bit

bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et (lite) stykke av noe.

   han tok seg en sjokoladebit

2. en avtagbar metalldel med mønster av sekskantnøkkel, Torx eller lignende, til å feste ytterst på en elektrisk skrutrekker eller en drill; brukes til å skru inn skruer eller muttere.

Avledet av verbet bite

IPA: [bi:t]

bete, jafs, matbit, munnfull

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bit	biten	bitar	bitane	(nynorsk)
en bit	biten	biter	bitene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Wikipedia på bokmål: bit og Wikipedia på nynorsk: bit – leksikonoppføringer

bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk, edb) et binært siffer, generelt representert ved 1 eller 0.
2. (edb) den minste lagringsenhet i en datamaskin, representert ved et binært siffer.

Begrep laget av John Tukey i 1946 som en forkortelse for binary digit, «binært siffer», trolig påvirket av ordets betydning som «lite stykke».[1][2] Først sett på trykk i 1948 av Claude Shannon. Se også byte og nybble/nibble.

IPA: [bit:]

Bøyning (regeltrett og ugregelrett (ubestemt flertall))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bit	biten	biter	bitene	(bokmål/riksmål)
ein bit	biten	bitar	bitane	(nynorsk)
		bit		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

bit (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av bite

IPA: [bi:t]

---

bit

1. lus

---

bit

1. lus

	entall	flertall
nominativ	bit	bitler
genitiv	bitiň	bitleriň
dativ	bite	bitlere
akkusativ	biti	bitleri
lokativ	bitde	bitlerde
ablativ	bitden	bitlerden

bitli

---

bit

1. lus

Fra urtyrkisk *bɨt

	entall	flertall
nominativ	bit	bitlar
genitiv	bitning	bitlarning
dativ	bitga	bitlarga
akkusativ	bitni	bitlarni
lokativ	bitda	bitlarda
ablativ	bitdan	bitlardan

IPA: [bit]

bitlamoq, bitliqi