Sjå kjelda til Hagen i Eden

Du har ikkje løyve til å endre denne sida av di:

IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.

Blokkeringen ble gjort av ‪Hasley‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected: .

Blokkeringen startet: 7. september 2022 kl. 02:21
Blokkeringen utløper: 7. september 2027 kl. 02:21

Din nåværende IP-adresse er 79.170.44.78. Det blokkerte IP-intervallet er 79.170.40.0/21.

⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.

Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.

Du kan sjå og kopiere kjeldekoden til denne sida.

[[Fil:Flistad vast tak.jpg|mini|Takmåleri i [[Flistad]] kyrkje frå 1747. [[Adam og Eva]] i hagen i Eden med [[Gud]] markert som [[JHVH]].]]

'''Hagen i Eden''' ([[hebraisk]] גַּן עֵדֶן, Gan ʿEdhen) er ein sæl [[hage]] som ifølge den jødiske og kristne [[den bibelske skapingsforteljinga|skapingsforteljinga]] blei skapt av Gud for dei første menneska, [[Adam og Eva]]. Han er særleg skildra i [[Første Mosebok]].<ref name=1Mos2/> Forteljinga om hagen endar med at Adam og Eva et av kunnskapstret midt i hagen, og blir forviste derfrå.<ref name=1Mos3/>

Staden blir også likna med eit komande [[Paradis]] eller eit «nytt Israel» i seinare tekstar.<ref name=Nytt/> Innan islam blir paradiset ein kan oppnå etter døden kalla ''Jannat ‘Adn'' ([[arabisk skrift|جنة عدن]]), 'Hagen i Eden' eller berre ''[[Jannah]]'', 'Hagen'.<ref name=Jannah/> [[Rabbanittisk jødedom]] skil derimot mellom eit jordisk og eit himmelsk eden.<ref name=Cohen/>  I kristen teologi er [[syndefallet]] ein sentral del av forteljinga om hagen i Eden.<ref name=britannica/>

[[Fil:Erastus Salisbury Field - The Garden of Eden.jpg|mini|''The Garden of Eden'' (rundt 1860). Måleri av [[Erastus Salisbury Field]].]]
==Ordsoge==
Opphavet til namnet «Eden» er omstridd. Ei truleg forklaring er at det kjem frå [[semittiske språk|semittisk]] ˁdn som tyder 'grøderik' eller 'velvatna'. Namnet liknar også nyare hebraiske ord som tyder 'ynde, vellyst'. Ei anna forklaring er at det stammar frå [[akkadisk]] ''edinnu'' som tyder 'slette'.<ref name=etym/>

==Forteljinga==
{{sitat|Herren Gud planta i gammal tid ein hage i Eden. Der sette han mennesket han hadde forma.  Og Herren Gud lét alle slag tre veksa opp av jorda, forlokkande å sjå på og gode å eta av, og midt i hagen livsens tre og treet til kunnskap om godt og vondt|kjelde=Første Mosebok 2.8-9.<ref name=1Mos2/>}}

Første Mosebok fortel at Gud skapte ein fruktbar hage til menneskja og sette dei til å dyrka og passa han. Dei blei formante om å ikkje eta [[frukt]] av kunnskapstreet som stod midt i hagen. Den listige slangen lokkar likevel kvinna til å eta frukta, slik at ho kan «bli som Gud og kjenna godt og vondt.» Eva gav vidare frukt til Adam. Frukta gjorde at dei forstod at dei var [[naken|nakne]], og dei kledde seg med [[fiken]]blad.<ref name=1Mos3/>

Gud oppdaga at Adam og Eva hadde ete av treet. Slangen og menneska blei forbanna, og Adam og Eva blei forviste. Hagen i Eden og [[livsens tre]] blei sett vakt over av [[kjerubar]] med flammande [[sverd]].<ref name=1Mos3/>

==Plassering==
Det er gjort fleire forsøk på å plassera hagen i Eden geografisk. I Første Mosebok blir det fortald at elva som gjev vatn til hagen deler seg i fire: Pisjon, Gihon, Hiddekel og Eufrat. Pisjon er ofte blitt identifisert med [[Nilen]], men [[Josefus]] meinte elva var [[Ganges]]. Gihon er ofte blitt tolka som [[Karkheh]] eller [[Karun]], to elver som deler utløp med Eufrat og Tigris i Iran. Hiddekel er [[Tigris]], medan [[Eufrat]] er kjend til våre dagar. 

Stader som [[Babylonia]], seinare kjend for sine grøderike [[Dei hengande hagane i Babylon|hengande hagar]], fjella i [[Armenia]], [[Dilmun]] i [[Bahrain]] og «ei slette i aust» er populære plasseringar av hagen i Eden.<ref name=Stordalen/>

==Sjå òg==
*[[Dilmun]]
*[[Gullalder]]
*[[Jannah]]
*[[Lilith]]

== Bakgrunnsstoff ==
*[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen/Bibeltekstene.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnS1C83r3XH5qiPmHEBcUeH+NEl06mbUaL#.UIcApWl2528 Mennesket i Edens hage i Første Mosebok]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}

==Kjelder==
{{refstart|liste=
<ref name=1Mos2>[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen/Bibeltekstene.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnS1C83r3XH5qiPmHEBcUeH+NEl06mbUaL#.UIcApWl2528 Første Mosebok 2] ved bibel.no</ref>

<ref name=1Mos3>[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen/Bibeltekstene.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MH+9p7hABrGCS9zeIhO+LrekAH71C0OdVo#.UIcbP2l2528 Første Mosebok 3] ved bibel.no</ref>

<ref name=britannica>
«Eden, Garden of». ''Encyclopædia Britannica'' (2011) Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite.  
</ref>

<ref name=Cohen>
{{cite book
| last1       = Cohen
| first1      = Chaim
| title       = The Oxford Dictionary of the Jewish Religion
| chapter      = Eden
| editor1-last       = Berlin
| editor1-first      = Adele
| editor2-last       = Grossman
| editor2-first      = Maxine
| year       = 2011
| publisher  = Oxford University Press
| isbn       = 
| chapter-url        = http://books.google.com.au/books?id=hKAaJXvUaUoC&lpg=PA228&dq=garden%20of%20YHVH&pg=PA228#v=onepage&q=Occasionally%20called%20the%20'garden%20of%20YHVH'&f=false
| ref        = harv
}}</ref>

<ref name=etym>
{{harvard|Cohen|2011}} s. 229<br/>
{{cite article
| last1       = Millard
| first1      = A.R.
| title       = The Etymology of Eden
| journal      = Vetus Testamentum
| vol       = 34, Fasc. 1 (Jan., 1984), pp. 103-106
| year       = 1984
| publisher  = BRILL
| isbn       = 
| url        = http://www.jstor.org/stable/1518211
| ref        = harv
}}<br/>

{{cite book
| last       = Stordalen
| first      = Terje
| title       = Echoes of Eden: Genesis 2-3 and Symbolism of the Eden Garden in Biblical Hebrew Literature
| chapter      = The Garden in the Eden Story
| year       = 2000
| publisher  =Peeters Publishers
| isbn       = 
| chapter-url = http://books.google.co.uk/books?id=UIXwojA2_nYC&lpg=PA259&ots=rTC0LjLBgV&dq=etymology%20eden&pg=PA250#v=onepage&q=etymology%20eden&f=false
| ref        = harv
}}<br/>
[http://www.abarim-publications.com/Meaning/Eden.html#.UIehJWl2528 Meaning and etymology of the Hebrew name Eden] ved abarim-publications.com
</ref>

<ref name=Jannah>
[http://www.islamweb.net/emainpage/index.php?page=showfatwa&Option=FatwaId&Id=83960 «Names of Paradise»] ved islamweb.net;
[http://naqshbandi.org/library/angels/angels_11.html «The Sixth Paradise: The Garden of Eden»] ved naqshbandi.org
</ref>

<ref name=Nytt>[http://snl.no/Eden/Edens_hage «Eden – Edens hage»] i Store norske leksikon. Sjå til dømes 
[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=nc9NU5pycDQavKSrSjzgSve89hn5ezm5ARPttQPoBluUqfRA29QoLMiP1GzXu4EO09ha9ZfsSMY=#.UIcPmGl2528 Esekiel 36.35] </ref>

<ref name=Stordalen>{{harvard|Stordalen|2000}} s. 252.</ref>
}}
{{refslutt}}

[[Kategori:Det gamle testamentet]]
[[Kategori:Stader i Bibelen]]

Attende til Hagen i Eden.

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/wiki/Hagen_i_Eden»