av de tjue årene av ordensliv skrev han flere andre bøker, som Vida oculta de Jesucristo en Dios, Mes de María del Rosario (1885), Manual del religioso Dominicano (1887), Novena al Señor de la Buena Esperanza (1893), Mes de noviembre dedicado a las Almas del Purgatorio (1899), og Mes de San José (1899).

Hans arbeider er blitt anerkjent ved opptak i Real Academia Española de la Lengua de Chile og tildeling av en gullmedalje fra Sociedad de Historia y Geografía de Chile. I 1914 ble han president for Academia Chilena de la Historia.

I 1906 ble han så alvorlig syk at han måtte forlate klosteret i 1909. Han ble sekulærprest i Santiago og skrev ytterligere arbeider om Chiles kirkehistorie.

I 1918 foreslo president Juan Luis Sanfuentes regjering ham som erkebiskop av Santiago. Pave Benedikt XV approberte forslaget den 30. desember, og noen dager etter, den 12. januar 1919, ble den da 79 år gamle Crescente Errázuriz ordinert til erkebiskop i katedralen i Santiago. Hovedkonsekrerende var titulærbiskop Miguel Claro Vásquez, medkonsekrerende var titulærbiskopene Eduardo Gimpert Paut (kirkelig guvernør av Valparaíso) og Reinaldo Muñoz Olave (kirkelig guvernør av Chillán). Han ble høytidelig innført i sitt embede den 29. januar 1919.

Han fremmet en linje for å sikre den katolske kirkes uavhengighet fra det konservative parti.

I 1920 foreslo han opprettelsen av bispedømmene Valparaíso og Talca. I november 1924 ledet han en bispekonferanse der skillet mellom kirke og sivilsamfunn ble akseptert. Skillet mellom kirke og stat ble nedfelt i den nye grunnloven av 1925.

Gjennom sin personlighet fungerte Errázuriz som en balanse mellom de forskjellige standpunkter i denne omveltningstiden.

Han innehadde embedet som erkebiskop av Santiago til sin død den 5. juni 1931, i en alder av 91 år.

Hans grav er i Catedral Metropolitana de Santiago.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
• Kardinal Antonio Domenico Gamberini (1760-1841) *1826
• Biskop José Ignacio Cienfuegos Arteaga (1762-1845) *1828
• Biskop José Agustín de la Sierra Mercado (1777-1851) *1843
• Biskop José Hilarión de Etura y Ceballos, O.P. (1774-1849) *1844
• Erkebiskop Rafael Valentín Valdivieso y Zañartu (1804-1878) *1848
• Biskop Joaquín Larraín Gandarillas (1822-1897) *1878
• Erkebiskop Mariano Jaime Casanova Casanova (1833-1908) *1887
• Erkebiskop Juan Ignacio González Eyzaguirre (1844-1918) *1907
• Biskop Miguel Claro Vásquez (1861-1921) *1908
• Erkebiskop Crescente Errázuriz Valdivieso (1839-1931) *1919^[1]