[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Catharinus Elling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Catharinus Elling
Født13. sep. 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død8. jan. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Christiania
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, musikkritiker Rediger på Wikidata
SøskenÆgidius Elling
Jacoba Elling
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898: Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen

Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Oslo, død 8. januar 1942 i Oslo) var en norsk musikkpedagog, organist, folkemusikksamler og komponist.[5][6]

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten på farssiden kom fra Danmark og på morssiden både fra Danmark og Norge. Catharinus var den fjerde i en søskenflokk på sju. De som vokste opp var han selv, hans eldre søster Carla, og hans yngre søsken Ægidius og Jacoba.[7]

Elling studerte musikk først i Oslo, og deretter piano og komposisjon i Leipzig 1877–78.[8] Han fullførte en cand. mag. eksamen i filologi ved universitetet i Kristiania i 1883.[9]

Karriere som komponist, musiker og pedagog

[rediger | rediger kilde]

Han fikk Houens legat på anbefaling av Edvard Grieg, og studerte musikk i Berlin 1886–87. Han giftet seg med Ulrika Ramm i 1889 og reiste tilbake til Berlin, der han ble til 1896. Fra 1896 til 1908 var han lærer ved musikkonservatoriet i Oslo, og deretter fra 1908 til 1926 organist i Gamlebyen kirke.[6]

Som komponist skrev han blant annet symfonier, en fiolinkonsert, kammermusikk, en opera og mer enn 200 romanser, det meste i perioden 1890-1905. I dag spilles verkene lite, men mange musikere som senere hørte til de mest fremtredende, som Fartein Valen, begynte sitt musikkstudium hos Elling.[7]

Virke som folkemusikksamler

[rediger | rediger kilde]

Elling ble utnevnt til statsstipendiat i 1899,[10] og drev et omfattende folkemusikk-innsamlingsarbeid i store deler av landet: Trøndelag, dalene i Oppland, Telemark og Setesdal. Samtidig med ham ble folkemusikksamleren Olav Sande også utnevnt til statsstipendiat, og de to «delte landet mellom seg»; Sande samlet musikktradisjon fra Sogn til Vest-Agder. Ellings mandat var å samle musikken, og også presentere den bearbeidet.

Han utga en rekke notehefter med titler som Norske folkemelodier for klaver, Norske folkeviser for sang og klaver og Slåtter for fiolin og klaver. Både i samtid og ettertid har han møtt kritikk for sin vilje til å rearrangere folkemusikken i tråd med kunstmusikkens formspråk.

Han var bror av ingeniøren Ægidius Elling, som oppfant gassturbinen.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Komposisjoner

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Vore folkemelodier[10]
  • Vore kjempeviser belyst fra musikalsk synspunkt[10]
  • Språkforholdet innenfor vore folkemelodier[10]

Biografier

[rediger | rediger kilde]
  • Nordmænd i 19. århundrede[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79526[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 838441, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Elling,_Catharinus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p84pk6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «(no) Catharinus Elling» i Norsk biografisk leksikon.
  6. ^ a b Norges musikkhistorie. Bind 3: 1870-1910 : romantikk og gullalder. Aschehoug. 1999. s. 235-241. ISBN 8203221726. 
  7. ^ a b Norges musikkhistorie. 3 : 1870-1910 : romantikk og gullalder. s. 235. 
  8. ^ Bergens Arbeiderblad, lørdag 10. september 1938
  9. ^ Norsk musikkhistorie: hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år. Oslo: Musikk-husets forlag. 1993. s. 188. ISBN 8291379009. 
  10. ^ a b c d e f Rolf Bekkelund. «I dur og moll». Romsdal Folkeblad, onsdag 10. september 1958. 
  11. ^ «KEISER OG GALILÆER I (20.03.1903) - FOREST». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 9. april 2024. 
  12. ^ «Den forlorne Søn : et Nutidsoratorium». www.nb.no. Besøkt 5. juni 2024. 
  13. ^ Edv. Gunneng. Metodisk sangbok (utvidet utg.). J.W. Cappelens forlag. s. 126. 
  14. ^ Norsk musikkforlags samling av blandede kor. Religiøse folketoner.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]