William FitzEmpress
William X, greve av Poitou (født 22. juli 1136 ved Argentan i Normandie, død 30. juli 1164 i Rouen i Normandie)[3][4] var den yngste av de tre sønnene til Geoffrey V, greve av Anjou og keiserinne Matilda. William var vicomte av Dieppe og greve av Poitou. Han var også kjent som William FitzEmpress («Keiserinnesønn») og som William av Anjou.
| William X Greve av Poitou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1136 Argentan, Normandie | ||
| Død | 30. juli 1164 Rouen, Normandie | ||
| Far | Geoffrey V, greve av Anjou[1][2] | ||
| Mor | Maud av England[1][2] | ||
| Søsken | Geoffrey VI, greve av Anjou Henrik II av England[1] Hamelin av Warenne, av Surrey | ||
| Gravlagt | Katedralen i Rouen | ||
| Annet navn | Hertug av Normandie | ||
Virke
redigerI 1156 var han sammen med sin bror Henrik i beleiringen av Chinon. Denne beleiringen skjedde på grunn av opprøret til deres bror Geoffrey.[5] William ledet også beleiringen av festningen Mountreuil-Bellay. I løpet av denne fikk han lest opp skriftene til den romerske militærteoretikeren Vegetius, Epitoma rei militaris, fra 400-tallet. Da han gjorde som Vegetius hadde gjort ble beleiringen avgjort i løpet av den neste dagen.[6]
I september 1155 holdt kong Henrik råd i Winchester hvor han entusiastisk overveiet å invadere Irland og gjøre William til konge der. Planene ble oppgitt da deres mor keiserinne Matilda protesterte da hun mente at Irland ikke var verd å erobre.[7][8] Henrik gjorde derimot William til en av de rikeste i England, bevilget ham flere herskapshus og eiendommer; Maldon i Essex; Dartford, Hoo, og Shorne i Kent; Aylsham og Cawston i Norfolk; og Hintlesham i Suffolk.[9] Han hadde også land i områdene rundt Dieppe, Normandie, hvor han var blitt gjort til vicomte.
I 1162 ble det forberedt bryllup mellom ham og Isabel de Warenne, 4, grevinne av Surrey. Hun var en av de mest betydningsfulle arvinger i England ved å være enke etter William av Blois, greve av Boulogne og Mortain, sønn av kong Stefan av England, og en kusine av William. På grunn av slektskapet var det nødvendig med dispensasjon fra blodslektskap for at bryllupet kunne gjennomføres. Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, nektet å støtte forespørselen for dispensasjon, og den ble da heller ikke tildelt på grunn av Backets innvending.[10]
William døde brått kort tid etter dette. Det ble sagt at grunnen var knust hjerte. Han ble gravlagt i katedralen i Rouen.[11] Kong Henrik II klandret Thomas Becket for brorens død, og dette kan gjerne ha vært begynnelsen på den store konflikten mellom de,. Da Becket ble myrdet den 29. desember 1170 var en av de fire ridderne som drepte ham Richard le Breton som hadde vært i Williams tjeneste. Da han avleverte det drepende slaget skal han ha skreket ut: «Ta den, for kjærlighet til min herre William, kongens bror!».[12]
Referanser
rediger- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Amt, Emile: ‘William FitzEmpress (1136–1164)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
- ^ Henry Project, Geoffrey V «le Bel» or «Plantagenet» Arkivert 27. november 2019 hos Wayback Machine.
- ^ Warren, W. L.: Henry II, s. 65, Univ. of California Press, 1973
- ^ Duby, Georges: France in the Middle Ages, 987-1460: From Hugh Capet to Joan of Arc, overs. av Juliet Vale, s. 178, Blackwell Publishing, 1993
- ^ Warren, W. L.: Henry II, s. 195, Univ. of California Press, 1973
- ^ Weir, Alison: Eleanor of Aquitaine: A Life, s. 145, Ballantine Books, 1999
- ^ Amt, Emile: ‘William FitzEmpress (1136–1164)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
- ^ Warren, W. L.: Henry II, s. 449, Univ. of California Press, 1973
- ^ Chronique de Robert de Torigny I, 1164, s. 350
- ^ Amt, Emile: ‘William FitzEmpress (1136–1164)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004