epidemi

epidemi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker og rammer mange i et lokalt område, over en begrenset tid
2. (overført) skadelig fenomen som sprer seg fort over en begrenset tid

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

• epidemiolog
• epidemiologi
• epidemisk

• pandemi
• farang
• epizooti

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein epidemi	epidemien	epidemiar	epidemiane	(nynorsk)
en epidemi	epidemien	epidemier	epidemiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• «epidemi» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «epidemi» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

epidemi c

1. epidemi

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

• epidemi i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

epidemi c

1. epidemi

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

• epidemi i Svenska Akademiens ordbok