[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Blitz

norsk bevegelse
Sideversjon per 15. aug. 2021 kl. 05:16 av Tkrokli (diskusjon | bidrag) (Historie: "pga. av" => på grunn av)

Blitz eller Blitz-miljøet er en betegnelse på miljøet rundt det såkalte Blitz-huset i Oslo sentrum. Blitz-miljøet består stort sett av venstreradikale, i all hovedsak pønkere, anarkister, venstresosialister og kommunister. Blitz ble dannet i 1982 og har en lang historie med politisk aktivisme. Blitz har fått kritikk for å bruke vold og hærverk som et politisk virkemiddel.[1][2][3]

Blitz
Blitz-huset (2006)
LandNorge
StedOslo kommune
Etablert1982
Kart
Kart
Blitz
59°55′07″N 10°44′15″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted
Pilestredet 30 består av 3 bygårder. 30A og 30B (nærmest) ble i 2009 rehabilitert og inneholder nå omsorgsleiligheter og en museumsleilighet der hvor Edvard Munch bodde i barndommen. Blitzhuset i 30C er bakerst i bildet.
Banner i Blitz-seksjonen 1. mai 2014 i Oslo (Kutt pengemakta – den skaper bare kvalm uansett)

Historie

Blitz-miljøet oppstod i 1982 med okkupasjonen av en bygård i Skippergata 6 i Oslo. Senere flyttet okkupantene inn i en tom bygård i Pilestredet 30 (i bydel St. Hanshaugen).[4][5]

Oslo kommune prøvde å gjøre en avtale med blitzerne og ansatte Stein Lillevolden som miljøarbeider med ansvar for stedet. Samtidig ble det inngått en leiekontrakt mellom blitzmiljøet og kommunen, der blitzerne fikk leie bygården for en symbolsk sum mot å ta på seg ansvaret for vedlikehold av bygningsmassen. Fra 1982 gikk dette i orden, og Blitz fikk status som et «selvstendig ungdomshus».[trenger referanse]

Lillevolden ble etter hvert en slags uformell leder og organisator for miljøet og var derfor til stadighet i søkelyset til Oslo-politiet under politimester Willy Haugli. Blant annet stormet Oslo-politiet på et tidspunkt Stortorvets Gjestegiveri for å arrestere Lillevolden.[6]

Utover på 80-tallet deltok personer fra Blitz-miljøet ved mange demonstrasjoner, blant annet da den britiske statsministeren Margaret Thatcher kom til Oslo i 1986 og da den amerikanske utenriksministeren Caspar Weinberger kom i 1987. Disse demonstrasjonene utviklet seg til gateslag mellom blitzerne og politiet, ofte med skadde på begge sider og arresterte blitzere.[4]

En annen mye omtalt episode fant sted da blitzere tok seg inn på Oslo rådhus i 1986 og avbrøt en middag i bystyret ved å storme inn og spise opp maten til politikerne.[7]

I 1988 kom første nummer av Blitz sin egen avis; Smørsyra, ut.[trenger referanse]

I 1989 ble brannbomber kastet inn i Blitz-huset under en konsert med 200 personer til stede for «å hevne at Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen ikke fikk slippe til på talerstolen i Oslo sentrum 1. mai.»[8]

Utover på 90-tallet ble Blitz flere ganger omtalt fordi de saboterte politiske møter til høyreorienterte partier, blant annet Fremskrittspartiet og Fedrelandspartiet. Senere har også Demokratene blitt rammet av aksjoner der folk fra Blitz-miljøet har vært fremtredende. Folk fra blitzmiljøet har for eksempel kastet egg på Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen [9] under partiets 1. mai-markeringer fordi de oppfatter det som en provokasjon på arbeidernes dag.

I 2002 la det borgerlige byrådet ved Ann Kathrine Tornås (KrF) blitzhuset ut for salg. Etter en stor aksjon fra Blitz' side ble salget stoppet, blant annet etter at blitzere hadde ramponert inngangspartiet på rådhuset. «Hærverket på Oslo Rådhus kostet over 150 000 kroner. Flere tyngre gjenstander ble kastet mot bygget og kunne forårsaket personskader». Daværende byråd Ann Kathrine Tornås (KrF) mottok også drapstrusler på grunn av forslaget om å selge blitzhuset.[3]

Blitz deltok 22. mars 2003 i en demonstrasjon mot krigen i Irak. Politiet pågrep en rekke demonstranter etter at det ble kastet egg og stein mot politiet ved den amerikanske ambassaden i Oslo. En rekke demonstranter fikk medisinsk behandling etter slag mot hodet eller angrep av politihund. Etter demonstrasjonen ble det rettet en del kritikk mot bruk av politihund og påstander om politivold satt i sammenheng med samtidige protestaksjoner rundt om i Europa.

I mars 2007 angrep demonstranter fra Blitz-miljøet politiet ved Danmarks ambassade på Frogner. Bakgrunnen for demonstrasjonen var København kommunes avgjørelse om å rive Ungdomshuset «Ungeren». Politiet brukte tåregass mot demonstrantene, og en politimann ble lettere skadet etter at demonstrantene kastet stein og malingsbomber.[10] Dette førte til at flere Oslo-politikere gikk hardt ut mot Blitz' voldelige adferd. Dette utløste en større mediedebatt, hvor enkelte FrP-politikere ytret at det nå var på tide å kaste blitzerne ut.[1][11]

Senere samme måned ble det klart at NRK hadde anmeldt Blitz til politiet etter at reporter Anders Magnus og TV-fotograf Bengt Kristiansen ble angrepet av flere blitzere under demonstrasjonen mot den danske ambassaden. «Reporteren og fotografen ble overfalt av flere personer da de dekket Blitz-miljøets demonstrasjon utenfor den danske ambassaden i Oslo i begynnelsen av mars. Da de sto og intervjuet en demonstrant kom en annen person forbi og slo Magnus i ansiktet. To andre gikk løs på Kristiansen og forsøkte å ta fra ham kameraet. Kristiansen fikk et slag mot øret, og Magnus fikk et slag på munnen og en hoven leppe. Han risikerer å miste en fortann, som det ble slått sprekk i.»[12]

Den 26. april 2007 ble 250 demonstranter fra Blitz anholdt av politiet i Oslo sentrum. De deltok i en lovlig demonstrasjon mot NATOs utenriksministermøte som ble holdt i byen, men noen av dem brøt politiets sperringer og gikk nærmere rådhuset, hvor de ble stanset av politiet. Åtte av de anholdte ble pågrepet og siktet for vold og skadeverk. Stortingsrepresentant for Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde mente at blitzerne burde kastes ut da det ble klart at politiet hadde funnet eksplosiver i huset.[11]

Den 12. mars 2011 holdt Blitz en demonstrasjon mot tatoveringsstudioet «Metal Tattoo» på Holbergs plass som angivelig var et tilholdssted for nynazister, nær Blitzhuset.[13][14] Det endte i flere arresterte, 30 anmeldelser og en razzia på blitzhuset.

Flere Frp-politikere har tatt til orde for å få tvangsfjernet Blitz fra Pilestredet. Det har blant annet blitt hevdet at Blitzhuset ikke er noe ungdomshus, men et tilholdssted for «middelaldrede anarkister», med adresse til Stein Lillevolden som i aviser har blitt fremstilt som en form for leder for miljøet.[15]

Undergrupper

Blitz har ifølge nettsidene sine www.blitz.no følgende undergrupper:

  • Blitz Infoshop (butikk)
  • Antifascistisk aksjon, AFA. AFA beskriver seg selv som «et internasjonalt aktivist-nettverk som kjemper mot rasisme, sexisme, kapitalisme og homofobi»
  • Aksjonsgruppa
  • Blitz Booking, som står for booking av artister og band til konserter på Blitz
  • BlitzBok (forlag)
  • Oslo Queer

I tillegg har den feministiske radiostasjonen RadiOrakel lokaler på loftet i Blitzhuset.

Andre aktiviteter

Blitz driver en kafé (Kafé Blitz) spesialisert på vegetar- og veganmat.

Blitz har også et aktivt musikkmiljø. Norsk Rockforbund og Aktivt Kvinnekultursenter (AKKS) startet for eksempel på Blitz-huset. Huset har også øvingslokaler som disponeres av en rekke band, kanskje særlig innenfor punk- og ska-sjangrene. Det arrangeres jevnlig konserter på Blitz, i hovedsak innenfor sjangrene punk, ska, hardcore og hiphop. Band som har vært sentrale i Blitz-miljøet er:

I tillegg til egne utgivelser så har Blitz Records også gitt ut en dobbel-LP, to live-CD-er og flere live-kassetter der en kan høre disse bandene og flere andre som har vært en viktig del av husets historie. Huset har også et lydstudio.

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Spørsmål 15, Roy Wetterstad til justisministeren». Stortinget. 26. januar 1994. Besøkt 21. mars 2007. 
  2. ^ «Avlyser freden med Blitz». Aftenposten. 7. mars 2007. Besøkt 21. mars 2007. 
  3. ^ a b «- Ser ikke forskjell på Blitz og nynazister». Dagbladet.no (på norsk). 27. april 2007. Besøkt 17. juni 2017. 
  4. ^ a b «Ensidig om Blitz». Liberaleren. 14. november 2004. Arkivert fra originalen 23. juni 2010. Besøkt 21. mars 2007. 
  5. ^ Historien om Blitz Arkivert 28. juni 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Aftenposten papirutgave, 1. april 1989: Blitzkrigen med farlige forbilder
  7. ^ «Punkere inntok julebord i Rådhuset». Aftenposten Aften. 18. desember 1986. 
  8. ^ NTB 14. mai 1989 og Aftenposten Morgen 18. mai 1989
  9. ^ Hagen: – Blitz har vært mine beste venner i politikken, NRK 27. april 2012
  10. ^ «Hundre blitzere ved
    dansk ambassade»
    . Aftenposten. Besøkt 17. juni 2017.
     
  11. ^ a b Frp-er vil kaste ut Blitz, VG 27. april 2007
  12. ^ NRK. «NRK anmelder Blitz». NRK (på norsk). Besøkt 16. juni 2017. 
  13. ^ To arrestert etter Blitz-demo, NRK 12. mars 2011
  14. ^ «30 anmeldt etter ulovlig Blitz-demonstrasjon». VG (på norsk). Besøkt 17. juni 2017. 
  15. ^ «NRK anmelder Blitz-vold». Journalisten.no. 21. mars 2007. Besøkt 21. mars 2007. 

Litteratur

Eksterne lenker