farge
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfarge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Wikipedia på bokmål: farge og Wikipedia på nynorsk: farge – leksikonoppføringer |
- en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet
- (kortspill) en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk - den andre er valør. Fargeme i en standard kortstokk er: spar (♠), hjerter/hjarter(♥), ruter (♦) og kløver (♣).
Andre former
rediger- farve (riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei farge | farga | farger | fargene | (bokmål/nynorsk) |
farge | fargen | farger | fargene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerspektralt lys
kategori for spillkort
Verb
redigerfarge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi noe (en annen) farge
- Har du farget håret?
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å farge, farga | fargar | farga | har farga | farg, farge, farga | fargande | fargast | (nynorsk)
|
å farge | farger | farga | har farga | farg | fargende | farges | (bokmål)
|
å farge | farger | farget | har farget | farg | fargende | farges | (bokmål/riksmål) |
Andre former
rediger- farve (riksmål)
Oversettelser
redigerforandre farge på noe
Referanser
rediger- «farge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «farge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).