Zamboanga City

De første beboere, subanos og lutaos, kalte området Jambangan, som betyr «blomsterstedet».^{[trenger referanse]} Men det er like sannsynlig at navnet er fra ordet samboangan som kom via sjønomadene fra folkegruppene bajau og samal, men dette ordet likeså avledet fra jambangan.^{[trenger referanse]} På ett av de eldste spanske kartene kalles området Samboanga, som betyr landepunktet.^{[trenger referanse]} De tidlige spanske kolonister kalte stedet El Pueblo de Lutao, altså lutauenes sted.^{[trenger referanse]} Nå heter byen City of Zamboanga, eller Ciudad de Zamboanga på chavacano, Dakbayan sa Zamboanga på cebuano og Dakbayan sa Zamboanga på tagalog.^{[trenger referanse]}

Under den amerikanske koloniperioden ble Zamboanga i 1936 den første nye by som de eleverte til bystatus.^{[trenger referanse]}

Byen utgjøres av den sørlige spiss av Zamboangahalvøya, den store vestlige utløperen av øya Mindanao. Den er 676 km (365 nautiske mil) nordøst for Kota Kinabalu på Borneo i Malaysia, og 639 km (345 nautiske mil) fra Manado i Indonesia.^{[trenger referanse]} Den er heller ikke langt fra stedet for den planlagte nye indonesiske hovedstaden på østlige Borneo.^{[trenger referanse]}

Vest for Zamboanga City er Sulusjøen, i øst Morobukten, og sønnenfor er Basilanstredet og Celebessjøen. I nordøst er provinsen Zamboanga Sibugay og i nordvest og nord Zamboanga del Norte.

Farvannene utenfor byen er en av skipsledene for skipsfart til og fra landene ved Sørkinahavet og nordenforliggende land, det vil si en rekke av de store og små landene i Øst-Asia, som blant annet Kina, Vietnam, Sør-Korea og Japan.

 

Utenfor Zamboanga Citys kyster er det 28 øyer.^{[trenger referanse]} Likesom «fastlandet» (egentlig områdene på øya Mindanao) er de del av bykommunen.^{[trenger referanse]} Mange av øyene har fast bosetting, andre har sesongmessig befolkning av sjønomader, fiskere og dykkere.^{[trenger referanse]}

Santa-Cruz-øyene er kjente for sine rosa korallsandstrender. Øyenes farvann er rike på korall- og bløtdyrarter.^{[trenger referanse]}

Øyene er:

 

Zamboangahalvøya har hatt bosetting i rundt 30 000 år.^{[trenger referanse]} De første innvandrerne dit var subanons, folk som levde langs en «suba», det vil si en elv, og av folkegruppen lutaos. Senere tilkom det etniske grupper fra de islamske samalfolkene; bajau, tausūg og yakan.

I 1635 kom spanjoler til området og de bygde en befestning på en odde sør på halvøya. Det er nå kjent som Fort Pilar, og er et betydelig museum, med et gammelt og fortsatt livlig besøkt mariavalfartssted knyttet til Vår Frue av Zaragoza.^{[trenger referanse]} Fortet ble anlagt den 23. juni 1635 av en jesuittprest som var ingeniør tilknyttet den spanske hær, pater Melchor de Vera, og skulle tjene some et forsvarsverk mot pirater og angripende slavehandlere. Fortet motstod angrep i 1646 under Batallas de las marinas de Manila fra nederlenderne. Forsvaret bestod av fem spanske og to filippinske kompanier.^{[trenger referanse]} I de neste århundrer var det sentralt i mange slag mellom moro-pirater og spanske soldater. Men det ble også forvare seg mot angrep fra portugisere, nederlendere og franskmenn.^{[trenger referanse]} I 1663 ble festningen delvis ødelagt, men stod gjenoppbygd i 1719.

Fra 1837 til 1899 var Zamboanga hovedstad for de spanskkontrollerte deler av Mindanao, med unntak av perioden 1872 til 1875, da administrasjonen var lagt til Cotabato.

 

Etter at de amerikanske styrker ankom i desember 1899 tok de etterhvert over kontrollen med de revolusjonære filippineres republikk, republikken Zamboanga, og etablerte etter en tid en egen sivilregjering som også skulle omfatte øya Basilan. Den 1. juli 1901 erklærte de Zamboanga til en forvaltningsenhet som også favnet Basilan.

Den 15. september 1911 ble den regjeringssete for Moro Province. Under den amerikanske kolonitiden var Zamboanga sete for fire guvernører, blant andre general John J. Pershing. Den bystatus den ble gikk allerede i 1912 ble elevert til chartered city den 23. september 1936. Byens «fødselsdag» sammenfaller med Fiesta del Pilar, det vil si den katolske liturgiske kalenders årsminnedag for Nuestra Señora del Pilar de Zaragoza, byens skytshelgen, som særlig æres ved mariastatuen innfattet på fasaden av den tykke østre festningsmuren på Fort Pilar.

Frem til andre verdenskrig var Zamboanga City øya Mindanaos handels- og regjeringssentrum.^{[trenger referanse]} Dens beliggenhet gjorde at den særlig viktig militært.^{[trenger referanse]} Amerikanerne hadde sitt 43. infanteritegiment stasjonert der, og etter det japanske angrep på Filippinene i desember 1941 ankom de første japanske styrker Zamboanga den 2. mars 1942 og gjorde byen og festningen til et hovedkvarter for forsvaret av området. Guvernør Felipe B. Azcuna flyttet provinsadministrasjonen til Dipolog City, men etter at amerikanerne gjeninntok Zamboanga i 1945 ble byen igjen provinssete.

Da øya Basilan i 1948 ble utskilt som egen provins, mistet Zamboanga City så meget av sitt areal at den ikke lenger var «verdens største by» (etter flateinnhold), som den hadde vært siden 1912.^{[trenger referanse]} Men den forble provinshovedstad i en provins som omfattet det meste av Zamboangaahalvøya. Den 5. juni 1952 ble provinsen Zamboanga delt i provinsene Zamboanga del Sur med Pagadian City og Zamboanga del Norte med Dipolog City som sine respektive hovedsteder. Zamboanga City er tilregnet Zamboanga Sur, men er reelt frittstående.

Byens beliggenhet nær de muslimskdominerte områder Basilan, Suluøyene og Tawi-Tawi har medført at den har vært utsatt for terrorangrep fra muslimske ekstremister. Den var i september 2013 i en kort tid okkupert av Moro National Liberation Front.^[3]

 

Byen er inndelt i 98 smådistrikter,^[2] barangayer, hvorav 54 er klassifiserte som landsbygdsdistrikter og 44 som tettstedsdistrikter.

• National Statistical Coordination Board, Filippinene Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine.

• Offisielt nettsted  
• (en) Zamboanga City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons