Cairnpapple Hill

Cairnpapple Hill er en åskam med en dominerende posisjon i sentrale lavlandet i Skottland med utsikt fra kyst til kyst. Dets topp er det høyeste stedet i West Lothian. Det ble brukt og gjenbrukt som et betydelig sted for ritualer i mer enn 4000 år og i sin tid har det blitt sammenlignet med mer kjente steder som De stående steiner ved Stenness. Dets topp ligger 312 meter over havnivået og ligger omtrent 3 km nord for Bathgate. På 1800-tallet ble stedet fullstendig dekket av trær, men i 1947–1948 ble det under en arkeologisk undersøkelse ledet av Stuart Piggott funnet en rekke rituelle monumenter fra suksessive forhistoriske epokene. I 1998 gjentolket Gordon Barclay stedet for Historic Scotland.

Neolittiske ritualer begynte en gang i 3500 f.Kr. med tegn av små hjerter og verdifulle objekter etterlatt på åsen, antagelig ofringer, inkludert fine keramikkboller og øksehoder av stein, importert fra Cumbria og Wales.

Sannynligvis en gang rundt 2500 f.Kr. ble betydelige steinmonumenter av typen «henge» reist på bakketoppen omgitt av voll på utsiden med en grøft på 3,5 meter vid som gikk over 1 meter inn i fjellet med en bred inngang fra nord og sør. På innsiden av dette er det en egg-formet plassering av 24 stående (tenkt som tømmerstolper eller stående steiner) som gjerdet inn en indre opplegg av tilsvarende søyler.

En stund senere la et ritual fra bronsealderen til en mindre stein og en heldekkende cairn (gravrøys) av leire akkurat utenfor sentrum av dette monumentet med 2 meter høye stående steiner til øst og et opplegg med mindre steiner. Også innregulert til denne gravrøysen var det holdere for tre stående steiner i sentrum for en akse av syv mindre uthulninger, seks av disse inneholdt kremerte bein og to som inneholdt spidd av bein. Under gravrøysen ble det funnet spor av minst et gravsted med objekter av tre, kanskje en maske og en klubbe, keramikk fra traktbegerkulturen som indikerer en dato på rundt 2000 f.Kr.

Denne gravrøysen ble senere dekket over en andre og mye større gravrøys på omtrent 15 meter i diameter og flere meter høy. Den hadde en kant rundt av massive steinplater som inneholdt bronsealdergraver, en som inneholdt en matskål. Tilsvarende ble flere steiner brakt til stedet og som økte røysen til omtrent 30 meter i diameter, og innkapslet to kremerte graver med urner og nå dekket opprinnelige grøften og vollen, noe som gjorde hele stedet til et gravmonument. Sluttligen, på innsiden av grøften mot øst var det fire jernaldergraver som nå er antatt å være tidlige kristne graver da de ligger gruppert i øst-vest, og er datert grovt sett til mellom år 500 og 1000.

Stedet er åpent for besøkende mellom april og september (sjekk åpningstidene) og har et lite besøkssenter. Utgravningene fra 1940-årene er delvis blitt dekket til av betongkuppel som etterligner den andre røysen (skjønt kuppelen er mye høyere enn røysen og gir et feilaktig inntrykk av hvordan stedet opprinnelig så ut) slik at besøkende kan gå inn på innsiden av hva som en gang var en solid steinrøys (cairn) og se rekonstruerte graver, og på utsiden av dette er det omgitt av stolpehuller og gravene er markert ved farget singel som en arkeologisk plan hvor rød singel eller grus som indikerer stående groper, og hvit grus som henviser til antatte kristne graver.

Selv om det er fortsatt forvirring om opprinnelsen til navnet Cairnpapple Hill, eller det alternative Cairniepapple, er dets mening antatt til en viss frad. Det er uklart om det kommet fra et brytonisk språk, relatert til walisisk, eller et goideliske språk som skotsk-gælisk, eller en blanding av de to. Den første delen, «cairn-» betyr cairn, norsk gravrøys, enten fra brytonisk (jfr walisisk carn) eller goidelisk (jfr. gælisk càrn eller càirn). Den andre delen, «-ie-», betyr «av det» (som i walisisk y, gælisk a). Den tredje delen er mest problematisk, mulig en betydning av et telt (walisisk pabell, gælisk puball), folk/forsamling (walisisk pob(o)l, gælisk pobull), og selv øye (sammenlign gammelwalisisk pubell). Således, Cairniepapple er mest sannsynlig ment å bety «cairn-teltet», «cairn av folket», eller «cairn av øyet». Merk at mange andre forklaringer også blitt foreslått, blant «Prestefjell», fremmet av historikeren Alistair Moffat i dokumentaren Before Scotland.

• Piggott, Stuart: Scotland Before History, Edinburgh University Press 1982, ISBN 0-85224-348-0
• Armit, Ian: Scotland's Hidden History, Tempus (i assioasjon med Historic Scotland) 1998, ISBN 0-7486-6067-4
• Feachem, Richard: Guide to Prehistoric Scotland, B.T.Batsford Ltd. 1977, ISBN 0-7134-3264-0

• Cairnpapple Hill - nettsted ved Historic Scotland