sol

sol m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol ☉.
2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
   • Jeg vil oppad, højt, paa den bratteste Tinde;
     jeg vil endnu engang se Solen rinde, 
     – Peer Gynt, akt 5, scene 10, 1867, Henrik Ibsen

   Det er sol i dag.

Fra norrønt sól, beslekta med latin sol («sol»)

• solskinn (bokmål/riksmål)
• solskin (nynorsk)

• sole seg

• solkrem
• solstol
• solseng
• soloppgang
• solnedgang
• solsystem

sol (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av sole

• «sol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sol» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

sol c

1. sol

sol

1. sol

sol

1. eneste
2. alene

sol m

1. sol

sol

1. sko

sol m

1. sol

sol m (flertall sols)

1. sol

sol

1. salt

IPA: [soːw]

soliti, solnica

sol m (flertall soles)

1. sol

• solar
• soleado

sol c

1. sol