Vis kilden til Israel

{{Beskyttet|liten=ja}}
{{Andre betydninger|Israel}}
{{Koord|31|29|39|N|34|52|14|E|type:country_region:IL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = {{Hebraisk|&#1502;&#1491;&#1497;&#1504;&#1514; &#1497;&#1513;&#1512;&#1488;&#1500;}}&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&#1583;&#1608;&#1604;&#1577; &#1575;&#1587;&#1585;&#1575;&#1574;&#1610;&#1604;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<br /><small>''Medīnat Yisrā'el''&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;''Dawlat Isrā'īl''</small>
| norsknavn = <big>'''Staten Israel'''</big>
| flagg = Flag of Israel.svg
| flaggramme = 1
| våpen = Coat of arms of Israel.svg
| våpenstørrelse = 61px
| antallspråk = 2
| språk = [[Hebraisk]] og [[arabisk]]
| hovedstad = [[Jerusalem]] <small>(omstridt{{efn|name=hovedstad|Jerusalems lov slår fast at «Jerusalem, complete and united, is the capital of Israel» (''Jerusalem, komplett og forenet, er hovedstaden i Israel'') og byen fungerer som styresete, presidentens tilholdssted og statens kontorer, høyesterett [[Knesset|parlamentet]] er lokalisert i byen. De fleste land, med unntak av [[Costa Rica]] og [[El Salvador]], aksepterer ikke Jerusalems lover (se Kellerman 1993 s. 140) og har plassert ambassadene sine i andre byer som [[Tel Aviv-Jaffa]], [[Ramat Gan]] og [[Herzliya]] (se [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA the factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=20160527061410 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf kart over Israel]) [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] ser på Øst-Jerusalem som hovedstaden i en kommende palestinsk stat, og byens endelige status er i påvente av videre forhandlinger mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (se [http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm «Negotiating Jerusalem», University of Maryland] {{Wayback|url=http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm |date=20060514191731 }}).}})</small><br />(har annektert [[Øst-Jerusalem]])
| innbyggernavn = [[Israelere|Israeler]]
| venstre2 = '''[[Landsnumre for telefon|Landsnummer]]'''
| høyre2 = +972
| styreform = [[Parlamentarisk republikk]]<ref name="cia"/>
| leder1t = [[Israels president|President]]
| leder1p = [[Yitzhak Herzog]]
| leder2t = [[Israels statsminister|Statsminister]]
| leder2p = [[Benjamin Netanyahu]]
| arealrang = 149
| areal = 20000
| vann = 2
| befolkningsrang = 96
| uavhengighetfra = [[Palestinamandatet|Det britiske palestinamandatet]]
| uavhengighettid = [[14. mai]] [[1948]] {{Nowrap|(05 [[Ijár]] 5708)}}
| valuta = [[Ny israelsk shekel]]
| valutakode = ILS
| tidssone = +3
| nasjonaldag = [[Yom Ha'atzmaut]], den 5. i den jødiske måneden [[ijár]]
| nasjonalsang = [[Hatikvah]]<br />''Håpet''
| ISO 3166 = IL
| toppnivådomene = [[.il]]
| plassering = Israel
| kart = Is-map-no.PNG
}}
{{Staten Israel}}
'''Israel''',{{efn|[[hebraisk]]: {{Hebraisk|יִשְרָאֵל}} ''Yisra'el''; [[arabisk]]: {{Ar|إسرائيل}} ''Isrā'īl''}} offisielt '''Staten Israel''',{{efn|[[hebraisk]]: {{Audio|He-Medinat Israel.ogg|מְדִינַת יִשְרָאֵל}}, ''Medinat Yisra'el''; [[arabisk]]: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, ''Dawlat Isrā'īl''}} er et land i [[Sørvest-Asia]], på den sørøstlige [[Middelhavet|middelhavskysten]]. Landet regnes også som en del av [[Midtøsten]]. Landet grenser mot [[Libanon]] i nord, [[Syria]] og [[Jordan]] i øst og [[Egypt]] i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde.<ref>Skolnik, Fred (2007), Encyclopedia Judaica, vol. 9 (2. utgave), Macmillian, ISBN 0028659287</ref> Landet grenser også til [[Vestbredden]] og [[Gazastripen]], som delvis administreres av [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] og delvis fremdeles okkuperes av Israel.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html ''CIA World Factbook''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html |date=20140608204417 }} ''«Nonetheless, Israel still controls maritime, airspace, and most access to the Gaza Strip; and it enforces a restricted zone along the border inside Gaza.»'' <br /> [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/we.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/we.html |date=20160813044238 }} ''«West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.»'' (15.4.2010)</ref> Med et folketall på omkring ni millioner,<ref name="cbs0709"/> hvor brorparten er [[jøder]], er Israel den eneste jødiske staten i verden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=363&year=2007&country=7199 |verk=Country Report |tittel=Israel |utgiver=[[Freedom House]] |besøksdato=2007-07-15|språk=engelsk|dato=2007 }}</ref> Israels befolkning inkluderer også [[Israelske arabere|arabiske]] [[islam|muslimer]], [[Israelske arabere|arabiske]] [[kristendom|kristne]], [[drusere]] og [[samaritaner]] i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. [[Jerusalem]] er nasjonens selvproklamerte hovedstad,{{efn|name=hovedstad}} men få land anerkjenner dette, og med unntak av USA, Guatemala og Kosovo har de lagt ambassadene sine til [[Tel Aviv]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ikaj.no/2021/03/14/kosovo-har-apnet-ambassade-i-jerusalem/|tittel=KOSOVO HAR ÅPNET AMBASSADE I JERUSALEM!|besøksdato=2023-03-27|forfattere=Martin|dato=2021-03-15|forlag=Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem}}</ref>

Dagens Israel har sine historiske røtter i [[Israels land]], et område som har stått sentralt i [[jødedom]]men i over tre tusen år.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.britannica.com/ebc/article-9372666
| tittel=Moses
| utgiver=Encyclopædia Britannica
| språk=engelsk}}</ref> Etter [[første verdenskrig]] godkjente [[Folkeforbundet]] [[Palestinamandatet]] i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk».<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/palmanda.htm 
 |utgiver=Yale University 
 |verk=Avalon-prosjektet 
 |tittel=Palestinamandatet 
 |dato=24. juli 1922 
 |besøksdato=2007-09-06 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160421094709/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/palmanda.htm 
 |arkivdato=2016-04-21 
}}</ref> I 1947 godkjente [[FN]] [[FNs delingsplan for Palestina|delingen av Palestinamandatet]] i to stater: en jødisk og en [[arabere|arabisk]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm 
 |utgiver=Yale University 
 |tittel=United Nations General Assembly Resolution 181 
 |besøksdato=2007-08-21 
 |dato=29. november 1947 
 |verk=Avalon-prosjektet 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061029150108/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/un/res181.htm 
 |arkivdato=2006-10-29 
}}</ref> [[Den arabiske liga]]en avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel [[Den israelske selvstendighetserklæringen|sin selvstendighet]]. Det nye landets seier i den påfølgende [[Den arabisk-israelske krig i 1948|arabisk-israelske krig]] førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i [[Midtøsten-konflikten|konflikt]] med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med [[Egypt]] og [[Jordan]]. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom [[israelere|israelerne]] og [[Palestina|palestinerne]] har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på [[menneskerettighetene]] og [[krigsforbrytelser]] overfor [[palestinere|palestinerne]].<ref>[http://www.unhchr.ch/Huridocda/Huridoca.nsf/(Symbol)/E.CN.4.RES.S-5.1.En?Opendocument Grave and massive violations of the human rights of the Palestinian people by Israel] <br /> [http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=363&year=2007&country=7199 www.freedomhouse.com] Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. <br />[http://www.unhcr.org/refworld/pdfid/4374aa674.pdfHCJ 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel] Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. <br /> [http://www2.ohchr.org/english/bodies/hrcouncil/docs/12session/A-HRC-12-48.pdf Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict]; [[Goldstone-rapporten]] fastslår at Israel [og Hamas] begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15. mai 2010)</ref>

Israel er et [[representativt demokrati]] med et [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]] og [[stemmerett|universell stemmerett]].<ref>Rummel 1997 s. 257. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, … , Cyprus, … Israel, …»</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=70&release=317 
|tittel=Global undersøkelse 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom 
|besøksdato=2007-07-01 
|dato=19. desember 2005 
|utgiver=[[Freedom House]]
|språk=engelsk}}</ref>
[[Israels statsminister|Statsministeren]] er [[regjeringssjef]] og [[Knesset]] er Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle [[bruttonasjonalprodukt]]et, er nasjonens økonomi estimert til å være den [[Liste over land etter BNP|27. største]] i verden (23. per innbygger,<ref name=":0" /> fra [[Verdensbanken]] per 2022),<ref name=":1" /> og Israel rangeres høyt blant landene i [[Midtøsten]] hva [[HDI]]-indeksen, [[trykkefrihet]] og økonomi angår.<ref>{{Kilde www|url=http://hdr.undp.org/hdr2006/statistics/ |utgiver=Forente nasjoners utviklingsprogram |tittel=Menneskelig utviklingsrapport 2006 |besøksdato=2007-07-15 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070713203022/http://hdr.undp.org/hdr2006/statistics/ |arkivdato=2007-07-13 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.rsf.org/article.php3?id_article=24025 |utgiver=Reporters Without Borders |tittel=Worldwide Press Freedom Index 2007 |besøksdato=2008-02-29 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071017110631/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=24025 |arkivdato=2007-10-17 |url-status=død }}</ref><ref name="wef"/>

== Etymologi ==
Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både [[Israels land]] og hele [[jøder|den jødiske nasjonen]], både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i [[Bibelen]] (''[[Første mosebok]]'' 32,28) hvor [[Jakob (stamfar)|Jakob]] får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler.<ref>''[[Første mosebok]]'' 32,28: Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»</ref> Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet ''śarar'' («å herske, bli sterk, ha autoritet over»), og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer».<ref>Hamilton 1995 s. 334</ref> Andre mulige betydninger er «Guds prins/fyrste» (fra [[King James Version]]) eller «El (Gud) kjemper/strider».<ref>Wenham 1994 s. 296–97</ref> Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «[[israelitter]]».

Ordet «Israel» ble første gang brukt Merneptah-stelen i [[oldtidens Egypt]] (datert tilbake til begynnelsen av 1200-tallet f.Kr.).<ref>Bowden, Barton (2004), s. 126. Sitat: «The Merneptah Stele … is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th century BCE.»</ref> Farao [[Merneptah]] er således den første som benytter begrepet «Israel» utenfor Bibelen. Inskripsjonen har et særskilt tegn for å indikere at det er et folk framfor kun et sted, og benyttes i omtalen av militær kampanje i [[Kanaan]] hvor folket var lokalisert.<ref>Cline, Erich, H. (2014): ''1177 B.C.: The Year Civilization Collapsed'', s. 7</ref> Nåtidens landområde ble gitt navnet ''Medinat Yisrael'' (Staten Israel) etter at andre foreslåtte navn, inkludert ''[[Israels land|Eretz Israel]]'' («Israels land»), [[Sion]] og [[Judea]] hadde blitt forkastet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=The Palestine Post
| dato=7. desember 1947
| tittel=Popular Opinion
| publikasjon=The Palestine Post
}}</ref> I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «[[israelere]]» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av [[utenriksminister]]en [[Moshe Sharett]].<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,798687-2,00.html 
| utgiver=[[Time Magazine]] 
| dato=31. mai 1948 
| tittel=On the Move 
| besøksdato=6. august 2007 
| språk=engelsk 
| arkiv-dato=2008-04-06 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080406013437/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,798687-2,00.html 
| url-status=død 
}}</ref>

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Israels geografi}}
[[Fil:Judea 2 by David Shankbone.jpg|miniatyr|Åser i [[Judea]] {{Byline|David Shankbone}}]]
[[Fil:Lemon Orchard in the Galilee by David Shankbone.jpg|miniatyr|venstre|En sitronsfrukthage i [[Galilea]] {{Byline|David Shankbone}}]]
[[Fil:Hermonsnow.jpg|miniatyr|venstre|[[Hermonfjellet]]]]
[[Fil:RoshHanikra04 ST 07.JPG|miniatyr|Nordlig del av kystslettene ved [[Middelhavet]], preget av fjellandskap og delvis urbanisert {{Byline|Ester Inbar}}]]
[[Fil:TelAvivCity (1).jpg|miniatyr|venstre|[[Tel Aviv]]]]
[[Fil:JordanRiver.jpg|miniatyr|[[Jordan (elv)|Jordanelven]]]]
Israel ligger i [[Sørvest-Asia]], på østkysten av [[Middelhavet]], og grenser til [[Libanon]] i nord, [[Syria]] og [[Jordan]] i øst og [[Egypt]] i sørvest. Israels suverene område, utenom områdene som ble erobret under [[Seksdagerskrigen]] i 1967, er 20&nbsp;770&nbsp;km², hvorav 2&nbsp;% er vann.<ref name="cia" /> Arealet som er under israelsk styre, inkludert [[Jerusalem]] og [[Golanhøyden]], er 22&nbsp;000&nbsp;km².<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st01_01.pdf 
 |tittel=Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes 
 |besøksdato=20. juli 2007 
 |utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130826231750/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st01_01.pdf 
 |arkivdato=2013-08-26 
}}</ref>

Det totale arealet under israelsk kontroll, inkludert [[Palestina]]området på [[Vestbredden]], som er under militær kontroll og som delvis er [[Den palestinske selvstyremyndigheten|selvstyrt]], er 27&nbsp;799&nbsp;km².<ref name="loc-geo" />

=== Landskap ===
I forhold til landets begrensede landområde, er Israels fysiske geografi meget variert. Landområdet blir oppdelt i fire regioner: Kystsletten ved [[Middelhavet]], innlandsområdene med fjell og åser, [[Jordandalen]] og [[Negevørkenen]].<ref name="cia" />

Kystslettene ved Middelhavet består av en tynn landstripe like ved kysten, fra grensa til Libanon i nord til [[Gaza]] i sør. Området har behagelig [[middelhavsklima]] og fruktbare jordområder, velegnet for jordbruk, og er kjent for sine sitronfrukthager og vinkultur.<ref name="topog"/> Omtrent 70&nbsp;% av befolkningen er bosatt her. Området har en utstrekning på 187&nbsp;km, og blir krysset av flere mindre elver, men kun to er permanente: [[Yarkon]], som går fra [[Petah Tiqwa]] til Middelhavet, og [[Kishon]], som munner ut i [[Haifabukta]] nord for [[Haifa]]. Øst for kystslettene ligger høylandsområdene, med en gjennomsnittshøyde på 610&nbsp;moh. Nord i dette området ligger [[Galilea]]fjellene, hvor høyden for det meste er rundt 500 og 700&nbsp;moh., med fjellet [[Har Meron]] på 1&nbsp;208 som høyeste punkt. Dersom en ikke regner [[Golanhøyden]] som israelsk territorium, er dette Israels høyeste punkt.

Litt lenger øst ligger [[Golanhøyden]], hvis nasjonalitet er omdiskutert, med [[Hermonfjellet]] som høyeste punkt. Dersom en regner [[Golanhøyden]] som israelsk territorium, er Hermonfjellet også Israels høyeste fjell, med høyde på 2&nbsp;814&nbsp;moh. Sør for Galileafjellene ligger [[Samaria (region)|Samaria]], med talløse små, fruktbare daler. Enda lenger sør ligger de stort sett ufruktbare [[Judea]]fjellene, med [[Hebron-fjellet]] som høyeste punkt.

Øst for høylandene ligger [[Jordandalen]], som er en del av den 6&nbsp;500&nbsp;km lange [[Riftdalen]]. Området er dominert av elva [[Jordan (elv)|Jordan]], [[Genesaretsjøen]] og [[Dødehavet]]. Jordanelva er Israels lengste elv, 322&nbsp;km lang, får sin vannføring fra tre mindre elver &ndash; [[Dan (elv)|Dan]], [[Hasbani]] og [[Banias (elv)|Banias]] &ndash; og er den viktigste ferskvannskilden i områdene den flyter igjennom. Den munner ut i Dødehavet, det laveste punkt på jorda.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea
|tittel=The Living Dead Sea
|besøksdato=20. juli 2007
|utgiver=Israels utenriksdepartement
|dato=1. april 1999
|språk=engelsk
}}</ref> Fra Dødehavet fortsetter dalen til [[Arabah]]kløften, hvor det ikke er noen permanent elv, 170&nbsp;km ned til [[Akababukten]].

[[Negevørkenen]] utgjør 13&nbsp;000&nbsp;km², eller 66&nbsp;% av Israel, mer enn halvparten av Israels totale landområde. Geografisk er den en del av [[Sinaihalvøya]], formet som et triangel mellom [[Beersheba]], Dødehavet og de sørligste [[Judea]]fjellene. Dens høydepunkt ligger i [[Eilat]]. Unikt for dette området er kraterformede [[erosjonssirkel|maktesher]],<ref>{{Kilde www
|url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/ 
|utgiver=UNESCO 
|tittel=Makhteshim Country 
|besøksdato=2007-09-19
|språk=engelsk}}</ref> hvor de største er [[Ramon-krateret]], [[Gadol-krateret]] og [[Katan-krateret]].<ref>{{Kilde www
| url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/
| tittel=Makhteshim Country 
| utgiver=UNESCO 
| besøksdato=2008-04-08
| språk=engelsk}}</ref> Ramon-krateret er også verdens største,<ref>Jacobs 1998 s. 284. «The extraordinary Makhtesh Ramon – the largest natural crater in the world …»</ref> med areal på førti ganger åtte kilometer.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.bgu.ac.il/desert_ecology/ramon/ 
|utgiver=Ben-Gurion University of the Negev 
|tittel=Ramon R&D Center 
|besøksdato=2007-09-19 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071001141558/http://www.bgu.ac.il/desert_ecology/ramon/ 
|arkivdato=2007-10-01 
}}</ref>

=== Klima ===
Selv om Israel er et forholdsvis lite land, er [[klima]]tiske forhold ganske varierte, spesielt om vinteren. Landet har temperert klima, og er solrikt med en regnperiode fra november til april. Kystområdene i nord, herunder også kystbyene som [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]] og [[Haifa]], har typisk [[middelhavsklima]] med nedbør om vinteren, med 500–1500&nbsp;mm. De sørlige områdene er betydelig tørrere; ved grensen til [[Egypt]] ligger årsnedbøren på 200&nbsp;mm i året, mens kysten av [[Akababukten]] helt sør i Israel får nesten aldri nedbør ([[Eilat]] som ligger her har en normal årsnedbør på 29&nbsp;mm), og dette er også det varmeste området i Israel.

Fra mai til september er det svært lite nedbør i Israel.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0026 
 |tittel=Average Weather for Tel Aviv-Yafo 
 |besøksdato=7. november 2007 
 |utgiver=The Weather Channel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130120111750/http://www.weather.com/outlook/travel/businesstraveler/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0026 
 |arkivdato=2013-01-20 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.weather.com/outlook/events/weddings/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0010 
 |tittel=Average Weather for Jerusalem 
 |besøksdato=7. november 2007 
 |utgiver=The Weather Channel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130120111740/http://www.weather.com/outlook/events/weddings/wxclimatology/monthly/graph/ISXX0010 
 |arkivdato=2013-01-20 
}}</ref> På grunn av de begrensede vannressursene har Israel utviklet forskjellige vannsparende teknologier, deriblant [[dryppvanning]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.mfa.gov.il/mfa/facts%20about%20israel/land/focus%20on%20israel-%20development%20of%20limited%20water%20reso 
|tittel=Development of Limited Water Resources- Historical and Technological Aspects
|besøksdato=7. november 2007
|utgiver=Israels utenriksdepartement
|språk=engelsk
}}</ref> Israel benytter seg også av mulighetene for [[solenergi]], og er det landet i verden som bruker mest solenergi per innbygger.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.neaman.org.il/neaman/publications/publication_item.asp?fid=590&parent_fid=490&iid=3639 
 |tittel=Solar energy for the production of heat 
 |medforfatter=Ayalon, Ofira; Baron, Yifaat; Kaufman, Debby 
 |besøksdato=2007-11-07 
 |utgiver=Samuel Neaman Institute 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071106034326/http://www.neaman.org.il/neaman/publications/publication_item.asp?fid=590&parent_fid=490&iid=3639 
 |arkivdato=2007-11-06 
 |forfatter=Grossman, Gershon 
 |url-status=død 
}}</ref>

De vidt forskjellige klimatiske forholdene fører til at kystområdene har varme, fuktige somre og regnfylte vintre, mens fjellområdene har tørre, varme somre og moderate vintre med regn, begge deler preget av vind og lav temperatur. Til tider kan det også falle snø her; toppen av Hermon er dekket av snø store deler av året og Jerusalem får vanligvis minst ett snøfall i året.<ref>Goldreich, Yair (2003), ''The Climate of Israel: Observation, Research and Application''</ref> I den sørlige delen av landet hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Av og til, særlig sent på våren eller tidlig på høsten, kan temperaturene ved østa[[vind]] være opp mot 40&nbsp;°C over hele landet. Kysten av [[Dødehavet]], verdens mest lavtliggende område, er som regel mye varmere enn de omliggende områdene. Vinteren er mild og solrik, men om sommeren kan temperaturene her bli svært høye, og de fuktige sommernettene kan være trykkende.

== Demografi ==
[[Fil:Population of Israel since 1949.svg|miniatyr|Befolkningsveksten i Israel, 1960&ndash;2008]]
{{Utdypende|Israels demografi|seogså=Israels distrikter}}
I 2007 var Israels befolkning 7,22 millioner.<ref name="cbs0709" /> Av disse har 75,79&nbsp;% av disse jødisk opphav, 19,86&nbsp;% er [[israelske arabere]] og 4,35&nbsp;% utilsluttet, hvorav de fleste komme fra tidligere [[Sovjetunionen|Sovjet]], men også fra [[Libanon]] (2&nbsp;500) og kristne fra Romania, Bulgaria og Etiopia. Omtrent 68&nbsp;% av de etniske jødene er født i Israel, 22&nbsp;% er immigranter fra [[Europa]] og [[Amerika]] og ti prosent er immigranter fra [[Asia]] og [[Afrika]] (inkludert [[Den arabiske verden]]).<ref name="pdf3"/>

Folketallet på 7,22 millioner inkluderer de over 260&nbsp;000 israelske statsborgere på [[Vestbredden]],<ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1167467697743&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
|utgiver=The Jerusalem Post 
|etternavn=Lazaroff 
|fornavn=Tovah 
|tittel=Rapport: 12&nbsp;400 nye beboere i 2006 
|dato=2007-01-10 
|besøksdato=2007-08-06
|språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/west_bank_settlements.html 
 |tittel=Bosetninger på Vestbredden 
 |besøksdato=2007-12-12 
 |utgiver=Foundation for Middle East Peace
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://archive.today/20080224233451/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/west_bank_settlements.html 
 |arkivdato=2008-02-24 
 |url-status=død 
}}</ref><ref>{{Kilde www 
|url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html 
|tittel=Israelsk bosetningsbefolkning 1972-2006 
|besøksdato=2007-12-12 
|fornavn=[[Foundation for Middle East Peace]] 
|etternavn=Bosetningsinformasjon 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071111170039/http://fmep.org/settlement_info/stats_data/settler_populations/Israeli_settler_population_in_occupied_territories.html 
|arkivdato=2007-11-11 
}}</ref> i israelske byer som [[Ma'ale Adumim]] og [[Ariel (by)|Ariel]], og i samfunn som eksisterte før [[Den israelske selvstendighetserklæringen|grunnleggelsen av staten]], men ble gjenoppført etter [[seksdagerskrigen]], slik som [[Hebron]] og [[Gush Etzion]]. I tillegg bor det 18&nbsp;000 etniske jøder på [[Golanhøyden]]<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/golan_heights_settlements.html 
|tittel=Bosetninger på Golanhøyden 
|besøksdato=2007-12-12 
|fornavn=Foundation for Middle East Peace 
|etternavn=Bosetningsinformasjon 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071013055310/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/golan_heights_settlements.html 
|arkivdato=2007-10-13 
}}</ref> og 250&nbsp;000 i Øst-Jerusalem (2006).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/east_jerusalem_settlements.html 
 |tittel=Bosetninger i Øst-Jerusalem 
 |besøksdato=2007-12-12 
 |fornavn=Foundation for Middle East Peace 
 |etternavn=Bosetningsinformasjon 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://archive.today/20080420070744/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/east_jerusalem_settlements.html 
 |arkivdato=2008-04-20 
 |url-status=død 
}}</ref> Det totale antallet jødiske bosettere er over 500&nbsp;000 (6,5&nbsp;% av den israelske befolkningen). Omtrent 7&nbsp;800 levde i bosetninger på [[Gazastripen]] inntil de ble evakuert av staten som en del av frigjøringsplanen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/gaza_strip_settlements.html 
 |tittel=Bosetninger på Gazastripen 
 |besøksdato=2007-12-12 
 |fornavn=Foundation for Middle East Peace 
 |etternavn=Bosetningsinformasjon 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060512095055/http://www.fmep.org/settlement_info/stats_data/gaza_strip_settlements.html 
 |arkivdato=2006-05-12 
}}</ref> I 2019 levde det omtrent 140 000 mennesker med etiopisk opphav i Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Følelsesladede protester fra etiopiske jøder|avis=Aftenposten|url=https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90153/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D|etternavn=Christiansen|fornavn=Hanne|dato=5. juli 2019|side=16|sitat=}}</ref>

== Språk ==
Israels to offisielle språk er [[hebraisk]] og [[arabisk]].<ref name="cia" /> Hebraisk er hovedsakelig statens språk og tales av flertallet av befolkningen. Arabisk snakkes av den arabiske minoriteten og jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land. De fleste [[israelere]] kan kommunisere godt på engelsk siden mange TV-program er på engelsk, og engelskundervisningen starter tidlig på mange skoler. Ettersom det er et land fullt av innvandrere kan dusinvis av språk høres på gatene i Israel. En stor tilstrømning av mennesker fra tidligere [[Sovjetunionen]] og [[Etiopia]] har gjort det vanlig å høre [[russisk]] og [[amharisk]] i Israel. Mellom 1990 og 1994 økte Israels befolkning med tolv prosent på grunn av immigrasjon fra det tidligere Sovjet.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.mitpressjournals.org/doi/abs/10.1162/003355301753265606?journalCode=qjec 
|utgiver=The Quarterly Journal of Economics 
|år=2001 
|tittel=Påvirkelsen masseimmigrasjon på den israelske arbeidsmarkedet 
|sider=1373
|språk=engelsk|dato=2001 
|forfatter=Friedberg, Rachel M. 
}}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Israels historie|seogså=Jødisk historie}}

=== Tidlige røtter ===
{{Utdypende|Oldtidens Israels og Judeas historie|seogså=Israels land}}
[[Israels land]], også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som ''Eretz Yisrael'', har vært hellig for troende jøder fra de bibelske patriarkers tid: [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], [[Isak]] og [[Jakob (stamfar)|Jakob]]. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html 
| utgiver=Public Broadcast Television 
| tittel=Walking the Bible Timeline 
| verk=Walking the Bible 
| besøksdato=2007-09-29
| språk=engelsk}}</ref> Ifølge [[Tora]]en ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland,<ref>[[Femte mosebok]] 30, 5: Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre.</ref><ref>[[Nehemja]] 1, 9: Men hvis dere vender om til meg, holder mine bud og lever etter dem, da vil jeg samle dere, om dere så er drevet bort helt til verdens ende, og føre dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.</ref> og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke [[Antikkens Israels og Judeas historie|jødiske kongeriker og stater]] etablert for å styre [[Israels land#Dimensjoner ifølge Bibelen|regionen]]. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.<ref>Friedland Hecht 2000 s. 8. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.»</ref>

I tiden mellom de jødiske kongerikene og [[de islamske erobringene]] på [[8. århundre|700-tallet]] kom Israel under [[Assyria|assyrisk]], [[Babylonia|babylonisk]], [[Perserriket|persisk]], [[Hellenisme|gresk]], [[Romerriket|romersk]], [[Sasanide-dynastiet|sasanideisk]] og [[Østromerriket|østromersk]] herredømme.<ref>{{Kilde www
| url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_701844154_2/Palestine_Ancient.html
| utgiver=Microsoft Encarta 2007
| tittel=Ancient Palestine
| besøksdato=17. april 2008
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2008-04-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080405211458/http://encarta.msn.com/encyclopedia_701844154_2/Palestine_Ancient.html
| url-status=død
}}</ref> Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede [[Bar Kokhba-opprøret]] mot [[Romerriket]] i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i [[Palestina (område)|Palestina]], selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra [[Judea]] til [[Galilea]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm 
 |utgiver=The University of South Dakota 
 |tittel=Palestina: Historie 
 |besøksdato=2007-07-05 
 |dato=22. februar 2007 
 |verk=The Online Encyclopedia of the Roman Provinces 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20000621154528/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm 
 |arkivdato=2000-06-21 
 |url-status=død 
}}</ref> [[Misjná]] og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden.<ref>Morçöl 2006 s. 304</ref> Israels land ble skilt fra [[Østromerriket]] rundt år 636&nbsp;e.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom [[umajjadene]],<ref>{{Kilde www
| url=http://www.britannica.com/eb/article-45061/Palestine
| tittel=Palestine: The rise of Islam
| utgiver=Encyclopædia Britannica
| besøksdato=17. april 2008
| språk=engelsk}}</ref> [[abbasidene]],<ref>{{Kilde www
| url=http://www.britannica.com/eb/article-45062/Palestine
| tittel=Palestine: Abbasid rule
| utgiver=Encyclopædia Britannica
| besøksdato=17. april 2008
| språk=engelsk}}</ref> [[fatimidene]] og [[Korsfarerstat|korsfarerne]] de neste seks århundrene, før det falt i hendene på [[mamelukk]]ene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av [[Det osmanske rike]]t som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.britannica.com/eb/article-45064/Palestine
| tittel=Palestine: The Crusades
| utgiver=Encyclopædia Britannica
| besøksdato=17. april 2008
| språk=engelsk}}</ref>

=== Sionisme og det britiske mandatet ===
{{Utdypende|Palestinamandatet|seogså=Midtøsten-konflikten}}
Jøder som bodde i [[Den jødiske diaspora|diasporaen]] hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og [[Israels land|Israels lovede land]].<ref>Rosenzweig s.1. «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements … Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi … In the 19th century …»</ref> Håpet og lengselen kom tydelig frem i [[Bibelen]]<ref>«… For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.», [[Jesaja]] 2,3</ref> og er et sentralt tema i [[Siddur|den jødiske bønneboken]]. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra [[Spania]] i 1492.<ref>Gilbert 2005 s. 2. «Jews sought a new homeland here after their expulsions from Spain (1492) …»</ref> I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i [[de fire hellige byene]], og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele [[Hasidisme|hasidiske]] samfunn fra Øst-Europa seg i Det hellige landet.<ref>Ausubel 1964 s. 142–4</ref>

[[Fil:Herzl-balcony.jpg|miniatyr|[[Theodor Herzl]] var en pioner i arbeidet for å få etablert en jødisk stat.]]
Den første store bølgen av [[aliyah|moderne immigrasjon]], kjent som [[første aliyah]] (hebraisk: {{Hebraisk|עלייה}}), begynte i 1881, da jødene flyktet fra [[pogrom]]er i [[Øst-Europa]].<ref name="aliyot"/> Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men [[Theodor Herzl]] har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske [[sionisme]]n,<ref>Kornberg 1993 «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?»</ref> en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i [[Israels land]] ved å løfte [[jødespørsmålet]] til et internasjonalt nivå.<ref>Herzl 1946 s. 11</ref> I 1896 publiserte Herzl ''[[Der Judenstaat]]'' (''Den jødiske staten''), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm
 |utgiver     = Jewish Agency for Israel
 |tittel      = Chapter One: The Heralders of Zionism
 |besøksdato = 2007-07-12
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070620133252/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm
 |arkivdato   = 2007-06-20
}}</ref>

[[Andre aliyah|Den andre aliyah]] (1904&ndash;1914) begynte etter [[Kishinev-pogromen]]. Omtrent 40&nbsp;000 jøder bosatte seg i Palestina.<ref name="aliyot" /> Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig [[Ortodoks jødedom|ortodokse jøder]],<ref>Stein 2003 s. 88. «As with the First Aliyah, most Second Aliyah migrants were non-Zionist orthodox Jews …»</ref> mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte [[Kibbutz]]-bevegelsen.<ref>Romano 2003 s. 30</ref> I 1917, under [[første verdenskrig]] utstedte [[Liste over Storbritannias utenriksministre|Storbritannias utenriksminister]] [[Arthur Balfour]] det som ble kjent som [[Balfourerklæringen i 1917|Balfourerklæringen]], som «… ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, …»<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm 
 |utgiver=Yale University 
 |besøksdato=2007-07-12 
 |dato=2. november 1917 
 |verk=The Avalon Project at Yale Law School 
 |tittel=Balfour Declaration 1917 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070704103803/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/mideast/balfour.htm 
 |arkivdato=2007-07-04 
}}</ref> Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til [[Palestinaopprøret (1920)|Palestinaopprøret i 1920]] og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som [[Haganah]], hvorfra [[Irgun]] og [[Stern-gjengen]] sprang ut.<ref>Scharfstein 1996 s. 269. «During the First and Second Aliyot, there were many Arab attacks against Jewish settlements … In 1920, Hashomer was disbanded and [[Haganah]] («The Defense») was established.»</ref> I 1922 innvilget [[Folkeforbundet]] [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] [[Palestinamandatet]]. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html 
| utgiver=Fordham University 
| tittel=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 
| verk=Modern History Sourcebook 
| dato=24. juli 1922 
| besøksdato=2007-08-27 
| arkiv-dato=2011-08-04 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110804221156/http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html 
| url-status=yes 
}}</ref>

Den jødiske innvandringen fortsatte med den [[tredje aliyah|tredje]] (1919&ndash;1923) og [[fjerde aliyah]] (1924&ndash;1929), som tilsammen førte 100&nbsp;000 jøder til Palestina.<ref name="aliyot" /> I kjølvannet av [[Jaffa-opptøyene]], i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i [[Transjordan]].<ref>Liebreich 2005 s. 34</ref> Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den [[femte aliyah]], med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936&ndash;1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med [[Hvitboka av 1939]]. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra [[holocaust]],<ref>{{Kilde www
| url=http://www.vtnea.org/holo-7.htm
| tittel=Holocaust and Resistance
| utgiver=Vermont-NEA
| besøksdato=20. september 2008
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070815171631/http://www.vtnea.org/holo-7.htm
| arkivdato=2007-08-15
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://assets.cambridge.org/97805217/73089/excerpt/9780521773089_excerpt.pdf
| tittel=Roots of Hate: Anti-Semitism in Europe before the Holocaust
| utgiver=Cambridge University Press
| besøksdato=20. september 2008}}</ref> ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina<ref name="aliyot" />. Ved slutten av [[andre verdenskrig]] stod jødene for 33&nbsp;% av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm 
| tittel=Befolkningen i Palestina til 1948 
| besøksdato=2007-07-12 
| utgiver=MidEastWeb
| språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html 
| utgiver=Israeli - Palestinian ProCon.org 
| besøksdato=2007-07-12 
| tittel=Befolkningsstatistikk 
| språk=engelsk 
| arkiv-dato=2005-07-22 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050722030415/http://www.israelipalestinianprocon.org/populationpalestine.html 
| url-status=yes 
}}</ref>

=== Selvstendighet og de første årene ===
{{Utdypende|Den arabisk-israelske krig i 1948|Den israelske selvstendighetserklæringen}}
: ''Se også [[Midtøsten-konflikten]] og [[Nakba]]''

I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra [[Palestinamandatet]] og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0a2a053971ccb56885256cef0073c6d4/2248af9a92b498718525694b007239c6!OpenDocument
 |utgiver     = De forente nasjoner
 |tittel      = Palestine – bakgrunnspapir nr. 47 (ST/DPI/SER.A/47)
 |dato        = 20. april 1949
 |besøksdato = 31. juli 2007
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080524233009/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0a2a053971ccb56885256cef0073c6d4/2248af9a92b498718525694b007239c6!OpenDocument
 |arkivdato   = 2008-05-24
}}</ref> Det nylig etablerte [[FN]] vedtok FNs delingsplan ([[FNs sikkerhetsråds resolusjon 181]]) den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. [[Jerusalem]] ble utpekt som en internasjonal by &ndash; en ''[[corpus separatum]]'' &ndash; administrert av FN for å unngå konflikter om byens status.<ref>Best 2003 s. 118–9</ref> Det jødiske samfunnet godtok planen,<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/History/HISTORY-+Foreign+Domination.htm 
| utgiver=Israels utenriksdepartement
| tittel=History: Foreign Domination 
| dato=1. oktober 2006 
| besøksdato=2007-07-06
| språk=engelsk}}</ref> men [[Den arabiske liga]]en og [[Den høyere arabiske komité]] avslo.<ref>Bregman 2002 s. 40–1</ref>

Til tross for dette ble staten Israel [[Den israelske selvstendighetserklæringen|erklært]] selvstendig den 14. mai 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina.<ref name="npr"/> Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av [[Den arabiske liga]] &ndash; Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak &ndash; til angrep på Israel, og startet den såkalte [[Den arabisk-israelske krig 1948|selvstendighetskrigen]].<ref name="npr" /> Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som den [[Grønne Linje|grønne linje]]. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som [[Vestbredden]] og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over [[Gazastripen]]. Israel ble anerkjent som medlem av de [[FN|De forente nasjoner]] den 11. mai 1949.<ref>{{Kilde www
 |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |tittel=Tohundreogsyvende fulle møte 
 |dato=11. mai 1949 
 |besøksdato=2007-07-13 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b 
 |arkivdato=2007-09-12 
}}</ref> Under fiendtlighetene [[Nakba|flyktet 711&nbsp;000 arabere fra Israel]], ifølge FN.<ref name="un"/> Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten.<ref>{{Kilde www
| url=http://web.mit.edu/cis/pdf/VanEvera_flashpointsinwar.pdf 
| format=pdf 
| utgiver=Massachusetts Institute of Technology 
| besøksdato=2007-09-11 
| tittel=Nature of the Flashpoint 
| verk=Center for International Studies
| språk=engelsk| forfatter=Van Evera, Stephen 
}}</ref>
<ref>Reveron Murer 2006</ref>

I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister [[David Ben-Gurion]].<ref>Lustick 1988 s. 37–9</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html 
| utgiver=Library of Congress 
| tittel=Israel (Labor Zionism) 
| verk=Country Studies
| språk=engelsk}}</ref> Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850&nbsp;000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600&nbsp;000 fant sitt hjem i Israel.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/941518.html
| tittel=All I wanted was justice
| forfatter=Adi Schwartz
| utgiver=Haaretz
| språk=engelsk
| besøksdato=17. april 2008
| arkiv-dato=2008-01-10
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080110192141/http://www.haaretz.com/hasen/spages/941518.html
| url-status=død
}}</ref> Israels befolkning økte fra 800&nbsp;000 til to millioner mellom 1948 og 1958.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 
 |utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
 |besøksdato=2007-08-07 
 |tittel=Befolkning, etter religion og befolkningsgruppe 
 |språk=engelsk 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 
 |arkivdato=2007-09-30 
}}</ref> De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som ''[[ma'abarot]]er''. I 1952 levde over 200&nbsp;000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeserstatning med [[Vest-Tyskland]] som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland.<ref>Shindler 2002 s. 49–50</ref>

På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske [[fedayeen]], først og fremst fra den Egypt-okkuperte [[Gazastripen]].<ref>Gilbert 2005 s. 58</ref> I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] og [[Frankrike]] hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne [[Suezkanalen]], som egypterne hadde nasjonalisert (se [[Suezkrisen]]). Til tross for at de erobret [[Sinaihalvøya]] høsten 1956, ble Israel tvunget til retrett utpå våren 1957 på grunn av press fra [[Amerikas forente stater]] og [[Sovjetunionen]] som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i [[Rødehavet]] og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai.<ref>{{Kilde www
| url=http://history.sandiego.edu/GEN/20th/suez.html 
| utgiver=University of San Diego 
| tittel=Suezkrisen 
| besøksdato=2007-07-15 
| dato=5. desember 2005
| språk=engelsk}}</ref>

I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel [[Adolf Eichmann]], en av de som implementerte [[Den endelige løsning]] og senere holdt seg skjult i [[Argentina]], og stilte ham for retten.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html 
| tittel=Adolf Eichmann 
| utgiver=Jewish Virtual Library 
| besøksdato=2007-09-18
| språk=engelsk}}</ref> Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust<ref>Cole 2003 s. 27. " … the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust … "</ref> og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Law/Legal%20Issues%20and%20Rulings/JUSTICE%20MINISTRY%20REPLY%20TO%201995%20AMNESTY%20INTERNATION 
| utgiver=Israels utenriksdepartement 
| tittel=Justisdepartementet svarer Amnesty International-rapport 
| besøksdato=2007-08-10 
| dato=5. juli 1995
| språk=engelsk}}</ref>

=== 1967–2021 ===
{{Utdypende|Midtøsten-konflikten|seogså=Liste over fredsavtaler i Midtøsten}}
I 1967 samlet Egypt, Jordan og [[Syria]] sine tropper ved de israelske grensene, utviste [[UNEF I|FNs fredsstyrker]] og blokkerte Israels adgang til [[Rødehavet]]. Israel anså disse handlingene som en ''[[casus belli]]'' for et forkjøpsangrep og innledet [[seksdagerskrigen]], en krig hvor de tok kontroll over [[Vestbredden]], [[Gazastripen]], [[Sinaihalvøya]] og [[Golanhøyden]].<ref>Smith 2006 s. 126. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass troops in the Sinai … casus belli by Israel.»</ref> [[Grønne Linje|Grensene]] fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og [[Øst-Jerusalem]] ble innlemmet i Israel. Med [[Jerusalem-loven]], som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status.

[[Fil:Golda Meir 03265u.jpg|miniatyr|upright|Statsminister [[Golda Meir]], som gikk av etter [[Jom kippur-krigen|jom kippur-krigen]]]]
Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert [[München-massakren|en massakre av israelske atleter]] under [[Sommer-OL 1972]]. Israel svarte med [[Operasjon Guds vrede]], hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept.<ref>Crowdy 2006 s. 333</ref> Den 6. oktober 1973, på [[jom kippúr]], den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et [[Jom kippur-krigen|overraskende angrep]] mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap.<ref>{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm 
|utgiver=The BBC 
|tittel=1973: Arabiske stater angriper israelske styrker
|verk=På denne dagen
|besøksdato=2007-07-15
|språk=engelsk}}</ref> En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister [[Golda Meir]] til å gå av.

Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da [[Menachem Begin]]s parti, [[Likud]], tok kontrollen fra [[Arbeiderpartiet (Israel)|det israelske Arbeiderpartiet]].<ref>Bregman 2002 s. 169–70 «In hindsight we can say that 1977 was a turning point …»</ref> Senere samme år besøkte Egypts president, [[Anwar Sadat]], Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i [[Knesset]]. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel.<ref>Bregman 2002 s. 171–4</ref> I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på [[Camp David-avtalen]] og [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredstraktaten mellom Israel og Egypt]].<ref>Bregman 2002 s. 186–7</ref> Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt.

I 1982 grep Israel inn i [[den libanesiske borgerkrigen]] for å tilintetgjøre baser [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]] (PLO) hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den [[Israels invasjon av Libanon|første Libanon-krigen]].<ref>Bregman 2002 s. 199</ref> Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at [[den multinasjonale styrken i Libanon]] ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, men ble aldri implementert. Israel trakk seg gradvis ut i perioden 1983-85, men forble stående i Sør-Libanon for å patruljere den såkalte «[[Enklaven]]» sammen med [[Den sørlibanesiske armé]]. Dette førte til 15 år med lavintensitets geriljakrig med libanesiske militser, først og fremst [[Hizbollah]].

[[Første intifada|Den første intifada]], et palestinsk opprør mot israelske regler,<ref>{{Kilde www
|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761579974/Intifada.html
|tittel=Intifada
|utgiver=Encarta Microsoft
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2009-10-31
|arkiv-url=https://www.webcitation.org/5kwcCZTP4?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761579974/Intifada.html
|url-status=død
}}</ref> brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold.<ref>Stone Zenner 1994 s. 246. «Toward the end of 1991, … were the result of internal Palestinian terror.»</ref> Under [[Gulfkrigen]] angrep [[Saddam Hussein]] Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene.<ref>{{Kilde www
|url=http://select.nytimes.com/search/restricted/article?res=F20616FA3C5A0C7A8CDDAB0994D9494D81 
|tittel=Etter fire år ulmer intifadaen fortsatt
|utgiver=The New York Times 
|dato=9. desember 1991
|besøksdato=2007-07-15 
|språk=engelsk|forfatter=Haberman, Clyde 
}}</ref><ref>Mowlana Gerbner Schiller 1992 s. 111</ref>

[[Fil:Bill_Clinton,_Yitzhak_Rabin,_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg|venstre|miniatyr|[[Yitzhak Rabin]] og [[Yasir Arafat]] tar hverandre i hånden, presidert av [[Bill Clinton]], ved signeringen av [[Oslo-avtalen]], 3. september 1993]]
I 1992 ble [[Yitzhak Rabin]] statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer.<ref>Bregman 2002 s. 236</ref><ref>{{Kilde www 
|url=http://www.bc.edu/research/cjl/meta-elements/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestine/cold_war_ends.htm 
|utgiver=Boston College 
|tittel=Fra slutten av den kalde krigen til 2001 
|besøksdato=2007-07-16 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070625191031/http://www.bc.edu/research/cjl/meta-elements/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestine/cold_war_ends.htm 
|arkivdato=2007-06-25 
}}</ref> Året etter signerte [[Shimon Peres]] og [[Mahmoud Abbas]], på vegne av Israel og PLO, [[Oslo-avtalen]], som ga [[den palestinske selvstyremyndigheten]] rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.state.gov/p/nea/rls/22602.htm 
 |utgiver=U.S. Department of State 
 |tittel=Declaration of Principles on Interim Self-Government Arrangements 
 |dato=13. september 1993 
 |besøksdato=2007-07-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030823194850/http://www.state.gov/p/nea/rls/22602.htm 
 |arkivdato=2003-08-23 
 |url-status=død 
}}</ref> I 1994 ble [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen|fredsavtalen]] mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<ref>Harkavy Neuman 2001 s. 270. «Even though Jordan in 1994 became the second country, after Egypt to sign a peace treaty with Israel …»</ref> Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra [[Hebron]],<ref>Bregman 2002 s. 257</ref> under [[Benjamin Netanyahu]]s styre, og signerte [[Wye-avtalen]] som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.state.gov/p/nea/rls/22694.htm 
 |utgiver=U.S. Department of State 
 |tittel=The Wye River Memorandum 
 |dato=23. oktober 1998 
 |besøksdato=2007-07-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030823205715/http://www.state.gov/p/nea/rls/22694.htm 
 |arkivdato=2003-08-23 
 |url-status=død 
}}</ref>

[[Ehud Barak]], som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, [[Yasir Arafat]] og [[Amerikas forente stater|USAs]] daværende president [[Bill Clinton]] under [[Camp David-forhandlingene 2000|Camp David-forhandlingene i 2000]]. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat på intil 90 % av det som er Vestbredden. [[Yasir Arafat]] avslo,<ref>Gelvin 2005 s. 240</ref> i hovedsak fordi han ikke ville akseptere hele Jerusalem som israelsk hovedstad og fordi forslaget ikke ga palestinske flyktninger rett til retur til landområder i Israel. Arafat stilte som krav at hele [[Vestbredden]] samt [[Øst-Jerusalem]] skulle komme inn under palestinsk styre. Dette avviste Israel som ønsket at de største bosettingene på Vestbredden skulle innlemmes i Israel, noe som ville delt Vestbredden i to.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fredsprosesser i Midtøsten|url=https://snl.no/Fredsprosesser_i_Midt%C3%B8sten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-25|besøksdato=2023-11-22|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> Etter at forhandlingene brøt sammen økte frustrasjonen, og etter [[Ariel Sharon]] omstridte besøk på [[Tempelhøyden]] høsten 2000, innledet palestinerne den [[andre intifada]].

Under en særskilt avstemning i 2001 ble [[Ariel Sharon]] ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av [[Israels barriere på Vestbredden]].<ref>{{Kilde www
|tittel=West Bank barrier route disputed, Israeli missile kills 2 
|url=http://www.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm 
|utgiver=The Associated Press (via USA Today) 
|dato=29. juli 2004 
|besøksdato=2007-07-16
|språk=engelsk
}}</ref> I januar 2006, etter at [[Ariel Sharon]] fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til [[Ehud Olmert]]. Israelske soldater ble kidnappet av [[Hamas]] og [[Hizbollah]] og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en [[Israel–Libanon-krisen 2006|fem uker lang krig]], kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon.

Den 27. november 2007 ble den [[Israels statsminister|israelske statsministeren]] [[Ehud Olmert]] og den palestinske presidenten [[Mahmoud Abbas]] enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten [[Bashar al-Assad]] en [[Qatar]]-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med [[Tyrkia]] som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008.<ref>{{Kilde www| forfatter= Peter Walker m.fl. nyhetsbyråer|tittel = Olmert confirms peace talks with Syria| url = http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria | utgiver = The Guardian | dato = 21. mai 2008| besøksdato = 21. mai 2008| språk = engelsk| sitat= Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator …}}</ref>

I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Hamas sa at det skyldtes at Israel ikke hadde opphevet en [[Blokaden av Gazastripen|blokade mot Gazastripen]], mens Israel sa det var fordi Hamas avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza.<ref>{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/7818022.stm
|tittel=Q&A: Gaza conflict
|utgiver=BBC
|besøksdato=13. mars 2009}}</ref> Israel svarte med å iverksette [[Israel–Gaza-konflikten 2008–2009|«Operasjon Støpt Bly»]] med en rekke luftangrep.<ref>{{Kilde www
| forfatter = Associated Free Press
|tittel = Israeli jets pound Hamas 
| url = http://www.smh.com.au/news/world/israeli-jets-pound-hamas/2008/12/29/1230399085970.html?page=fullpage#contentSwap1 
| utgiver = The Sydney Morning Herald 
| dato = 29. desember 2008 
| besøksdato = 29. desember 2008 
| språk = engelsk}}</ref> Den 3. januar 2009 gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv.<ref>{{Kilde www
| tittel = Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip
| url = http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html
| utgiver = smh.com.au
| dato = 5. januar 2009
| besøksdato = 5. januar 2009
| språk = engelsk| forfatter = Koutsoukis, Jason
}}</ref> [[Gazakrigen 2008–2009|Krigen]] førte til store skader på enklavens infrastruktur,<ref>{{Kilde www
| url = http://www.guardian.co.uk/world/2009/jan/26/hamas-payout-gaza-infrastructure
| tittel = Hamas offers $52m handouts to help hardest-hit Gazans
| utgiver = The Guardian
| dato = 26. januar 2009
| besøksdato = 26. april 2009
| språk = engelsk}}</ref> og et stort antall sivile ble drept.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.pchrgaza.org/files/PressR/English/2008/36-2009.html 
 |tittel=Confirmed figures reveal the true extent of the destruction inflicted upon the Gaza Strip; Israel’s offensive resulted in 1,417 dead, including 926 civilians, 255 police officers, and 236 fighters. 
 |utgiver=Palestinian Centre for Human Rights 
 |dato=19. mars 2009 
 |besøksdato=26. april 2009 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100201173858/http://www.pchrgaza.org/files/PressR/English/2008/36-2009.html 
 |arkivdato=2010-02-01 
}}</ref> Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza.<ref name="theWorld4030"/><ref name="vg558065"/> Hamas ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold.<ref name="theWorld4030" /><ref>{{Kilde www
| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7818122.stm
| utgiver = BBC
| tittel = Gaza 'human shields' criticised 
| dato = 8. januar 2009
| besøksdato = 26. april 2009
| språk = engelsk}}</ref> Lørdag 17. januar gikk Israel ut og erklærte ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene.<ref>{{Kilde www
| tittel = IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive
| verk = Haaretz
| besøksdato = 29. januar 2009
| dato = 19. januar 2009
| url = http://www.haaretz.com/hasen/spages/1056246.html
| forfatter = Ravid, Barak
| arkiv-dato = 2009-02-06
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20090206232210/http://haaretz.com/hasen/spages/1056246.html
| url-status=død
}}</ref> Hamas gikk senere også ut og erklærte våpenhvile. De satte da som betingelse at de israelske styrkene måtte ha trukket seg tilbake senest innen én uke, samt åpne grenseovergangene.<ref>{{Kilde www
| tittel = 1.300 døde - til hvilken nytte?
| verk = Information
| besøksdato = 12. april 2009
| dato = 19. januar 2009
| url = http://www.information.dk/179962| forfatter = Ellegaard, Lasse
}}</ref> Angrep fra begge parter fortsatte etter erklæringene om våpenhvile.<ref>{{Kilde www
 |url=http://haaretz.com/hasen/spages/1060562.html 
 |tittel=Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev 
 |utgiver=Haaretz 
 |dato=1. februar 2009 
 |besøksdato=12. april 2009 
 |forfatter=Azoulay, Yuval 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090401071046/http://haaretz.com/hasen/spages/1060562.html 
 |arkivdato=2009-04-01 
}}</ref>

[[Benjamin Netanyahu]] ble statsminister 31. mars 2009 etter [[Valget i Israel 2009|valget i februar 2009]], og satt som statsminister til 2021. Han ble statsminister på nytt i 2022.

I 2020 inngikk Israel flere avtaler{{Klargjør}} med ulike land. Denne serien med avtaler er kjent som [[Abraham-avtalene]].

De sunni-muslimske landene [[De forente arabiske emirater]], [[Bahrain]], [[Sudan]] og [[Marokko]] undertegnet normaliseringsavtaler med Israel.

I tillegg inngikk Israel en avtale med Bhutan i samme tidsrom; denne avtalen hadde imidlertid ingenting med Abraham-avtalene å gjøre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/marokko-og-butan-anerkjenner-israel|tittel=Marokko og Bhutan anerkjenner Israel|utgiver=Ordet&Israel|dato=2020-12-15|forfatter=Odd Sverre Hove|besøksdato=2021-09-08|arkiv-dato=2021-09-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210908074817/https://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/marokko-og-butan-anerkjenner-israel|url-status=yes}}</ref>{{bedre kilde}}

== Stat og styring ==
{{Utdypende|Israels politiske system|Parlamentsvalg i Israel|seogså=Israels rettsvesen}}
[[Fil:Knesset.jpg|miniatyr|venstre|[[Knesset]], parlamentsbygningen i Israel]]
[[Fil:Office of the President of Israel by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Israels president|Presidentens]] kontor i 2007{{Byline|David Shankbone}}]]
Israel er et [[demokrati]]sk land med allmenn stemmerett og [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]].<ref name="cia" /> [[Israels president]] er [[statssjef]], men presidentens oppgaver er hovedsakelig seremonielle.<ref name="cia2"/> Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir [[statsminister]], vanligvis formannen i det største partiet. Statsministeren er landets regjeringssjef.<ref name="cia2" /><ref>På 1990-tallet ble det innført direkte valg på statsminister, men systemet ble ikke funnet tilfredsstillende, og det gamle ble derfor gjeninnført.</ref>

Israel styres av [[Knesset]], et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm 
|utgiver=Knesset 
|besøksdato=2007-08-08 
|tittel=Valgsystemet i Israel
|språk=engelsk
}}</ref> Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et [[mistillitsvotum]]. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men [[Israels grunnleggende lover]] fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene.<ref name="cia" /><ref>Mazie 2006 s. 34</ref>

Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er [[magistrat]]rettene, som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som [[anke]]domstoler og [[rettssak]]sdomstoler og de finnes i fem av [[Israels distrikter|Israels seks distrikter]]. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er [[høyesterett]], som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser.<ref name="judiciary"/><ref>{{Kilde www
|url=http://www.bostonherald.com/news/opinion/editorial/view.bg?articleid=1030205 
|utgiver=The Boston Herald 
|tittel=Israels høyesterett unik i region
|besøksdato=2007-09-15 
|dato=9. september 2007
|språk=engelsk}}</ref> Israel er ikke medlem av [[Den internasjonale straffedomstolen]] da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court 
 |tittel=Israel og Den internasjonale straffedomstolen 
 |utgiver=Utenriksministerens rådgivers kontor 
 |dato=30. juni 2002 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040623095747/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2002/6/Israel%20and%20the%20International%20Criminal%20Court 
 |arkivdato=2004-06-23 
 |url-status=død 
}}</ref> Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og [[Halakha|jødisk rett]].<ref name="cia" /> Det er basert på ''[[stare decisis]]''-prinsipper ([[Prejudikat|presedens]]) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer.<ref name="judiciary" /> Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, [[Sharia|muslimsk]], drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske [[advokatforening]]en velger dommere.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Judiciary-+The+Court+System.htm 
|utgiver=Israels utenriksdepartement 
|besøksdato=2007-08-09 
|dato=1. oktober 2006 
|tittel=Regjeringen – juridiske – rettssystemet 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928041200/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Judiciary-%20The%20Court%20System.htm 
|arkivdato=2007-09-28 
}}</ref> [[Fil:Israel districts numbered.png|venstre|miniatyr|[[Israels distrikter]]: (1)&nbsp;[[Norddistriktet]], (2)&nbsp;[[Haifa-distriktet|Haifa]], (3)&nbsp;[[Sentraldistriktet]], (4)&nbsp;[[Tel Aviv-distriktet|Tel&nbsp;Aviv]], (5)&nbsp;[[Jerusalem-distriktet|Jerusalem]], (6)&nbsp;[[Sørdistriktet]]|140px]] Den israelske, grunnleggende loven: Menneskelig verdighet og frihet, forsøker å forsvare menneskerettigheter og -friheter. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av [[Freedom House]], basert på nivået for [[borgerrettigheter]] og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri»<ref>{{Kilde www
 |tittel=Press Freedom Rankings by Region 2007 
 |utgiver=[[Freedom House]] 
 |dato=2007 
 |url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005 
 |besøksdato=2007-06-12 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070325145453/http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=202&year=2005 
 |arkivdato=2007-03-25 
 |url-status=død 
}}</ref> Samtidig rangerte [[Reportere uten grenser]] Israel som 50. av 168 land når det gjelder [[trykkefrihet]] og dermed høyest av alle land i Midtøsten.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639 
 |utgiver=Reportere uten grenser 
 |tittel=Worldwide Press Freedom Index 2006 
 |besøksdato=2007-07-19 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061101161142/http://www.rsf.org/rubrique.php3?id_rubrique=639 
 |arkivdato=2006-11-01 
 |url-status=død 
}}</ref> Likevel har grupper som [[Amnesty International]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng 
 |tittel=Israel og de okkuperte områdene 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |verk=Amnesty International-rapport 2006 
 |utgiver=Amnesty International 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060630112538/http://web.amnesty.org/report2006/isr-summary-eng 
 |arkivdato=2006-06-30 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
}}</ref> og [[Human Rights Watch]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa 
 |tittel=Israelsk/palestinsk autoritet 
 |besøksdato=2007-07-20 
 |utgiver=Human Rights Watch 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20031223104605/http://hrw.org/doc/?t=mideast&c=isrlpa 
 |arkivdato=2003-12-23 
 |url-status=død 
}}</ref> ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Begge organisasjonene, samt [[FNs spesialrapportør]] har konkludert med at Israels politikk mot palestinerne bryter [[apartheidkonvensjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/apartheidkonvensjonen|tittel=Apartheidkonvensjonen|besøksdato=2023-11-09|dato=2023-08-01|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref> I 2022 leverte Amnesty en rapport som dokumenterte handlinger som er forbudt i Apartheid-konvensjonen og Roma-vedtektene i alle områdene Israel kontrollerer, selv om den systematiske diskrimineringen av palestinere er mer omfattende og mer voldelig i de okkuperte palestinske områdene enn i Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/israel-begar-apartheid-mot-palestinere|tittel=Israel begår apartheid mot palestinere|besøksdato=2023-11-09|dato=2022-01-26|forlag=Amnesty.no}}</ref>

Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som [[B'Tselem]], en israelsk menneskerettsorganisasjon.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.btselem.org/English/Publications/Summaries/200205_Land_Grab.asp
 |tittel      = Land Grab: Israel's Settlement Policy in the West Bank
 |utgiver     = [[B'Tselem]]
 |besøksdato = 2007-08-09
 |språk      = engelsk
 |dato        = mai 2002
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20081006161118/http://www.btselem.org/english/publications/summaries/200205_land_grab.asp
 |arkivdato   = 2008-10-06
}}</ref> På [[The Economist]]s rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: ''fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime'' og ''autoritært regime''. Israel ble i rangeringen for 2010<ref>[http://graphics.eiu.com/PDF/Democracy_Index_2010_web.pdf Democracy Index 2010]</ref> karakterisert som et ''mangelfullt demokrati'' og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] ble satt på 93.-plass som et ''hybridregime'', og var tredje best i Midtøsten etter Israel og Libanon. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et mangelfullt demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av [[Hamas]].

Israel er en [[velferdsstat]] der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Health/public.html
|tittel=Public Health in Israel
|utgiver=Jewish Virtual Library
|dato=august 2002
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk}}</ref>

=== Administrative distrikter ===
{{Utdypende|Israels distrikter|seogså=Liste over byer i Israel}}
Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som ''mechozot'' ({{Hebraisk|מחוזות}}; entall: ''machoz'') &ndash; [[Sentraldistriktet]], [[Haifa-distriktet]], [[Jerusalem-distriktet]], [[Norddistriktet]], [[Sørdistriktet]] og [[Tel Aviv-distriktet|Tel&nbsp;Aviv-distriktet]]. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som ''nafot'' ({{Hebraisk|נפות}}; entall: ''nafa''), som så er delt inn i 50 naturlige regioner.<ref>
{{Kilde www 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|tittel=Introduksjon til tabellene: Geofysiske karakteristikker 
|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc 
|format=doc 
|besøksdato=2007-09-04 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110221195435/http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc 
|arkivdato=2011-02-21 
|url-status=død 
}}
</ref> Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]] og [[Gush Dan]] (befolkning 3&nbsp;150&nbsp;000), [[Haifa]] (befolkning 996&nbsp;000), og [[Beersheba]] (befolkning 531&nbsp;600).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf 
 |tittel=Lokaliteter, befolkning og tetthet 
 |besøksdato=2007-07-02 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120208072052/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_15.pdf 
 |arkivdato=2012-02-08 
}}</ref> Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal,<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|tittel=Pressemelding: Jerusalem Day 
|dato=24. mai 2006 
|besøksdato=2007-03-10 
|format=pdf 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070614014210/http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf 
|arkivdato=2007-06-14 
|url-status=død 
}}
</ref> er [[Jerusalem]] med 732&nbsp;100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og [[Rishon LeZion]] er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384&nbsp;600, 267&nbsp;000 og 222&nbsp;300.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2007/table3.pdf 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå
|tittel=Population of Localities numbering above 1,000 residents and other rural population on 31/12/2006 
|dato=31. desember 2006 
|besøksdato=2007-04-29 
|format=pdf
|språk=engelsk}}</ref>

=== Okkuperte områder ===
: ''Se også: [[Vestbredden og Gazastripens politiske status]], [[Israelske bosetninger]] og [[Midtøsten-konflikten]]''
[[Fil:BethlehemRoad.jpg|miniatyr|høyre|En vei som krysser [[Israels barriere på Vestbredden]] i [[Betlehem]]]]
De israelskokkuperte områdene &ndash; [[Vestbredden]], [[Øst-Jerusalem]], [[Gazastripen]] og [[Golanhøydene]] &ndash; er områdene Israel erobret fra [[Egypt]], [[Jordan]] og [[Syria]] under av [[seksdagerskrigen]]. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredsavtalen mellom Israel og Egypt]] i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne [[Golan-loven|sivile lover for Golanhøydene]] og [[Jerusalem-loven|Øst-Jerusalem]]. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på [[Sikkerhetsrådets resolusjon 242|FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242]], som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.<ref>{{Kilde www
|tittel=Olmert: Willing to trade land for peace (''Olmert: Villig til å bytte land mot fred'')
|utgiver=Ynetnews
|dato =16. desember 2006 
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Syria klare for å diskutere land mot fred 
|utgiver=The Jerusalem Post
|dato=12. juni 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www
|tittel=Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen 
|utgiver=The Jerusalem Post 
|dato=15. mai 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}</ref>

Befolkningen på Vestbredden er primært [[arabere|arabiske]] [[palestinere]], inkludert historiske bosetninger i områdene og [[palestinske flyktninger|flyktningene]] fra den arabisk-israelske krig i 1948.<ref>{{Kilde www
 |tittel=UNRWA in Figures: Figures as of 31 December 2004 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |dato=april 2005 
 |url=http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |format=PDF 
 |besøksdato=2007-09-27 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050409071314/http://www.un.org/unrwa/publications/pdf/uif-dec04.pdf 
 |arkivdato=2005-04-09 
 |url-status=død 
}}</ref> Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister [[Yitzhak Rabin]] og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]s formann [[Yasir Arafat]], datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under [[den palestinske selvstyremyndigheten]]s embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine [[Israels forsvar|tropper]] og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av [[andre intifada]] startet Israels regjering byggingen av [[Israels barriere på Vestbredden]] i 2003.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |tittel=Questions and Answers 
 |besøksdato=2007-04-17 
 |dato=22. februar 2004 
 |verk=Israel’s Security Fence 
 |utgiver=Staten Israel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |arkivdato=2013-10-03 
}}</ref> Muren strekker seg over 70 mil, og 85 prosent av den er bygd, ikke på grensa, men på palestinsk territorium. Flere steder bukter den seg langt inn på palestinsk territorium for å få med mest mulig av de israelske bosetningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424289887|tittel=Etter 20 år er den israelske delingsmuren i ferd med å bli en permanent grense|besøksdato=2023-12-31|dato=2022-07-05|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I 2004 fastslo [[Den internasjonale domstolen|Den internasjonale domstolen i Haag]] at den delen av muren som er bygd på palestinsk område er ulovlig og at den må rives.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/|tittel=Israels mur er ulovlig|besøksdato=2023-12-31|dato=2004-07-11|språk=no|verk=Dagsavisen|arkiv-dato=2023-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231231114911/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2004/07/11/israels-mur-er-ulovlig/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/02/202972/israel-vil-aldri-tillate-en-palestinsk-stat|tittel=– Israel vil aldri tillate en palestinsk stat|besøksdato=2023-12-31|dato=2014-07-02|fornavn=Thomas Vermes / ABC|etternavn=Nyheter|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Dette har Israel nektet å etterkomme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EogL2o/israels-brudd-paa-internasjonal-lov-nils-nordenstroem|tittel=Israels brudd på internasjonal lov {{!}} Nils Nordenstrøm|besøksdato=2023-12-31|dato=2018-04-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen. I 2007 iverksatte Israel og Egypt en [[Blokaden av Gazastripen|blokade]] mot Gaza, som følge av at den omstridte gruppen [[Hamas]] kom til makten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas – hvem er det?|avis=Folk og Forsvar|dato=2021-05-21|url=https://folkogforsvar.no/hamas/}}</ref> Det primære formålet var å stanse støtte til militær opprusting av Hamas fra deres eksterne samarbeidspartnere, i første rekke Iran.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Iran Fuels Hamas Terrorism|avis=The Washington Institute for Near East Policy|dato=2021-06-01|url=https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/how-iran-fuels-hamas-terrorism}}</ref> Blokaden var i starten omfattende og slapp kun inn grunnleggende humanitær hjelp,<ref>{{Kilde avis|tittel=Guide: Gaza under blockade|avis=BBC|dato=2010-06-21|url=https://www.bbc.com/news/10338374}}</ref> og frem til 2012 var det strenge restriksjoner på innførsel av byggevarer med begrunnelse at disse kunne brukes til militær opprusting.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel eases ban on building material for Gaza|avis=Reuters|dato=2012-12-30|url=https://www.reuters.com/article/us-palestinians-israel-gaza-idUSBRE8BT02U20121230/}}</ref> Blokaden har delvis vært støttet av de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, og Fatah motsatte seg i 2016 et tyrkisk forslag om å etablere en internasjonal havn i Gaza.<ref>[https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege ''Palestinian factions welcome Turkish efforts to lift Gaza siege''] {{Wayback|url=https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege |date=20160307124636 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160307124636/https://www.middleeastmonitor.com/news/middle-east/24242-palestinian-factions-welcome-turkish-efforts-to-lift-gaza-siege |date=7. mars 2016}}. MEMO, 1. mars 2016</ref> Blokaden har blitt kritisert for å ramme sivile palestinere snarere enn Hamas, og FN-organet UNCTAD publiserte i 2020 en rapport hvor det ble hevdet at blokaden har vært en kraftig brems på økonomisk utvikling på Gaza-stripen og gjort befolkningen der avhengig av internasjonal bistand.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN agency: Israel’s Gaza blockade has devastated economy|avis=AP News|dato=2020-11-25|url=https://apnews.com/article/israel-blockades-poverty-united-nations-jerusalem-65596994ac5a90e4896b63ce95b7a880}}</ref>

Israel har blitt anklaget av flere menneskerettighetsorganisasjoner for [[apartheid]], deriblant av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen [[B'Tselem]] og av de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene [[Amnesty International]] og [[Human Rights Watch]]. I 2022 utga Amnesty International en rapport hvor de beskriver Israels fremferd overfor palestinerne, både i de okkuperte områdene og i Israel ellers, som apartheid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/x8zJ7X/hun-anklager-landet-sitt-for-apartheid-men-hun-ble-overrasket-over-re|tittel=Hun anklager landet sitt for apartheid. Men hun ble overrasket over reaksjonene da Amnesty gjorde det samme.|besøksdato=9. februar 2022|forfattere=Hanne Christiansen|dato=9. februar 2022|forlag=Aftenposten|sitat=I forrige uke var Noy ordstyrer da Amnesty lanserte en ny rapport. Rapporten, som er på nær 300 sider og har tatt over tre år å lage, har vakt sterke reaksjoner. For første gang bruker nemlig Amnesty begrepet apartheid om måten Israel behandler palestinerne på.}}</ref> Israel har avvist anklagene og begrunner forskjellsbehandlingen av jøder og palestinere i de okkuperte områdene som en uunngåelig følge av at området har status som okkupert og ikke annektert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Prominent British Jews urge Israel not to annex West Bank lands|avis=The Jerusalem Post|dato=2020-06-06|url=https://www.jpost.com/arab-israeli-conflict/prominent-british-jews-urge-israel-not-to-annex-west-bank-lands-630496}}</ref> De tidligere israelske statsledere [[Ehud Olmert]] og [[Yitzhak Rabin]] har imidlertid advart mot en situasjon som kan sammenlignes med apartheid dersom Vestbredden på et tidspunkt skulle bli annektert av Israel uten å gi palestinerne fulle borgerrettigheter i Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top Israelis Have Warned of Apartheid, so Why the Outrage at a UN Report?|avis=The Intercept|dato=2017-03-22|url=https://theintercept.com/2017/03/22/top-israelis-have-warned-of-apartheid-so-why-the-outrage-at-a-un-report/}}</ref> 

=== Militærvesen ===
{{Utdypende|Israels forsvar|seogså=Israels sikkerhetsstyrker}}
[[Fil:Arrow anti-ballistic missile launch.jpg|miniatyr|[[Arrow-missil]]-testutskytning]]
[[Israels forsvar]] består av den [[Israels hær|israelske hæren]], [[Heyl Ha'Avir|det israelske flyvåpenet]] og [[The Israel Navy|den israelske marinen]]. Forsvaret ble bygd opp under [[den arabisk-israelske krig i 1948]] på grunnlag av [[paramilitær]]e organisasjoner – hovedsakelig [[Haganah]] – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel.<ref>{{Kilde www
 |url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |utgiver=Israels forsvar 
 |besøksdato=2007-07-31 
 |tittel=Historie: 1948 
 |språk=engelsk 
 |dato=2007 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080412082705/http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |arkivdato=2008-04-12 
}}</ref> Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, [[Aman (IDF)|Aman]], som samarbeider med [[Mossad]] og [[Shin Bet]].<ref>Henderson 2003 s. 97</ref> Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm 
| utgiver=Israels utenriksdepartement 
| tittel=Staten: Israels forsvar (IDF) 
| besøksdato=2007-08-09 
| dato=1. oktober 2006 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928040750/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Israel%20Defense%20Forces%20-IDF-.htm 
| arkivdato=2007-09-28 
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm 
| utgiver=GlobalSecurity.org 
| tittel=Israels forsvar 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
}}</ref>

De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces 
| tittel=Israels forsvar 
| utgiver=Israels utenriksdepartement
| besøksdato=2006-10-21
| språk=engelsk
}}</ref> Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. [[Israelske arabere]] og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år.<ref>Stendel 1997 s. 191–2</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.haaretz.com/hasen/pages/ArticleContent.jhtml?itemNo=860256 
| dato=16. mai 2007 
| besøksdato=2007-07-21 
| tittel=God lov, for feil befolkning 
| utgiver=Haaretz
| språk=engelsk
| forfatter=Shtrasler, Nehemia 
}}</ref> Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er ''[[Sherut Leumi]]'', som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nbn.org.il/students/sherut_leumi.htm 
| utgiver=Nefesh B'Nefesh 
| besøksdato=2007-07-31 
| dato=4. juli 2007
| tittel=Sherut Leumi (National Service)
| språk=engelsk
}}</ref> Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168&nbsp;000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408&nbsp;000 reservesoldater.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |utgiver=The Globe and Mail 
 |tittel=Stars take the shine off military service 
 |dato=6. september 2007 
 |besøksdato=2007-09-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430084455/http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |forfatter=Wheeler, Carolynne 
 |url-status=død 
}}</ref>

Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. [[Amerikas forente stater]] er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Per 2023 bidrar USA med 3,5 milliard [[Amerikansk dollar|USD]] i årlig militærbistand til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-usas-forhold-til-israel-sa-spesielt-1.16593699|tittel=Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt|besøksdato=2023-10-18|dato=2023-10-13|fornavn=Anders|etternavn=Tvegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="nyt"/> Den Israel- og USA-utformede [[Arrow-missil]]en er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879211495&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post
| tittel='Arrow can fully protect against Iran' 
| dato=30. mars 2007 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Siden [[Jom kippur-krigen]] har Israel utviklet et nettverk av [[rekognoseringssatellitt]]er.<ref>{{Kilde www 
| url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| utgiver=Central Intelligence Agency 
| tittel=Israel's Quest for Satellite Intelligence 
| dato=8. mai 2007 
| besøksdato=2007-09-16 
| språk=engelsk 
| forfatter=Zorn, E. L. 
| arkiv-dato=2007-11-14 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071114114530/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| url-status=død 
}}</ref> Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570245958&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post 
| tittel=Analysis: Eyes in the sky 
| dato=11. juni 2007
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Landet har utviklet sin egen stridsvogn, [[merkava]]en. Israel har investert en betydelig del av sitt [[bruttonasjonalprodukt]] i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24&nbsp;%<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| utgiver=The Jerusalem Fund 
| tittel=Israels forsvarsbudsjett: Forretningssiden av krigen 
| besøksdato=2007-09-16 
| dato=30. januar 2001 
| språk=engelsk 
| forfatter=Seitz, Charmaine 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071013111958/http://thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| arkivdato=2007-10-13 
}} (dukket opp for første gang i informasjonsresymé no. 64)</ref> av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3&nbsp;%.<ref name="cia" />

Etter [[Gulfkrigen]] i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske [[scud]]-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en ''mamad''; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| tittel=Glossary
| utgiver=Israel Homeowner
| språk=engelsk
| besøksdato=17. april 2008
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406045307/http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| arkivdato=2008-04-06
}}</ref>

Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er [[Ometz LeSarev]] (Hebraisk: אומץ לסרב‎, ''Mot til å nekte'') som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967.

==== Atomvåpen ====
Israel har ikke underskrevet [[ikkespredningsavtalen]] og har en politikk med forsettlig tvetydighet når det gjelder landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av [[atomvåpen]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.iaea.org/NewsCenter/Transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |tittel=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News 
 |forfatter=[[Mohamed ElBaradei]] 
 |utgiver=International Atomic Energy Agency 
 |dato=27. juli 2004 
 |besøksdato=2007-07-19 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120418221656/http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |arkivdato=2012-04-18 
}}</ref> Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] i 1986 lot seg intervjue av London-avisen [[The Sunday Times]]. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til [[Los Angeles Times|The Los Angeles Times]] at israelerne hadde modifisert [[Kryssermissil|krysser-raketter]] slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/fakta/midtosten/israelogpalestinerne/article650299.ece
| tittel= Israel styrker sin atomslagkraft
| forfatter=Hultgren, John
| utgiver=Aftenposten
| dato=12. oktober 2003
| besøksdato=2008-04-22
| språk=Norsk}}</ref>

Den israelske historikeren [[Michael Bar-Zohar]] hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-årene. Han hevdet videre at franske politikere og generaler i 1950-årene følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et [[Frigjøringskrigen i Algerie|væpnet opprør i Algerie]], som da var en del av Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |tittel=Siste.no – Avslører israelsk-fransk atomsamarbeid (12.05.2007) |besøksdato=2010-01-09 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106032132/http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |url-status=død }}</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
{{Utdypende|Israels utenlandske relasjoner}}
Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 [[ambassade]]r rundt om i verden.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad 
| utgiver=Israels utenriksministerium 
| besøksdato=21. juli 2007 
| dato=12. juli 2006 
| tittel=Israel's Diplomatic Missions Abroad: Status of Relations 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080625213150/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/About%20the%20Ministry/Diplomatic%20missions/Israel-s%20Diplomatic%20Missions%20Abroad 
| arkivdato=2008-06-25 
}}</ref> Noen medlemmer av [[Den arabiske liga]] har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis [[den egyptisk-israelske fredsavtalen|1979]] og [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen|1994]], og [[Mauritania]] valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999, men denne forbindelsen frøs etter Gazakrigen i 2008–2009. To andre medlemmer av Den arabiske liga, [[Marokko]] og [[Tunisia]], hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppå grunn av disse i starten av den [[andre intifada|andre intifadaen]] i 2000.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israel+Among+the+Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri 
| utgiver=Israels utenriksministerium 
| tittel=Israel Among the Nations: Middle East - North Africa 
| dato=1. oktober 2006 
| besøksdato=9. august 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080625213207/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israel%20Among%20the%20Nations/ISRAEL%20AMONG%20THE%20NATIONS-%20Middle%20East%20-%20North%20Afri 
| arkivdato=2008-06-25 
}}</ref> Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet.<ref>{{Kilde www
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3202767.stm 
| tittel=Israel sees Morocco as mediator 
| dato=2. september 2003 
| utgiver=BBC News 
| besøksdato=28. september 2007
| språk=engelsk
}}</ref> I henhold til [[Abraham-avtalene]] som ble inngått i 2020 etablerte [[Bahrain]], [[De forente arabiske emirater]], [[Sudan]] og Marokko diplomatiske forbindelser med Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/9/17/three-years-on-how-have-the-abraham-accords-done-for-the-uae|tittel=Three years on, how have the Abraham Accords helped the UAE?|besøksdato=2023-10-18|fornavn=Giorgio|etternavn=Cafiero|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

Ifølge israelsk lov er [[Libanon]], [[Syria]], [[Saudi-Arabia]], [[Irak]] og [[Jemen]] fiendtlige stater,<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf 
 |utgiver=Israels justisministerium 
 |format=pdf 
 |tittel=Initial Periodic Report of the State of Israel Concerning the Implementation of the Convention of the Rights of the Child (CRC) 
 |besøksdato=9. august 2007 
 |sider=147 (173 med pdf-nummerering) 
 |språk=engelsk 
 |dato=februar 2001 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070925201209/http://www.justice.gov.il/NR/rdonlyres/129A5B6A-20D6-4C3B-9785-1C6B6763394A/0/CRCengfull.pdf 
 |arkivdato=2007-09-25 
}}</ref> og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot+din+israeli0304.htm 
 |utgiver=Israels utenriksministerium 
 |tittel=הוראות הדין הישראלי 
 |besøksdato=9. august 2007 
 |språk=hebraisk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20041206043503/http://www.mfa.gov.il/MFAHeb/MFAArchive/2004/horaot%2Bdin%2Bisraeli0304.htm 
 |arkivdato=2004-12-06 
 |dato=2005 
 |url-status=død 
}}</ref> Israel har siden 1995 vært med i [[Middelhavsdialogen]], som arbeider for samarbeid mellom syv land i [[Middelhavslandene|middelhavsområdet]] og medlemmer av [[NATO]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nato.int/docu/update/2000/0308/eng.htm 
| utgiver=North Atlantic Treaty Organization 
| besøksdato=21. juli 2007 
| dato=13. september 2001 
| tittel=Week of 8-14 March 2000
| språk=engelsk}}</ref> I 2023 pågikk forhandlinger mellom Saudi-Arabia, Israel og USA, men de ble avbrutt da Israel ble [[Hamas’ angrep på Israel oktober 2023|angrepet av Hamas]] 7. oktober 2023. Angrepene resulterte i at omkring {{formatnum:1200}} israelere ble drept og over 240 sivile kidnappet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/11/10/israel-revises-death-toll-from-october-7-hamas-attack-to-1200-people|tittel=Israel revises down toll from October 7 attack to ‘around 1,200’|besøksdato=2023-11-21|språk=en|verk=Al Jazeera}}</ref> Per 27. novemeber 2023 er 70 personer sluppet fri, deriblant to amerikanske statsborgere, én russer, én filippiner, 17 thailendere og 51 israelere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898|tittel=Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas|besøksdato=2023-11-27|dato=2023-11-27|fornavn=Einar|etternavn=Torkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De fleste har dobbelt statsborgerskap, inkludert israelsk. For thailendernes del var løslatelsen relativt enkel, ettersom de fangete ikke hadde israelsk statsborgerskap. I tillegg er en viktig grunn at Iran, en av Hamas nærmeste støttespillere, har et godt forhold til [[Bangkok]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-det-sa-mange-thailendere-blant-gislene-til-hamas-1.16654898|tittel=Derfor er det så mange thailendere blant gislene til Hamas|besøksdato=2023-11-27|dato=2023-11-27|fornavn=Einar|etternavn=Torkelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av [[Sovjetunionen]]. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier.<ref>{{Kilde www
 |url=http://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf 
 |tittel=Israel: Background and Relations with the United States 
 |format=pdf 
 |utgiver=Congressional Research Service (via the U.S. Mission to Italy) 
 |dato=6. juli 2007 
 |besøksdato=23. september 2007 
 |sider=23 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Carol, Migdalovitz 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090222053711/http://italy.usembassy.gov/pdf/other/RL33476.pdf 
 |arkivdato=2009-02-22 
}}</ref> Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991,<ref>Abadi 2004 s. 3. «However, it was not until 1991 that the two countries established full diplomatic relations.»</ref> har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel.<ref>Abadi 2004 s. 4-6</ref> Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust.<ref name="Tyskland-Israel" /> De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser.<ref name="Tyskland-Israel"/><ref>{{Kilde www |url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article3564572.ece |tittel=Israel welcomes new Germany to a celebration of its 60th birthday |utgiver=TimesOnline |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |dato=17. mars 2008 |arkiv-dato=2011-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110429092503/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/middle_east/article3564572.ece |url-status=yes }}</ref> India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm
 |utgiver     = Jerusalem Institute for Western Defense
 |tittel      = India and Israel: Dawn of a New Era
 |besøksdato = 23. september 2007
 |språk      = engelsk
 |forfatter   = Kumar, Dinesh
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/6166jOrbn?url=http://www.westerndefense.org/bulletins/Dec-01.htm
 |arkivdato   = 2011-08-21
}}</ref> Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. største markedet. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, [[Tony Blair]], arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av [[Palestinamandatet]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket/Xcelerate/ShowPage&c=Page&cid=1007029394365&a=KCountryProfile&aid=1031532656768 
 |utgiver=Uk Foreign and Commonwealth Office. 
 |tittel=UK and Israel 
 |verk=Background Papers 
 |besøksdato=19. desember 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120628222820/http://www.fco.gov.uk/en/travel-and-living-abroad/travel-advice-by-country/country-profile/middle-east-north-africa/israel/ 
 |arkivdato=2012-06-28 
 |url-status=død 
}}</ref> Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under [[Pahlavi-dynastiet]],<ref>Abadi 2004 s. 37-9, 47</ref> men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under [[den iranske revolusjon]]en.<ref>Abadi 2004 s.47-9</ref>

=== Relasjoner mellom Norge og Israel ===
{{Utdypende|Relasjoner mellom Norge og Israel|seogså=Oslo-avtalen}}
[[Fil:Med Israel For Fred 2006-08-07 img02.jpg|miniatyr|«[[Med Israel for fred]]»-markering i [[Oslo]]{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i 1947, og sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]] med den påfølgende [[Oslo-avtalen]] i 1993.<ref name="fn.no"/>

Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter [[andre verdenskrig]] og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk,<ref name= "NorgeiMØ"/> med [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]], som hadde regjeringsmakten, i spissen.<ref name= "NorgeiMØ"/><ref name="Israel-bånd"/> Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av [[Halvard Lange]].<ref>Waage 1996, Norge – ''Israels beste venn'', s. 12, 393.</ref><ref name="45–80"/>

Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En [[Hurum-ulykken|flyulykke på Hurum]], hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær, [[Haakon Lie]].

Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av [[Suezkanalen|Suez-kanalen]], og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i [[Norges Rederiforbund]]. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte [[Suezkrisen]]. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger.

I 1959–60 og med en siste leveranse i 1970 eksporterte Norge [[tungtvann]] til Israel. Dette kunne brukes i israelsk plutoniumproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/slik-gikk-tungtvannssalget-til_-1.907247|tittel=Slik gikk tungtvannssalget til:|besøksdato=2023-10-18|dato=2005-12-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Fra slutten av 50-tallet/begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk i befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. [[Knut Frydenlund]], tidligere utenriksminister, var blant dem som tok opp palestinernes problemer. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med [[Yasir Arafat]], og i 1989 hadde [[Thorvald Stoltenberg]] et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav.

I 1993 ble den såkalte [[Oslo-avtalen]] kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av [[Terje Rød-Larsen]] og [[Johan Jørgen Holst]] med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «[[Interimsavtalen|Oslo II-avtalen]]» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på [[Vestbredden]].

Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder. 

Den 28. mai 2024 anerkjente Norge formelt [[Palestina|staten Palestina]], til stor misnøye i Israel, og forholdet mellom Israel og Norge ble det dårligste noensinne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/JbJrlR/hun-blir-igjen-naar-ambassadoeren-har-reist-norge-har-naa-mistet-israels-tillit|tittel=Israel straffet Sverige i åtte år. Nå mener de det Norge har gjort, er verre.|besøksdato=2024-05-28|dato=2024-05-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Næringsliv ==
{{Utdypende|Israels økonomi}}
:''Se også: [[Diamantindustri i Israel]], [[Turisme i Israel]]''
Israel er ansett som et av de mest utviklede landene i [[Midtøsten]] innen økonomi og industri. Landet er rangert på toppen i regionen på [[Verdensbanken]]s Ease of Doing Business-indeks<ref>{{Kilde www
| url=http://www.doingbusiness.org/EconomyRankings/?regionid=426 
| utgiver=Verdensbankgruppen
| tittel=Økonomirangeringer - Midtøsten & Nord-Afrika 
| besøksdato=2007-09-06
| språk=engelsk
}}</ref> så vel som i [[Verdens økonomiske forum]]s globale konkurransedyktighetsrapport.<ref name="wef" /> Landet har det nest største antallet oppstartsfirmaer i verden (etter Amerikas forente stater) og det høyeste antallet [[NASDAQ]]-listede firmaer utenfor [[Nord-Amerika]].<ref>{{Kilde www
| tittel=NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel 
| dato=6. februar 2005
| utgiver=[[NASDAQ]] 
| besøksdato=2007-08-04 
| url=http://www.nasdaq.com/newsroom/news/pr2005/ne_section05_019.stm
| språk=engelsk
}}</ref> 
{| class="wikitable" 
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| [http://siteresources.worldbank.org/ICPINT/Resources/ICP_final-results.pdf BNP]
|  129,8 mrd US$
|
| 2005, ''Verdensbanken''
|-
| [http://www1.cbs.gov.il/www/dafdefet_02/indictb1e_08.pdf BNP (vekst)]
|  5,1&nbsp;%
|
| 2007, ''Israel CBS'' og ''IMF''
|-
| [http://www1.cbs.gov.il/reader/imf/dsbbisr_new.htm Konsumpriser]
|  0,3&nbsp;%
|
|   Q1 2008, ''IMF'' anslag
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -12,6&nbsp;%
|
|  TA-100, ''The Economist'' mai 2008
|-
| [http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html Arbeidsløshet]{{Wayback|url=http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html |date=20110811093748 }}
|  6,8&nbsp;%
|
| Q4 2007, ''CBS Israel'' og ''IMF''
|-
| [http://www1.cbs.gov.il/reader/imf/dsbbisr_new.htm Handelsbalanse]
|  - 0,926 mrd US$
|
| Q4 2007, ''CBS Israel'' og ''IMF''
|-
| [http://www1.cbs.gov.il/www/dafdefet_02/indictb2e_08.pdf Betalingsbalanse]
|   6,149 mrd US$
|
| Q4 2007, ''CBS Israel'' og ''IMF''
|-
| [http://siteresources.worldbank.org/ICPINT/Resources/ICP_final-results.pdf BNP per innb]
|  19.749 US$
|
| 2005, ''Verdensbanken''
|}

[[Fil:Bursa05.jpg|miniatyr|Et stort forretningsdistrikt i [[Ramat Gan]] utenfor [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]], hvor [[Diamantindustri i Israel|diamantmarkedet]] er]]
I 2022 hadde Israel, ifølge Verdensbanken, det 27. høyeste (nominelle) [[bruttonasjonalprodukt]] med 522&nbsp;033,45 milliarder [[USD|amerikanske dollar]]<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?most_recent_value_desc=true&year_high_desc=true|tittel=GDP (current US$)|besøksdato=2023-11-21|verk=World Bank Open Data}}</ref> og det 23. høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger med 54&nbsp;659,8 milliarder amerikanske dollar.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?most_recent_value_desc=true|tittel=GDP per capita (current US$)|besøksdato=2023-11-21|verk=World Bank Open Data}}</ref> I 2007 ble Israel invitert til å delta i [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]],<ref>{{Kilde www
| url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3400955,00.html 
| utgiver=Ynet News 
| besøksdato=2007-08-04 
| dato=16. mai 2007 
| tittel=Israel invitert til å delta i OØSU
| språk=engelsk}}</ref> som fremmer samarbeid mellom land som holder fast ved demokratiske prinsipper og som har en fri markedsøkonomi.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.oecd.org/about/ 
| utgiver=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling 
| besøksdato=2007-08-04 
| tittel=Om
| språk=engelsk}}</ref>

Til tross for begrensede naturressurser, har intensiv utvikling av [[landbruk]]s- og industrisektoren det siste tiåret gjort Israel til, stort sett, selvforsynt innen matproduksjon, bortsett fra korn og storfekjøtt. Andre større importvarer til Israel – som utgjorde 47,8 milliarder [[Amerikansk dollar|USD]] i 2006 – inkluderer [[fossilt brensel]], råvarer og militært utstyr.<ref name="cia" /> Israels største eksportvarer er frukt, grønnsaker, [[medisin|medisinske preparater]], programvare, kjemikalier, militær teknologi og [[Diamantindustri i Israel|diamanter]]; i 2006 ga israelsk eksport en inntekt på 42,86 milliarder USD.<ref name="cia" /> Israel er internasjonalt ledende innen vannvern og [[geotermisk energi]],<ref>{{Kilde www 
| url=http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?dids=1271587481:1271587481&FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&date=May+28%2C+2007&author=Mitch+Ginsburg&pub=The+Jerusalem+Report&edition=&startpage=13&de/ 
| utgiver=The Jerusalem Report 
| dato=28. april 2007 
| besøksdato=2007-08-30 
| tittel=A Hotter Holy Land 
| språk=engelsk 
| forfatter=Ginsburg, Mitch 
| arkiv-dato=2010-12-03 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101203201426/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?dids=1271587481:1271587481&FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&date=May+28%2C+2007&author=Mitch+Ginsburg&pub=The+Jerusalem+Report&edition=&startpage=13&de/ 
| url-status=yes 
}}</ref> og landets utvikling av ny teknologi innen programvare, kommunikasjon og biovitenskap har ført til at det blir sammenlignet med [[Silicon Valley]].<ref>{{Kilde www
 |tittel=Israel keen on IT tie-ups 
 |dato=10. januar 2001 
 |utgiver=The Hindu Business Line 
 |url=http://www.thehindubusinessline.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm 
 |besøksdato=2007-08-04 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070310182650/http://www.thehindubusinessline.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm 
 |arkivdato=2007-03-10 
}}</ref><ref>{{Kilde www
| tittel=Israel: Punching above its weight 
| dato=14. november 2005
| utgiver=[[The Economist]]
| url=http://www.ebusinessforum.com/index.asp?doc_id=7798&layout=rich_story 
| besøksdato=2007-08-04
| språk=engelsk
}}</ref> [[Intel]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1171894528658&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
 |utgiver=The Jerusalem Post 
 |dato=27. februar 2007 
 |besøksdato=2007-08-04 
 |tittel=Intel to expand Jerusalem R&D 
 |etternavn=Krawitz 
 |fornavn=Avi 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070929212346/http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1171894528658&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull 
 |arkivdato=2007-09-29 
}}</ref> og [[Microsoft]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.microsoft.com/Israel/RnD/about/team.html 
 |utgiver=Microsoft 
 |besøksdato=2007-08-04 
 |tittel=Israel R&D Center: Leadership Team 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070708084346/http://www.microsoft.com/Israel/RnD/about/team.html 
 |arkivdato=2007-07-08 
}}</ref> bygde deres første oversjøiske forsknings- og utviklingssenter i Israel, og andre høyteknologiske, multinasjonale konsert, som [[International Business Machines|IBM]], [[Cisco Systems]] og [[Motorola]], har åpnet utviklings- og fabrikkanlegg i landet. I juli 2007 kjøpte den amerikanske milliardæren [[Warren Buffett]]s [[Berkshire Hathaway]] det israelske selskapet [[Iscar]], deres første ikke-amerikanske ervervelse, for fire milliarder USD.<ref>{{Kilde www
 |tittel=Buffet klar for å kjøpe stor forretning 
 |dato=7. mai 2007 
 |utgiver=IHT 
 |url=http://www.iht.com/articles/2007/05/06/bloomberg/bxwarren.php 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090626071741/http://www.iht.com/articles/2007/05/06/bloomberg/bxwarren.php 
 |arkivdato=2009-06-26 
 |url-status=død 
}}</ref> Fra 1970-tallet har Israel mottatt økonomisk støtte fra Amerikas forente stater, som også låner Israel penger til betaling av utenlandsgjeld.<ref name="cia" /> I 2007 vedtok USA å gi 30 milliarder dollar i bistand til Israel over de neste ti årene.<ref name="nyt" />

[[Turisme i Israel|Turisme]], spesielt religiøs turisme, er en annen viktig industri i Israel, med landets tempererte klima, strender, arkeologiske og historiske steder, og unik geografi, som også trekker turister. Israels sikkerhetsproblemer har gjort turisme vanskeligere, men antallet turister er på vei opp igjen.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1186557443251&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post 
| tittel=Tourist visits above pre-war level 
| dato=14. august 2007 
| besøksdato=2007-09-04
| språk=engelsk| forfatter=Burstein, Nathan 
}}</ref>

=== Bankvesen ===
{{Utdypende|Israels bankvesen}}
Israels bankvesen har sine røtter i [[sionisme|sionistbevegelsen]] på begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av staten Israel i 1948. [[World Zionist Organization]] etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene, [[Bank Hapoalim]] og [[Bank Leumi]], kontrollerer over 60&nbsp;% av markedet, og de fem største over 90&nbsp;% av bankaktiviteten. [[Bank of Israel]] fører tilsyn med all bankaktivitet.

== Samfunn ==

=== Utdanning og forskning ===
{{Utdypende|Utdanning i Israel|seogså=Liste over universiteter og høyskoler i Israel}}
[[Fil:Weizmann_accelerator.jpg|miniatyr|[[Partikkelakselerator]]en ved Weizmann-instituttet for vitenskap, Rehovot]]
Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen [[Japan]] nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter [[Sør-Korea]]).<ref>{{Kilde www
|url=http://www.unesco.org/education/docs/EN_GD2004_v2.pdf 
|utgiver=UNESCO Institute for Statistics 
|verk=Global Education Digest 2004 
|tittel=Sammenligner utdannelsesstatistikk fra hele verden 
|sider=75, 77 
|format=pdf 
|besøksdato=4. august 2007
|språk=engelsk|dato=2004 
}}</ref> Israel har på også den høyeste [[lesekyndighet]]en i MidtØsten, ifølge [[FN|De forente nasjoner]].<ref>{{Kilde www
|url=http://hdr.undp.org/reports/global/2005/pdf/HDR05_HDI.pdf 
|utgiver=Forente nasjoner
|verk=Human Development Report 2005 
|tittel=Menneskelig utviklingsindikatorer 
|besøksdato=4. august 2007 
|språk=engelsk|dato=2005 
}}</ref> ''The State Education Law'', som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/custom/portlets/recordDetails/detailmini.jsp?_nfpb=true&_&ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=eric_accno&accno=ED250227
|tittel=Israeli Schools: Religious and Secular Problems.
|utgiver=Eric
|besøksdato=17. april 2008
|språk=engelsk
}}</ref>

[[Fil:Technion Computer Science Faculty.jpg|miniatyr|venstre|[[Informatikk]]evnebygningen i [[Technion]], Israels universitet for [[teknologi]].]]
I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/883341.html 
|utgiver=Haaretz 
|besøksdato=5. august 2007 
|dato=19. juli 2007 
|tittel=Knesset øker skolesluttalder til 18 
|coauthors=Shahar Ilan
|språk=engelsk|forfatter=Kashti, Or 
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary+of+the+principal+laws+relating+to+educatio.htm 
 |utgiver=Israels utenriksminister 
 |tittel=Sammendrag av de prinsipielle lovene relatert til utdannelse 
 |dato=26. januar 2003 
 |besøksdato=4. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050327232901/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/1/Summary%2Bof%2Bthe%2Bprincipal%2Blaws%2Brelating%2Bto%2Beducatio.htm 
 |arkivdato=2005-03-27 
 |url-status=død 
}}</ref> Opplæringen er delt inn i tre nivåer &ndash; Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) &ndash; som toppes med ''Bagrut''-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet.<ref name="moia"/> I arabiske, kristne og [[drusere|drusiske]] skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i [[islam]], [[kristendom]] og drusisk arv.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|utgiver=United States-Israel Educational Foundation via the University of Szeged University Library 
|tittel=Det israelske avgangssertifikatet 
|besøksdato=5. august 2007 
|språk=engelsk 
|dato=januar 1996 
|arkiv-dato=2017-09-15 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170915073741/http://www.bibl.u-szeged.hu/oseas/bagrut.html 
|url-status=død 
}}</ref> I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |tittel=Elever i tolvte klasse, avgangseksamener og titulert med sertifikat 
 |besøksdato=2. februar 2007 
 |utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070702192314/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st08_21.pdf 
 |arkivdato=2007-07-02 
}}</ref>

Israel har åtte offentlige universiteter.<ref name="moia" /><ref>{{Kilde www
|url=http://www.israelemb.org/highered/highed.html 
|tittel=Høyere utdannelse i Israel
|besøksdato=10. september 2007 
|utgiver=Israels ambassade i Washington, DC
|språk=engelsk}}</ref> [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |utgiver=Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek 
 |tittel=Om biblioteket 
 |besøksdato=5. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070421084915/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/history.html 
 |arkivdato=2007-04-21 
}}</ref> I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60.<ref>{{Kilde www
 |url=http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |tittel=Top 500 World Universities (1-100) 
 |besøksdato=2. juli 2007 
 |språk=engelsk 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071023181108/http://ed.sjtu.edu.cn/rank/2006/ARWU2006_Top100.htm 
 |arkivdato=2007-10-23 
}}</ref> og 119.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|utgiver=Times Higher Education Supplement 
|dato=6. oktober 2006 
|besøksdato=4. august 2007 
|tittel=The World's Top 200 Universities 
|verk=International Comparisons 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070818185348/http://www.thes.co.uk/statistics/international_comparisons/2006/top_unis.aspx?window_type=popup 
|arkivdato=2007-08-18 
}}</ref> i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, [[Universitetet i Tel Aviv]], Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20&nbsp;% av befolkningen).<ref name="konsulat"/><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |utgiver=American University 
 |tittel=Israel: IT Workforce 
 |besøksdato=14. august 2007 
 |verk=Information Technology Landscape in Nations Around the World 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060913013444/http://www.american.edu/initeb/as5415a/Israel_ICT/itWork.html 
 |arkivdato=2006-09-13 
}}</ref> På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere [[Sovjetunionen|Sovjet]] (40&nbsp;% hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor.<ref name="konsulat" />
Fire vitenskapsmenn som har vunnet [[nobelprisen]] kommer fra Israel<ref name="nobel-mfa"/>, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger.<ref>{{Kilde www
|url=http://pubs.acs.org/cen/science/84/8448sci1.html 
|utgiver=American Chemical Society 
|verk=Chemical & Engineering News 
|tittel=Globaliseringen av vitenskap går videre
|sider=26–31 
|dato=27. november 2006 
|besøksdato=21. august 2007
|språk=engelsk|forfatter=Heylin, Michael 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1154525933299&pagename=JPost%2FJPArticle%2FPrinter 
|utgiver=The Jerusalem Post
|tittel=Sparker den globale oljevanen
|besøksdato=4. august 2007 
|dato=24. august 2006
|språk=engelsk|forfatter=Gordon, Evelyn 
}}</ref> [[Ilan Ramon]] ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på [[STS-107]], i det som ble tragedien med [[Columbia (romferge)|romfergen Columbia]].

Israel har satset stort på [[solenergi]], og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden.<ref name=NPR/> De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden.<ref name=BW/><ref name=CBC/> Over 90&nbsp;% av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden.<ref name="Environment California SWH"/><ref name=Bright/> Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner [[fat (mål)|fat]] olje i året på grunn av solenergi.<ref name=Grossman/>

=== Massemedier ===
{{Utdypende|Massemedier i Israel|seogså=Liste over israelske medier}}
[[Massemedier|Massemedia]] i Israel har eksistert siden 1863, da avisene ''Halevanon'' og ''Havatselet'' ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på [[hebraisk#Moderne/israelsk hebraisk|moderne hebraisk]] i [[Israels land|Israel]].<ref name="Israel-media"/> Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av [[Det osmanske rike|osmanske myndigheter]], men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag.<ref name="Israel-media" />

Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: ''Hatsofeh'', ''Hamodia'' og ''Yated Ne'eman''. De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]], som dominerer det israelske mediabildet.<ref name="bbc"/> Israel gikk også ned fra 37.- til 67.-plass på [[Reportere uten grenser]]s pressefrihetsrangering i 2005. Sammen med [[International Press Institute]] fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den [[Israels hær|israelske hæren]], spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig»<ref>«… traditionally robust and independent», oversettelse gjort av Wikipedia</ref>, og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier.<ref name="bbc" />

Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på [[arabisk]], [[jiddisch]], [[russisk]], [[tysk]], [[ungarsk]], [[polsk]] og [[rumensk]].<ref name="Israel-media" /> I tillegg utgis den engelskspråklige ''[[The Jerusalem Post]]'', grunnlagt i 1932.<ref>{{Kilde www
 |url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/Page/AboutUs&cid=1123495332668 
 |tittel=About us 
 |utgiver=The Jerusalem Post 
 |besøksdato=22. april 2008 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081116002454/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost%2FPage%2FAboutUs&cid=1123495332668 
 |arkivdato=2008-11-16 
}}</ref> Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på [[fransk]] i Vest-Europa.<ref name="NewYork"/>

=== Kriminalitet ===
Vanlige former for [[kriminalitet]] i Israel er narkotikahandel, [[hvitvasking]], områdebestemte [[innbrudd]],<ref>{{Kilde www|url=http://ideas.repec.org/p/wiw/wiwrsa/ersa03p512.html |tittel=Spatial Patterns of Crime in Israel: Investigating the Effects of Inter-urban Inequality and Proximity |språk=engelsk |besøksdato=22. april 2008}}</ref> utpressing, leiemord, [[bedrageri]], biltyveri, [[menneskehandel]], [[korrupsjon]] og svartebørshandel. Blant disse er [[kokain]]- og [[heroin]]misbruk er stadig økende i Israel.<ref name="CIAISRAEL"/> Narkotika kommer inn i landet fra [[Libanon]] og [[Jordan]].<ref name="CIAISRAEL"/>

Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484&nbsp;688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5&nbsp;% i forhold til året før.<ref name="Israel police"/> På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika.<ref name="BCCcrime"/> Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder [[Amerikansk dollar|USD]] med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene.<ref name="BCCcrime" />

Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat.<ref name="BCCcrime" /> Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert».<ref>«We do not have organised crime in Israel. We have criminals who are organised.» Oversettelse av Wikipedia for anledningen</ref> Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt.<ref name="BCCcrime" /> Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før.

Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer.<ref name="AustralianBroadcast"/> Mange av våpnene stammer også fra [[Israels forsvar]]. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen.<ref name="AustralianBroadcast" />

=== Organisasjonsliv ===
{{Utdypende|Israels organisasjonsliv}}
Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut – etablert i desember 1920 i [[Haifa]]<ref name="WAC"/> – som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel.<ref name="Looklex"/> Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under [[Palestinamandatet]] og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650&nbsp;000 medlemmer.<ref name="medlemstall"/>

Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61 |tittel=Yad Sarah |utgiver=Yad Sarah |språk=engelsk |besøksdato=23. april 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080423012817/http://www.yadsarah.org/index.asp?id=61 |arkivdato=2008-04-23 }}</ref> Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot [[abort]] blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400&nbsp;000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner;<ref>{{Kilde www |url=http://www.hazonyeshaya.org/about.html |tittel=About us |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |utgiver=Hazon Yeshaya |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080723154757/http://www.hazonyeshaya.org/about.html |arkivdato=2008-07-23 |url-status=død }}</ref>

Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en [[Haredisk jødedom|haredisk]] kommunal organisasjon i dagens [[Jerusalem]]. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som [[kasjrut]], [[Mikvé|mikveer]] og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være [[sionisme|antisionistiske]], og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom.

De to største idrettene i Israel er [[fotball]] og [[basketball]], som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av [[FIFA]] siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30&nbsp;000 registrerte spillere.<ref name="IFA"/> Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen.

Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene.<ref name="ACRI"/>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Littleuni 13.jpg|miniatyr|[[Ayalon Highway]] ved [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]]]]
{{Utdypende|Samferdsel i Israel}}
Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til [[Israels demografi|befolkningsveksten]], politiske faktorer, [[Israels forsvar]], turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17&nbsp;446&nbsp;km, hvorav 144&nbsp;km er motorvei.

Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med [[Egged]] som det største busselskapet (nest størst i verden). Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. et dusin ruter og sistnevnte opptil hundre ruter. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. [[Jernbane i Israel|Israels jernbane]] består av 949&nbsp;km spor (2008). Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Jernbanen er statseid.

Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én [[lastebåt]], én kjemikalietanker og 16 [[containerskip]]. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly (47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt).<ref name="Airports"/>

Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er [[Ben Gurion internasjonale lufthavn]] (TLV) som ligger like ved [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]], destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, [[Ovda lufthavn]], ligger lenger sør, i nærheten av [[Eilat]]. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er [[El Al]] som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Det fjerne østen]] og naboland i [[Midtøsten]].

== Kultur ==
{{Utdypende|Israels kultur}}
[[Fil:Bahá'í gardens by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Bahais verdenssenter]] i Haifa]]
Israels varierte kultur kommer av den mangfoldig sammensatte befolkningen. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243 
|utgiver=International Youth Foundation 
|tittel=Immigration and Social and Cultural Diversity Among the Jewish Population 
|besøksdato=2007-09-06 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010072008/http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243 
|arkivdato=2007-10-10 
}}</ref> Israel er det eneste landet i verden hvor den [[Det jødiske året|hebraiske kalenderen]] er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den [[Sabbat (jødisk)|jødiske sabbaten]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel 
 |utgiver=Israels utenriksdepartement 
 |tittel=Jødiske festivaler og minnedager i Israel 
 |besøksdato=2007-09-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040811111929/http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel 
 |arkivdato=2004-08-11 
 |url-status=død 
}}</ref> Israels store [[israelske arabere|arabiske minoritet]] har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur,<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+Israeli+Arch-+Intro.htm 
|utgiver=Israels utenriksdepartement 
|tittel=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture 
|besøksdato=2007-09-06 
|dato=25. august 1998 
|språk=engelsk 
|forfatter=Ran, Ami 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928041236/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA%20Publications/Photo%20exhibits/Encounters-%20The%20Vernacular%20Paradox%20of%20Israeli%20Arch-%20Intro.htm 
|arkivdato=2007-09-28 
}}</ref> musikk<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture 
|tittel=Israelske, palestinske og jordanske DJ-er lager fredsbro 
|dato=23. oktober 2005 
|besøksdato=2007-09-16 
|utgiver=Israel21c 
|språk=engelsk 
|forfatter=Brinn, David 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080620043118/http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture 
|arkivdato=2008-06-20 
}}</ref> og kokekunst.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm
 |utgiver     = The University of Michigan
 |tittel      = Noen tanker rundt israelsk matlaging
 |besøksdato = 2007-09-06
 |verk        = University of Michigan Integrative Medicine
 |språk      = engelsk
 |forfatter   = Dolev, Yael
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080123113731/http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm
 |arkivdato   = 2008-01-23
}}</ref>

=== Religion ===
{{Utdypende|Religion i Israel}}
[[Fil:Temple Mount Western Wall on Shabbat by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Vestmuren]] og [[Klippedomen]], Jerusalem]]
Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets [[Loven om tilbakevending|tilbakevendingslov]] gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm 
|utgiver=Knesset 
|tittel=Loven om tilbakevending
|besøksdato=14. august 2007
|språk=engelsk}}</ref> Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten &ndash; 76,1&nbsp;% &ndash; av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «[[Haredisk jødedom|harediske jøder]]» og 20&nbsp;% anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55&nbsp;%, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som [[Ortodoks jødedom|ortodokse jøder]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm 
|tittel=Religion i Israel: En konsenus for jødisk tradisjon 
|utgiver=Jerusalem Center for Public Affairs 
|besøksdato=6. september 2007
|språk=engelsk|forfatter=Elazar, Daniel J. 
}}</ref> Mange jøder i Israel tar utsagnet i [[Femte Mosebok|5. Mosebok]] om at jødene er guds utvalgte folk bokstavelig. I en meningsmåling i den israelske avisa [[Haaretz]] i 2018 svarte 56 prosent av de spurte at jødene var et utvalgt folk. På høyresida var svarprosenten 79 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/ingen-grenser-for-israel/80378551|tittel=Ingen grenser for Israel|besøksdato=2023-10-22|dato=2023-10-21|fornavn=Dagbladets lederavdeling|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no|type=lederartikkel}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=79 Percent of Right-wingers Believe Jews Are the Chosen People. Are You for Real?|url=https://www.haaretz.com/opinion/2018-09-15/ty-article/.premium/79-percent-of-right-wingers-believe-jews-are-the-chosen-people-are-you-for-real/0000017f-f000-d487-abff-f3fef8be0000|avis=Haaretz|besøksdato=2023-10-22|språk=en|dato=2018-09-15|etternavn=Levy|fornavn=Gideon}}</ref>

[[Islam|Muslimer]] utgjør 16,2&nbsp;% av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. [[Israelske arabere]], som utgjør 19,8&nbsp;% av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6&nbsp;%) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8&nbsp;% [[Kristendom|kristne]] og 8,4&nbsp;% [[drusere]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf 
 |tittel=Befolkning ved religion og befolkningsgrupper 
 |besøksdato=6. august 2007 
 |fornavn=Israels regjering 
 |etternavn=Israels statistiske sentralbyrå 
 |format=PDF 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf 
 |arkivdato=2006-04-10 
}}</ref> Medlemmer av andre religiøse grupper, som [[Buddhisme|buddhister]] og [[Hinduisme|hinduister]], er også representert i Israel, dog i et lite antall.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf 
|tittel=Nasjonale befolkningsestimater 
|besøksdato=2007-08-06 
|sider=27 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://www.webcitation.org/616Bga8wi?url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf 
|arkivdato=2011-08-21 
|url-status=død 
}}
</ref>
[[Kristendom|Kristne]] utgjør totalt (per desember 2006) 2,1&nbsp;% av den totale befolkningen i Israel, og består av både arabiske kristne og [[Messanisk jødedom|messaniske jøder]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/805277.html
|tittel=Israel's Christian population numbers 148,000 as of Christmas Eve
|utgiver=''[[Haaretz]]''
|forfatter=Moti Bassok
|dato=25. desember 2006
|besøksdato=11. juni 2008
|språk=engelsk}}</ref>

Byen [[Jerusalem]] er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som [[Vestmuren]], [[Tempelhøyden|Tempelberget]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den hellige gravs kirke]]. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, [[Betlehem]], og patriarkenes hule i [[Hebron]]. Det administrative sentrum for [[Bahai]] og [[Bábs gravmæle]] er lokalisert i [[Bahais verdenssenter]] i [[Haifa]], og troslederen er begravet i [[Akko]]. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilegrimsdestinasjon.<ref>{{Kilde www
 |url=http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html 
 |tittel=The Bahá'í World Centre: Focal Point for a Global Community 
 |utgiver=The Bahá'í International Community 
 |besøksdato=2007-07-02 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070629171538/http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html 
 |arkivdato=2007-06-29 
}}</ref><ref>{{Kilde www 
|utgiver=Bahá'í Library Online 
|tittel=Lærer troen i Israel 
|dato=23. juni 1995 
|url=http://bahai-library.com/index.php5?file=uhj_teaching_in_israel.html 
|besøksdato=2007-08-06 
|språk=engelsk 
|arkiv-dato=2011-09-26 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110926011854/http://bahai-library.com/index.php?file=uhj_teaching_in_israel.html 
|url-status=yes 
}}</ref>

=== Kunst og museer ===
Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner<ref name="imj"/> og huser [[Dødehavsrullene]],<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html 
 |utgiver=The Israel Museum, Jerusalem 
 |tittel=Shrine of the Book 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020711232218/http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html 
 |arkivdato=2002-07-11 
 |url-status=død 
}}</ref> sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst.<ref name="imj" /> Israels nasjonale holocaustmuseum, [[Yad Vashem]], huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html 
 |utgiver=Yad Vashem 
 |tittel=Om Yad Vashem: Yad Vashem-biblioteket 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20070217113512/http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html 
 |arkivdato=2007-02-17 
}}</ref> På området til [[universitetet i Tel Aviv]] ligger Beth Hatefutsoth (Diaspora-museet), et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bh.org.il/information/BethHatefutsoth.asp 
|utgiver=Beth Hatefutsoth 
|tittel=Museumsinformasjon
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og [[kibbutz]]er.

=== Israelsk litteratur ===
{{Utdypende|Israelsk litteratur}}
[[Fil:Shvua hasefer 2005.jpg|miniatyr|Hebraisk bokuke 2005 i Jerusalem]]
Israelsk litteratur er hovedsakelig [[poesi]] og [[prosa]] skrevet på hebraisk, som en del av den [[hebraisk]]e renessansen som et talt språk fra midten av det 19. århundre. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media.<ref>{{Kilde www
 |url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html 
 |utgiver=Jewish National and University Library 
 |tittel=Depositing Books to The Jewish National & University Library 
 |besøksdato=2007-08-21 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html 
 |arkivdato=2007-07-01 
}}</ref> I 2006 var 85&nbsp;% av de 8&nbsp;000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk.<ref>{{Kilde www 
|url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html 
|utgiver=Det jødiske nasjonal- og universitetsbiblioteket 
|besøksdato=2007-08-12 
|tittel=Israelsk bokstatistikk for 2006 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070629173540/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html 
|arkivdato=2007-06-29 
}}</ref> [[Den hebraiske bokuka]] avholdes i juni hvert år og har blant annet bokbasarer, offentlig høytlesning og besøk av en rekke forfattere fra hele landet. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, [[Sapir-prisen]], utdelt. I 1966 ble [[nobelprisen i litteratur]] tildelt [[Samuel Josef Agnon]] og den tysk-jødiske forfatteren [[Nelly Sachs]].<ref>{{Kilde www
|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html 
|utgiver=Nobel-stiftelsen
|tittel=Nobels litteraturpris 1966
|besøksdato=2007-08-12
|språk=engelsk}}</ref>

[[Fil:Batsheva Dance Company by David Shankbone.jpg|miniatyr|venstre|Det internasjonalt anerkjente [[Batsheva Dance Company]] i [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]]]]

=== Musikk ===
Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, [[jazz]] og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet.<ref>Broughton Ellingham Trillo 1999 s. 365–9</ref><ref>{{Kilde www 
|url=http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36 
|utgiver=National Geographic Society 
|tittel=Israel 
|verk=World Music 
|besøksdato=2007-08-13 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105191800/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36 
|arkivdato=2007-11-05 
}}</ref> Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet.<ref>{{Kilde www 
|url=http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735 
|utgiver=National Geographic Society 
|tittel=Israeli Folk 
|besøksdato=2007-08-13 
|verk=World Music 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070810044927/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735 
|arkivdato=2007-08-10 
}}</ref> Blant Israels verdenskjente<ref>{{Kilde www
|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html
|tittel=Israel
|utgiver=Encarta 2007
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2007-11-30
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071130183030/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html
|url-status=død
}}</ref> [[orkester|orkestre]] er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Israel+Philharmonic+Orchestra+celebrates+70th+anniversary+5-Feb-2007.htm 
 |utgiver=Israels utenriksdepartement (fra Israel21c) 
 |tittel=Israel Philharmonic Orchestra feirer 70-års jubileum 
 |dato=5. februar 2007 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Davis, Barry 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070206190159/http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel%2Bbeyond%2Bpolitics/Israel%2BPhilharmonic%2BOrchestra%2Bcelebrates%2B70th%2Banniversary%2B5-Feb-2007.htm 
 |arkivdato=2007-02-06 
}}</ref> Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i [[Eurovision Song Contest]] nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.eurovision.tv/content/view/537/1 
|utgiver=Eurovision Broadcasting Union 
|verk=Eurovision Song Contest 
|tittel=Israel 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> [[Eilat]] har vært vertskap for sin egen internasjonale musikkfestival, Red Sea Jazz Festival (''Rødehavsjazz-festivalen''), hver sommer siden 1987.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html 
|utgiver=Red Sea Jazz Festival 
|tittel=Om oss 
|besøksdato=2007-08-13 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070812185754/http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html 
|arkivdato=2007-08-12 
}}</ref> Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.habima.co.il/ 
|tittel=התיאטרון הלאומי הבימה 
|utgiver=Habima National Theatre 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=hebraisk}}</ref>
{{-}}

=== Idrett ===
[[Fil:MaccabiFans.jpg|høyre|miniatyr|Tilhengere av [[Maccabi Tel Aviv FC]] før en kamp]]
{{Utdypende|Sport i Israel}}
Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i [[antikkens Hellas]], men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra [[hellenisme]]n. [[Maimonides]], som både var [[rabbiner]] og lege, understrekte derimot viktigheten av fysisk aktivitet og å holde kroppen i form. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. århundre i Max Nordaus kampanje for fysisk aktivitet, og i det 20. århundre da [[Palestinamandatet|palestinernes]] sjefsrabbi, Abraham Isaac Kook, erklærte at «kroppen tjener sjelen og kun en frisk kropp kan sikre en frisk sjel».<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html 
|utgiver=Jewish Virtual Library 
|besøksdato=13. august 2007 
|tittel=Sport i Israel 
|språk=engelsk 
|dato=juni 1999 
|forfatter=Griver, Simon 
|arkiv-dato=2008-09-08 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080908091203/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html 
|url-status=yes 
}}</ref>

Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er [[fotball]] og [[basketball]].<ref>Torstrick 2004 s. 141. «The two most popular spectator sports in Israel are soccer and basketball.»</ref> [[Ligat ha'Al]] er landets øverste fotballdivisjon, og Ligat Winner er den største basketballigaen.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bsl.org.il/defaultE.asp?lang=en 
|utgiver=Winner Basketball Super League 
|tittel=Basketball Super League Profile 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> Maccabi Tel Aviv B.C. har vunnet europamesterskapet i basketball fem ganger.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jewishjournal.com/home/preview.php?id=14087 
|utgiver=The Jewish Journal 
|dato=13. mai 2005 
|tittel=Israel Wins More Than Hoop Crown 
|besøksdato=21. august 2007
|språk=engelsk|forfatter=Bouskila, Daniel 
}}</ref> [[Beersheba]] har blitt et nasjonalt [[sjakk]]senter og hjem for mange sjakkmestere fra tidligere [[Sovjetunionen]]. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.fide.com/news.asp?id=861 
|tittel=World Team Championship i Beer Sheva, Israel 
|utgiver=World Chess Federation 
|besøksdato=13. august 2007 
|dato=1. november 2005
|språk=engelsk}}</ref> To år senere, i 2007, endte israeleren [[Boris Gelfand]] på delt andreplass i [[verdensmesterskapet i sjakk]].<ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1191257206613 
|utgiver=[[The Jerusalem Post]] 
|dato=10. oktober 2007 
|besøksdato=11. oktober 2007
|tittel=Local grandmaster takes second place at World Chess Championship
|språk=engelsk|forfatter=Levy, Marissa 
}}</ref> Per dags dato har Israel vunnet seks [[Olympiske leker|olympiske]] medaljer, inkludert gullmedalje i [[brettseiling]] under [[Sommer-OL 2004|Sommer-OL i 2004]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.olympic.org/uk/athletes/results/search_r_uk.asp 
|utgiver=International Olympic Committee 
|tittel=Olympiske medaljevinnere (under Europa/Israel) 
|besøksdato=13. august 2007
|språk=engelsk}}</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="45–80">{{Kilde www
|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/NOU-ar/2000/NOU-2000-6/6/1.html?id=357210
|tittel=Norges forhold til Israel og Midtøsten-konflikten, 1945 - 1980
|besøksdato= 2008-04-01
|utgiver=[[Justis- og politidepartementet]]
|språk=norsk}}</ref>

<ref name="ACRI">{{Kilde www |url=http://www.acri.org.il/eng/Story.aspx?id=15 |tittel=About ACRI |utgiver=The Association for Civil Rights in Israel |språk=engelsk |besøksdato=23. april 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080205111854/http://www.acri.org.il/eng/Story.aspx?id=15 |arkivdato=2008-02-05 }}</ref>

<ref name="Airports">{{Kilde www|url=http://www.port2port.com/Index.asp?CategoryID=44&ArticleID=1691 |tittel=Civil Aviation Authority: Israeli aircraft fleet has 53 planes |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110715105129/http://www.port2port.com/Index.asp?CategoryID=44&ArticleID=1691 |arkivdato=2011-07-15 }}</ref>

<ref name="aliyot">{{Kilde www
| url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html 
| utgiver=The American-Israeli Cooperative Enterprise 
| verk=Jewish Virtual Library 
| besøksdato=2007-07-12 
| tittel=Immigration
| språk=engelsk}} Kilden gir informasjon om første, andre, tredje, fjerde og femte aliyah i deres respektive artikler. Hviteboken som leder til Aliyah Bet er diskutert [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html her].</ref>

<ref name="AustralianBroadcast">{{Kilde www |url=http://www.abc.net.au/lateline/content/2005/s1522713.htm |tittel=Organised crime plagues Israel |utgiver=Australian Broadcasting Corporation |dato=2. desember 2005 |språk=engelsk |besøksdato=2008-04-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070328211416/http://www.abc.net.au/lateline/content/2005/s1522713.htm |arkivdato=2007-03-28 |url-status=død }}</ref>

<ref name="bbc">{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/4969714.stm 
|tittel=The press in Israel
| dato=8. mai 2006 
|utgiver= [[BBC]] News 
|besøksdato=22. april 2008 
|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="BCCcrime">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3723895.stm |tittel= Israel struggles to keep lid on crime |dato=7. juni 2004 |besøksdato=22. april 2008 |språk=engelsk |utgiver =BBC News}}</ref>

<ref name=Bright>{{Kilde www|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1222017430932 |tittel=Bright ideas|forfatter=Ehud Zion Waldoks |utgiver=''[[Jerusalem Post]]'' |dato=1. oktober 2008|språk=engelsk}}</ref>

<ref name=BW>{{Kilde www |url=http://www.businessweek.com/globalbiz/content/mar2008/gb20080326_485582.htm?chan=globalbiz_europe+index+page_companies |tittel=At the Zenith of Solar Energy |forfatter=Neal Sandler |utgiver=''BusinessWeek'' |dato=26. mars 2008 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090101012905/http://www.businessweek.com/globalbiz/content/mar2008/gb20080326_485582.htm?chan=globalbiz_europe+index+page_companies |arkivdato=2009-01-01 }}</ref>

<ref name=CBC>{{Kilde www|url=http://www.cbc.ca/news/reportsfromabroad/parry/20070815.html |tittel=Looking to the sun |forfatter=Tom Parry |utgiver=[[Canadian Broadcasting Corporation]] |dato=15. august 2007 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070819090824/http://www.cbc.ca/news/reportsfromabroad/parry/20070815.html |arkivdato=2007-08-19 |url-status=død }}</ref>

<ref name="cbs0709">{{Kilde www|url=http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå|tittel=Main Indicators|dato=15. april 2007|besøksdato=26. april 2007|språk=engelsk|arkiv-dato=2011-08-22|arkiv-url=https://www.webcitation.org/617eLk9Bu?url=http://www1.cbs.gov.il/reader/mainind/indengnew.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="cia">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |utgiver=Central Intelligence Agency |verk=The World Factbook |besøksdato=2007-07-20 |dato=19. juni 2007 |tittel=Israel |arkiv-dato=2016-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160527061410/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/is.html |url-status=død }}</ref>

<ref name="cia2">{{Kilde www 
|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html 
|utgiver=Central Intelligence Agency 
|verk=The World Factbook 
|tittel=Field Listing - Executive Branch 
|besøksdato=2007-07-20 
|dato=19. juni 2007 
|språk=engelsk 
|arkiv-dato=2008-04-22 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html 
|url-status=død 
}}</ref>

<ref name="CIAISRAEL">{{Kilde www|tittel=CIA World Factbook - Israel|verk=[[The World Factbook|CIA World Factbook]]|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html|besøksdato=2008-02-04|arkiv-dato=2016-05-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160527061410/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/is.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Environment California SWH">{{Kilde www
 |forfatter=Del Chiaro, Bernadette 
 |tittel=Solar Water Heating (How California Can Reduce Its Dependence on Natural Gas) 
 |utgiver=Environment California Research and Policy Center 
 |url=http://www.environmentcalifornia.org/uploads/at/56/at563bKwmfrtJI6fKl9U_w/Solar-Water-Heating.pdf 
 |besøksdato=2007-09-29 
 |format=PDF 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927082332/http://www.environmentcalifornia.org/uploads/at/56/at563bKwmfrtJI6fKl9U_w/Solar-Water-Heating.pdf 
 |arkivdato=2007-09-27 
}}</ref>

<ref name="fn.no">{{Kilde www
| url=http://www.fn.no/temasider/midtoesten/israel_og_palestina/norges_rolle
| tittel=Norges rolle
| besøksdato=2008-04-01
| utgiver=[[FN]]
| utgivelsesdato=18. april 2006
| språk=norsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080508190047/http://www.fn.no/temasider/midtoesten/israel_og_palestina/norges_rolle
| arkivdato=2008-05-08
}}</ref>

<ref name=Grossman>{{Kilde www|url=http://www2.technion.ac.il/~ises/papers/IsraelSectionISESfinal.pdf |tittel=Israeli Section of the International Solar Energy Society |forfatter=Gershon Grossman |utgiver=Faculty of Mechanical Energy, [[Technion]], [[Haifa]] |format=PDF |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090111053453/http://www2.technion.ac.il/~ises/papers/IsraelSectionISESfinal.pdf |arkivdato=2009-01-11 }}</ref>

<ref name="IFA">{{Kilde www |url=http://eng.football.org.il/Association/AboutAssociation/Pages/default.aspx |tittel=About the IFA |utgiver=The Israel Football Association |språk=engelsk |besøksdato=23. april 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080502020719/http://eng.football.org.il/Association/AboutAssociation/Pages/default.aspx |arkivdato=2008-05-02 }}</ref>

<ref name="IMF-gdp">{{Kilde www
|url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2007/02/weodata/weorept.aspx?sy=2007&ey=2007&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=436&s=PPPGDP%2CPPPPC&grp=0&a=&pr.x=72&pr.y=4
| tittel=5. Report for Selected Countries and Subjects
| dato=oktober 2007
| utgiver=International Monetary Fund
| besøksdato=17. april 2008
| språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="imj">{{Kilde www
 |url=http://www.imj.org.il/eng/about/index.html 
 |utgiver=The Israel Museum, Jerusalem 
 |tittel=Om museet 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020730020626/http://www.imj.org.il/eng/about/index.html 
 |arkivdato=2002-07-30 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Israel police">{{Kilde www|url=http://www.police.gov.il/english/Crime/Trend_Analysis/xx_trends.asp |tittel=Crime in Israel – in 2003 |besøksdato=22. april 2008 |utgiver=Israels politi |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20031003024433/http://www.police.gov.il/english/Crime/Trend_Analysis/xx_trends.asp |arkivdato=2003-10-03 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Israel-bånd">{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2000/NOU-2000-6/6/1/2.html?id=357212
| tittel=Båndene til Israel styrkes, 1948-1956
| besøksdato= 2008-04-01
| utgiver=[[Justis- og politidepartementet]]
| språk=norsk}}</ref>

<ref name="Israel-media">{{Kilde www
| url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/Culture/The%20Printed%20Media-%20Israel-s%20Newspapers 
|tittel= The Printed Media: Israel's Newspapers 
| forfatter=Yehiel Limor 
| utgiver=Israels utenriksdepartement 
|dato=16. oktober 2000 
|besøksdato=22. april 2008 
|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="judiciary">{{Kilde www
|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System 
|utgiver=Israels utenriksdepartement
|besøksdato=2007-08-05 
|dato=1. august 2005 
|tittel=Juridiske: Rettssystemet
|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="konsulat">
{{Kilde www 
|url=http://www.israelfm.org/economic/investing/top_ten.htm 
|tittel=Topp ti begrunnelser for å investere i Israel 
|utgiver=Israeli Consulate, New York City 
|besøksdato=1. august 2007 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://www.webcitation.org/6HZraIwkQ?url=http://embassies.gov.il/error.htm 
|arkivdato=2013-06-22 
|url-status=død 
}}
</ref>

<ref name="loc-geo">{{Kilde www
|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html 
|tittel=Israel (Geography) 
|besøksdato=20. juli 2007
|utgiver=The Library of Congress 
|språk= engelsk}}</ref>

<ref name="Looklex">{{Kilde www |url=http://i-cias.com/e.o/histadrut.htm |tittel=Histadrut |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |utgiver=Looklex Encyclopaedia |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080719224751/http://www.i-cias.com/e.o/histadrut.htm |arkivdato=2008-07-19 }}</ref>

<ref name="medlemstall">{{Kilde www|url=http://www.ilo.org/public/english/bureau/inst/download/dp10499.pdf |format=pdf |språk=engelsk |tittel=Union responses to a changing enviroment: The New Histadrut |utgiver=
The General Federation of Labour in Israel |forfatter=Roby Nathanson og kompanjonger}}</ref>

<ref name="moia">{{Kilde www
 |url=http://www.moia.gov.il/NR/rdonlyres/9FBC4448-CB15-4309-BA82-96DC681E7A11/0/education_en.pdf 
 |utgiver=Utenlendingsmottakdepartementet 
 |format=pdf 
 |tittel=Education 
 |besøksdato=5. august 2007 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070807233554/http://www.moia.gov.il/NR/rdonlyres/9FBC4448-CB15-4309-BA82-96DC681E7A11/0/education_en.pdf 
 |arkivdato=2007-08-07 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="NewYork">{{Kilde www
| url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CEED6103AF931A35752C0A966958260 
| tittel= Outcry Erupts at The Jerusalem Post Over New Publisher's Editorial Bent 
| dato=2. januar 1990 
| besøksdato=22. april 2008 
| utgiver=[[The New York Times]] 
| språk=engelsk}}</ref>

<ref name="nobel-mfa">{{Kilde www 
|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Israeli+professor+shares+Nobel+Prize+in+Economics+for+2005+10-Oct-2005.htm 
|utgiver=Israels utenriksminister 
|dato=5. oktober 2005 
|besøksdato=4. august 2007 
|tittel=Israelsk professor deler nobelprisen i økonomi for 2005 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930185411/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel%20beyond%20politics/Israeli%20professor%20shares%20Nobel%20Prize%20in%20Economics%20for%202005%2010-Oct-2005.htm 
|arkivdato=2007-09-30 
}}</ref>

<ref name= "NorgeiMØ">{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/Documents/veiledninger/2000/Norges-engasjement-i-fredsprosessen-i-Mi/1.html?id=275095
| tittel=Norge i Midtøsten
| besøksdato= 2008-04-01
| utgiver=[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]
| språk=norsk
}}</ref>

<ref name="npr">{{Kilde www 
| url=http://www.npr.org/news/specials/mideast/history/history3.html 
| utgiver=National Public Radio 
| tittel=Del 3: Deling, krig og uavhengighet 
| verk=Midtøsten: Et århundre med konflikt 
| besøksdato=2007-07-13 
| dato=10. februar 2002 
| språk=engelsk 
| arkiv-dato=2015-11-22 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151122211218/http://www.npr.org/news/specials/mideast/history/history3.html 
| url-status=død 
}}</ref>

<ref name=NPR>{{Kilde www|url=http://www.npr.org/templates/transcript/transcript.php?storyId=15503716 |tittel=Israel Pushes Solar Energy Technology |forfatter=Linda Gradstein |utgiver=''National Public Radio'' |språk=engelsk| dato=22. oktober 2007}}</ref>

<ref name="nyt">{{Kilde www
| url=http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html 
| utgiver=The New York Times 
| tittel=Israel får 30 milliarder USD i militærbistand fra USA
| dato=17. august 2007
| besøksdato=2007-09-23 
| språk=engelsk
| forfatter=Erlanger, Steven
}}</ref>

<ref name="pdf3">{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_24.pdf 
 |tittel=Jøder og andre, av opprinnelse, fødselskontinent og tid for immigrasjon 
 |besøksdato=8. april 2006 
 |fornavn=Israels regjering 
 |etternavn=Israels statistiske sentralbyrå 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060325000611/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_24.pdf 
 |arkivdato=2006-03-25 
}}</ref>

<ref name="theWorld4030">{{Kilde www
| url = http://www.theworld.org/?q=node/4030
| tittel = Gaza conflict
| utgiver = PRI's The World
| dato = 22. april 2009
| besøksdato = 26. april 2009
| språk = engelsk}}</ref>

<ref name="topog">{{Kilde www
| url=http://countrystudies.us/israel/35.htm
| tittel=Israel Topography
| utgiver=U.S. Library of Congress
| besøksdato=2008-04-08
| språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Tyskland-Israel">{{Kilde www
 |url=http://www.germany.info/relaunch/info/archives/background/israel.html 
 |utgiver=Den tyske ambassaden i Washington, DC 
 |tittel=Germany and Israel 
 |verk=Background Papers 
 |besøksdato=23. september 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927023555/http://www.germany.info/relaunch/info/archives/background/israel.html 
 |arkivdato=2007-09-27 
}}</ref>

<ref name="un">{{Kilde www
 |url=http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883 
 |tittel=Generell fremgangsrapport og suppleringsrapport fra FNs meklingskommisjon for Palestina; Dekker perioden fra 11. desember 1949 til 23. oktober 1950 
 |besøksdato=2007-07-13 
 |utgiver=Forente nasjoners meklingskommisjon 
 |dato=23. oktober 1950 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070603050907/http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883 
 |arkivdato=2007-06-03 
}} (U.N. General Assembly Official Records, Fifth Session, Supplement No. 18, Document A/1367/Rev. 1)</ref>

<ref name="vg558065">{{Kilde www
| url = http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=558065
| tittel = Anklager både Israel og Hamas for krigsforbrytelser 
| utgiver = Verdens gang
| dato = 5. februar 2009
| besøksdato = 26. april 2009}}</ref>

<ref name="WAC">{{Kilde www |url=http://www.workersadvicecenter.org/Challenge88-Histadrut.htm |tittel=The Unmaking of the Histadrut |forfatter=Dani Ben Simhon |utgiver=Worker's Advice Center |besøksdato=23. april 2008 |språk=engelsk |arkiv-dato=2008-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080421050605/http://www.workersadvicecenter.org/Challenge88-Histadrut.htm |url-status=død }}</ref>

<ref name="wef">{{Kilde www|url=http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%20Competitiveness%20Report/index.htm |tittel=Global Competitiveness Report 2006-2007 |utgiver=World Economic Forum |dato=2007-02-14 |besøksdato=2007-07-15 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080619083349/http://www.weforum.org/en/initiatives/gcp/Global%2BCompetitiveness%2BReport/index.htm |arkivdato=2008-06-19 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
;Norsk
* [[Yossi Beilin|Beilin, Yossi]]: ''Israel : Den politiske historien''. Exodus forlag, 1994. ISBN 8275140226
* Haglund, Karl Emil: ''Israel – elsket og hatet : norske holdninger gjennom 35 år''. Gyldendal, 1983. ISBN 8205146802
* [[Håkon Harket|Harket, Håkon]]: ''Jødestaten : historien om en moderne idé''. Universitetsforlaget, 2001. ISBN 82-15-00059-2
* [[Joan Peters|Peters, Joan]]: ''Fra uminnelige tider''. Hermon forlag 2003. ISBN 8230202427
* [[Göran Rosenberg|Rosenborg, Göran]]: ''Det tapte landet.'' Aschehoug 2002. ISBN 9788203206986

;Engelsk
* {{Citation|title=Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy|last=Abadi|first=Jacob|isbn=0714655767|publisher=Routledge|year=2004}}
* {{Citation|title=The Book of Jewish Knowledge|last=Ausubel|first=Natan|publisher=Crown Publishers|location=New York, New York|year=1964|isbn=051709746X}}
* {{Citation|title=The Original Story: God, Israel and the World|last=Barton|first=John|last2=Bowden|first2=Julie |isbn=0802829007|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|year=2004}}
* {{Citation|title=International History of the Twentieth Century|last=Best|first=Anthony|isbn=0415207398|year=2003|publisher=Routledge}}
* {{Citation|title=A History of Israel|last=Bregman|first=Ahron|isbn=0333676319|publisher=Palgrave Macmillan|year=2002}}
* {{Citation|title=World Music: The Rough Guide|last=Broughton|first=Simon|last2=Ellingham|first2=Mark|last3=Trillo|first3=Richard|isbn=1858286352|publisher=Rough Guides|year=1999}}
* {{Citation|title=Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto|last=Cole|first=Tim|isbn=0415929687|year=2003|publisher=Routledge}}
* {{Citation|title=The Enemy Within: A History of Espionage|last=Crowdy|first=Terry|isbn=1841769339|publisher=Osprey Publishing|year=2006}}
* {{Citation|title=Patterns of Political Leadership: Egypt, Israel, Lebanon|last=Dekmejian|first=R. Hrair|publisher=State University of New York Press|year=1975|isbn=087395291X}}
* {{Citation|title=To Rule Jerusalem|last=Friedland|first=Roger|last2=Hecht|first2=Richard|publisher=University of California Press|year=2000|isbn=0520220927}}
* {{Citation|title=The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War|last=Gelvin|first=James L.|publisher=Cambridge University Press|year=2005|isbn=0521852897}}
* {{Citation|title=The Routledge Atlas Of The Arab-Israeli Conflict|last=Gilbert|first=Martin|isbn=0415359007|year=2005|publisher=Routledge|edition=8th}}
* {{Citation|title=The Climate of Israel: Observation, Research and Application|last=Goldreich|first=Yair|isbn=030647445X|year=2003|publisher=Springer}}
* {{Citation|title=The Book of Genesis|last=Hamilton|first=Victor P.|year=1995|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|edition=2nd revised|isbn=0802823092}}
* {{Citation|title=Warfare and the Third World|last=Harkavy|first=Robert E.|last2=Neuman|first2=Stephanie G.|year=2001|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=0312240120}}
* {{Citation|title=Brassey's International Intelligence Yearbook|edition=2003|last=Henderson|first=Robert D'A.|publisher=Brassey's Inc.|year=2003|isbn=1574885502}}
* {{Citation|title=The Jewish State|last=Herzl|first=Theodor|authorlink=Theodor Herzl|publisher=American Zionist Emergency Council|year=1946|isbn=0486258491}}
* {{Citation|title=Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide|last=Jacobs|first=Daniel|publisher=Rough Guides|edition=2nd revised|year=1988|isbn=1858282489}}
* {{Citation|title=Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century|last=Kellerman|first=Aharon|year=1993|publisher=State University of New York Press|isbn=0791412954}}
* {{Citation|title=Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism|last=Kornberg|first=Jacques|isbn=0253332036|publisher=Indiana University Press|year=1993}}
* {{Citation|title=Britain's Naval and Political Reaction to the Illegal Immigration of Jews to Palestine, 1945–1948|last=Liebreich|first=Fritz|isbn=0714656372|year=2005|publisher=Routledge}}
* {{Citation|title=For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel|last=Lustick|first=Ian|isbn=0876090366|publisher=Council on Foreign Relations Press|year=1988}}
* {{Citation|title=Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State|last=Mazie|first=Steven|publisher=Lexington Books|year=2006|isbn=0739114859}}
* {{Citation|title=Handbook of Decision Making|last=Morçöl|first=Göktuğ|isbn=1574445480|publisher=CRC Press|year=2006}}
* {{Citation|title=Triumph of the Image: The Media's War in the Persian Gulf — A Global Perspective|last=Mowlana|first=Hamid|last2=Gerbner|first2=George|last3=Schiller|first3=Herbert I.|year=1992|publisher=Westview Press|isbn=0813316103}}
* {{Citation|last=Romano|first=Amy|title=A Historical Atlas of Israel|publisher=The Rosen Publishing Group|year=2003|isbn=0823939782}}
* {{Citation|title=Flashpoints in the War on Terrorism|last=Reveron|first=Derek S.|last2=Murer|first2=Jeffrey Stevenson|publisher=Routledge|year=2006|isbn=0415954908}}
* {{Citation|title=The Economic Consequences of Zionism|last=Rosenzweig|first=Rafael|year=1997|publisher=T Brill Academic Publishers|isbn=9004091475}}
* {{Citation|title=Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence|last=Rummel|first=Rudolph J.|year=1997|publisher=Transaction Publishers|authorlink=R. J. Rummel|isbn=0765805235}}
* {{Citation|title=Understanding Jewish History|last=Scharfstein|first=Sol|isbn=0881255459|year=1996|publisher=KTAV Publishing House}}
* {{Citation|title=The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream|last=Shindler|first=Colin |isbn=186064774X|year=2002|publisher=I.B.Tauris Publishers}}
* {{Citation|title=Encyclopedia Judaica|last=Skolnik|first=Fred|isbn=0028659287|publisher=Macmillian|year=2007|volume=9|edition=2nd}}
* {{Citation|title=Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction|isbn=0521864658|publisher=Cambridge University Press|year=2006|last=Smith|first=Derek}}
* {{Citation|title=The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel|last=Stein|first=Leslie|year=2003|publisher=Greenwood Press|isbn=0275971414}}
* {{Citation|title=The Arabs in Israel|last=Stendel|first=Ori|isbn=1898723230|year=1997|publisher=Sussex Academic Press}}
* {{Citation|title=Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship|last=Stone|first=Russell A.|last2=Zenner|first2=Walter P.|isbn=0791419592|publisher=SUNY Press|year=1994}}
* {{Citation|title=Culture and Customs of Israel|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0313320918|year=2004|publisher=Greenwood Press}}
* {{Citation|title=Word Biblical Commentary|last=Wenham|first=Gordon J.|isbn=0849902010|volume=2 (Genesis 16-50)|year=1994}}

== Eksterne lenker ==
; Styresett
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [https://web.archive.org/web/20090106173112/http://www.gov.il/ Israel Government Portal] <span style="font-size:90%">(Med lenker til engelsk, arabisk versjon)</span>
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [https://web.archive.org/web/20140101195113/http://www.pmo.gov.il/ Prime Minister's Office], offisiell side <span style="font-size:90%">(med lenker til engelsk, arabisk versjon)</span>
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [https://web.archive.org/web/20111226212633/http://www.president.gov.il/ President of the State of Israel], offisiell side <span style="font-size:90%">(med lenker til engelsk, arabisk versjon)</span>
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.knesset.gov.il/ Knesset], den offisielle siden til Israels parlament
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [http://www.court.gov.il/ The Supreme Court], offisiell side <span style="font-size:90%">(med lenker til engelsk, arabisk versjon)</span>
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20090117094828/http://mfa.gov.il/ Ministry of Foreign Affairs], offisiell side
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [http://www.cbs.gov.il/ Central Bureau of Statistics], offisiell side <span style="font-size:90%">(med lenker til engelsk, arabisk versjon)</span>
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20061113214940/http://goisrael.com/ Ministry of Tourism], offisiell side
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080531075248/http://www.moit.gov.il/ Ministry of Industry Trade & Labor] Offisiell side
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080205164059/http://www.religions.gov.il/ Ministry of Religion]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080705041749/http://www.moch.gov.il/MOCH Ministry of construction and Housing]

; Generelle referanser
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[Encyclopædia Britannica]]s oppføring om [http://www.britannica.com/nations/Israel Israel]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[BBC]]s landsprofil for [http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/middle_east/country_profiles/803257.stm Israel]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} Library of Congress Country Studies' oppføring om [http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html Israel]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[Columbia University]]-bibliotek, relatert til [http://www.columbia.edu/cu/lweb/indiv/mideast/cuvlm/Israel.html Israel]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080430234538/http://www.hweb.org.uk/content/view/69/3/ hWeb - Israel–Palestina i kart]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://oslo.mfa.gov.il/mfm/web/main/missionhome.asp?MissionID=50& Israels ambassade i Norge]
* {{Språkikon|norsk|norsk}} [https://web.archive.org/web/20060615044832/http://www.fn.no/temasider/konflikten_i_israel_og_palestina FN og konflikten i Israel og Palestina]
{{Globaliskonflikter|Palestina}}
{{Globalis|Israel}}

;Media
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.jpost.com/ ''The Jerusalem Post'']
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.ynetnews.com/ Ynet News], basert på [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]]
* {{Språkikon|hebraisk|hebraisk}} [[Israels offentlige kringkastingsselskap]], statlig allmennkringkaster [http://www.kan.org.il/]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.israelnationalnews.com Israel National News]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080511165105/http://www.kolisrael.com/ Kol Israel] Voice of Israel

;Annet
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://wikimapia.org/#lat=31.625321&lon=35.145264&z=7&l=0&m=a&v=2 Israel] hos WikiMapia
* {{Språkikon|norsk|norsk}} [https://web.archive.org/web/20080405082557/http://www.israelinsider.com/maps Historiske og nåværende kart over Israel]

{{Wikinews|Shimon Peres discusses the future of Israel}}

{{Israel}}
{{Asia}}
{{OECD}}
{{WTO}}
{{Midtøsten}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}

{{Portal|Israel}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israel| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]