Christiania Folketheater
Christiania Folketheatret (også Folketheatret) var navnet på et teater i Møllergaten 1 Kristiania, som eksisterte fra 1867 [2] til ca. 1883.[3][4]
Folketheatret fikk sitt navn da den danske skuespiller[5] Ferdinand Schmidt overtok lokalene i Møllergaten 1, hvor Kristiania norske Theater tidligere hadde holdt til.[6]. Schmidt ansatte Paolo Sperati som kapellmester. Senere var blant andre Johan Halvorsen engasjert som musikalsk leder.
I løpet av sin virketid ble teatret leid ut til flere teaterselskaper for å fremføre lette, underholdende stykker med mange sanginnslag.[7] Det ble også fremført operetter og enkelte operaer i Folketheatret, men uten at scenen likevel oppnådde noen høy anerkjennelse.[7]
Bygningen i Møllergaten 1
[rediger | rediger kilde]Bygningen i Møllergaten 1 var oppført i tre etasjer av Fredrik Hansen for blant annet danselokalet Løven.[1] Danselokalet ble nedlagt etter «efter at have vakt atskillig Skandale, da den øvede altfor meget Tiltrekning på unge Herrer af de høiere Klasser».[8]
Etter at danselokalet Løven var flyttet ut, ble bygningen brukt av Christiania norske dramatiske Skole, senere Kristiania norske Theater.[1] Omkring 1883 ble teatret kjøpt av Peter Hærem og ombygd for KFUM. Bystyret og formannskapet holdt møtene sine i Møllergaten 1 fra 1886 til 1900.[1] I 1965 ble bygningen revet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Reidar Hansen, red. (1987). Oslo Byleksikon (Tredje utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0228-7.
- ^ Qvamme, Børre (2000). Musikkliv i Christiania: fra Arilds tid til Arild Sandvold. Oslo: Solum. s. 84. ISBN 8256012269.
- ^ Qvamme, Børre (2000). Musikkliv i Christiania: fra Arilds tid til Arild Sandvold. Oslo: Solum. s. 112. ISBN 8256012269.
- ^ Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber. Kristiania: Johnsens forlag. 1884. s. 187. Beskriver byens tre teatre: Christiania Theater på Bankplassen, Folketheatret i Møllergaten og Tivoli Theater (tidligere Klingenbergs).
- ^ Marum, Reidar A. (1944). Teaterslag og pipekonserter. Oslo: Cammermeyer. s. 49.
- ^ Næss, Trine (1944-) (1999). "... hvorledes det nye Theater kan vorde et Nationaltheater": fra Raadstuesalen til Nationaltheatret i Studenterlunden : Nationaltheatret 100 år : utstilling i Nasjonalbiblioteket i Oslo, 30. august-31. desember. Oslo: Nasjonalbiblioteket. s. 13. ISBN 8279650156.
- ^ a b Norges musikkhistorie: romantikk og gullalder. Oslo: Aschehoug. 1999. s. 361. ISBN 8203223818.
- ^ Collett, Alf (1844-1919) (1909). Gamle Christiania-billeder. Christiania: Cappelen. s. 382.