Vossebanen

Andreas Tanberg Gløersen skrev et leserbrev i Bergensposten i 1871 der han foreslo en jernbane ikke bare til Voss, men helt til Kristiania. Han så for seg at dette kunne gjøre Bergen til Norges svar på Liverpool, og alt et par måneder etter gikk et enstemmig bystyre inn for å utrede en slik jernbaneforbindelse som ble anslått å ville koste ti millioner kroner. Gløersens forslag til rute ble i stor grad fulgt da Bergensbanen ble bygget.^[2]

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom Bolstadøyri ved fjorden og Vangsvatnet (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.^[3] Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk det dampskip mellom Bergen og Bolstadøyri, og da tok turen 5-6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt, ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjøre- og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35.000 innbyggere, og bygdene langs den planlagte jernbanen 25.000.^[4][5]

Billettprisene på 3. klasse var ved åpningen i 1883 20 øre Bergen-Fjøsanger, 35 øre fra Bergen til Hop og Nesttun, 70 øre til Haukeland, og kr 3,85 om man skulle helt til Voss. For 2. klasse var prisene doblet. Fra Bergen var det avgang kl 7 og kl 16, med ankomst på Voss kl 11:23 og 20:23.^[6]

Vossebanen ble bygget ut fra datidens standard for innenlandsk sporvidde på 3,5 fot, tilsvarende 1,067 meter. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde på 1,435 meter, måtte Vossebanen ombygges. Dette arbeidet ble sluttført natten mellom 10. og 11. august 1904. Dermed fulgte fremdeles vossatoget den opprinnelige linjen til Bergen da Bergensbanen åpnet i 1909, hvor innkjøringen til Bergen gikk fra Minde stasjon til Solheimsviken stasjon, videre over jernbanebroen og i tunnel under Nygårdshøyden frem til jernbanestasjonen som den gang lå ved Lille Lungegårdsvannet.^[7]

Vossebanen gikk langs Bolstadfjordens sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med Trollkona-tunnelen i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss (E16) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.^[8][9]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, slik at kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.^[10]

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen, med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad, der et stort grustak forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad lå også Norges til da tre største tunneler.^[11]

Vossebanen forenklet tilgang til markedet i Bergen for mange varer fra Voss, blant annet skiferheller til tak.^[12] Strekningen Trengereid-Evanger ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, skifer til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.^[13][14][15]

Det pågår per 2024 et arbeid for å få laget en Sykkelvei mellom Trengereid-Vaksdal-Stanghelle. Ønske om sykkelvei har blitt offentlig gjennom innlegg i aviser, og er dokumentert med video ved hjelp av drone. På strekningen er det nedlagte skifergruver, klebersteins-gruve, gamle jernbanetunneler, og en bro der det var krigshandlinger under andre verdenskrig.^[16]

Den eneste gjenværende biten av Vossabanen i dag er det såkalte «Mjølnersporet» som pr 2021 er å finne på en parkeringsplass.^[17] Etter at den nye Kronstad stasjon åpnet i 1913, gikk det gamle sporet ut av bruk i daglig trafikk, men ble fra 1914 brukt som sidespor til verkstedsfirmaet Mjølner A/S, etablert i Fabrikkgaten 5 i 1915.^[18]

 

Nedlagt og revet strekning

• Nesttun – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til Osøyro 1894–1935)
• Fjøsanger – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
• Minde – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.

Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913

• Kronstad – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000.
• Bergen – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet 1913.

Rallarnes prøvelser ble beskrevet i ett av versene i Vossebanevisen:

For blant de høye fjell hvor banen snor seg frem

i skjæring og tunneler, hvor døden herjet slem.

Der brektes av båd' arm og ben,

og ofte knustes ledd og lem.

Og mangen må som krøpling sin fremtid slite hen.^[19]

•  
  Nesttun stasjon før 1890

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Trengereid stasjon før 1890

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Mellom Trengereid og Vaksdal

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Parti fra Røberg mellom Trængereid og Vaksdal.

  Foto: Knud Knutsen (†1915)
•  
  Ved Stanghelle

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Ved Dale i Hordaland

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Mellom Dale og Bolstad før 1890

  Foto: Axel Lindahl
•  
  Bergsenden tunnel (721 m)^[20]

  Foto: Axel Lindahl

• Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 172–182. ISBN 82-90286-28-7. 
• Ivar J. Gubberud (1983). Vossebanen 1883–1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-05-8. 
• Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 232–243. ISBN 8291448000. 
• Aasmund Dahl, red. (1984). Bygningsregistrering: Bergen distrikt. 2. NSB Arkitektkontoret. 

• (en) Vossebanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Vossebanen i Bergen byarkiv
• (nb) Banens hjemmeside
• (nb) Stasjoner på Vossebanen
• (nb) Vossebanens trasé Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. i Bergen kommune