Vivestadmål
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Vivestadmål er et talemål som snakkes i Vivestad, en liten bygd i Tønsberg kommune i Vestfold. Vivestadmålet ligner i hovedsak på bygdemålet i indre Vestfold som er et vikværsk flatbygdmål, men det har innslag av midtlandsmål (fjellbygdmål) pga. nærheten til fjelldistriktene i Buskerud og Telemark, da spesielt fra telemarksmål og numedalsmål, men vivestadmålet har også noen trekk fra hallingmål og setesdalsk. Vivestadmål er altså et flatbygdmål som er påvirka av fjellbygdmål.
| Vivestadmål | |||
|---|---|---|---|
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk Vestfoldmål Indre vestfoldmål Vivestadmål | ||
| Skriftsystem | Nynorsk[a] | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tønsberg kommune i Vestfold | ||
| Språkkoder | |||
Vivestadmålet er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk og norrønt. Bl.a. er diftonger som ei og au bevart i de fleste ord som f.eks. ein og lauk. Vivestadmålet er også en dialekt som ligger nærmere landsmål (nynorsk) enn bokmål. Dialekta lyder også markant forskjellig fra bymålene i Vestfold og Grenland som f.eks. tønsbergdialekta. Og brei vivestadmål kan være innbyrdes uforståelig for folk fra andre steder i Norge, selv også for folk fra andre steder i Vestfold.
Grammatikk
redigerVivestadmålet har, som alle andre vikværske dialekter -ær- -æ- og -æne-endinger i flertalls hankjønnsord og -ær-endinger svake presensverb. Kløyvd infinitiv er også et viktig kjennetegn for vivestadmålet.
Substantiv, tre kjønn
rediger- Hankjønn: æin gutt, gutten, flæire guttær, guttæne
- Hunkjønn: æi jinte (jente), jintæ, flæire jinter, jintene
- Intetkjønn: æit høl (hull), høli, flæire høl, hølæne
Verb
redigerå handle, handlær, handlæ, har handlæ
å læike (leke), læikær, læikte, har læikæ
å søvæ (sove), søver, søv, har søvi
å slø (slå), slør, slo, har sløtt
Uttale
rediger- Den gammelnorske diftongen ei er bevart i en del ord, men uttales som regel æi: bæin, væit, æin og mæir. I andre ord er diftongen forenkla til i som i him (hjem).
- Diftongen au er bevart i de mange ord, men uttales som regel ævv: ævvse, lævv (løv), lævvk, lævvs, rævv (rød) og grævvt.
- Bokstaven L blir ofte, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gvaL (hval), kåL og taLe.
- Bokstaven A blir, som i de fleste andre vikværske dialekter, uttalt æ i utlyd: jintæ (jenta), kløkkæ (klokka), stugguæ (stua) og bøgdæ (bygda).
- Gammelnorsk hv har blitt til gv: gvass, gvine, gvit og gviske.
- Gammalnorsk rð blir, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gaL (gård), haL, boL, joL, noL og oL.
- Gammelnorsk ki blir uttalt kje: ikkje (erstatta av formen itte i nyere vivestadmål), kjørkje (kirke) og rekkje.
- Gammelnorsk rst blir ofte uttalt sst: fysst (først) og tysst (tørst).
- Bokstaven E blir ofte uttalt som e som i ser i mange ord: her, der, ver (vær), ske (skal) og e (er).
- Segmentering av nn hvor lyden blir til tn er vanlig i mange ord: vatn og båtn (bunn).
- Hunkjønnsord i bestemt form ender som regel med -æ: bruæ, støgguæ (stua) og damæ. Intetkjønnsord i bestemt form ender som regel med -i: trævi (loftet), taki og fjelli.
Ord og uttrykk på vivestadmål
rediger| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| tysj | tenke/synes |
| høvdekåLe/høggukåLe | hodepute |
| rultin | stor |
| krimsjuke | forkjølelse |
| støggu | stue |
| fyrri | foran/før |
| døgguL | lunsj/formiddagsmat |
| hattefoku | krangel |
| hivil | håndtak |
| øllbågæ | albue |
| økklu | ankel |
| jællævvs | veldig |
| silju | selje |
| køku | pannekake |
| nykkjil | nøkkel |
| ikønn | ekorn |
| skinnvænge | flaggermus |
| nåsæ | nese |
| låg | lav |
| dynn | dør |
| pæning | penger |
| snykkjut | snørrete |
| koe | tyggegummi |
| bæLut | vanskelig |
| løjin | lattermild |
| bønnjøle | barnevakt |
| dikkan | dere |
| gværrvill | haug av slått gress/høy |
| nyfikjin | nysgjerrig |
| eftæn | ettermiddag/aften |
| joleftæn | julaften |
| aksle | skulder |
| joLæple | potet |
| stampgrævvt | potetmos |
| nomin | trøtt |
| ryltin | ustø |
| tuppe | høne |
| tåppe | hane |
| spurrning | gåte |
| tra | jorde |
| hæsj | hals |
| jønge | spisekniv/bordkniv |
| æismæL | alene |
| ekkjæ | enke |
| fønæ | sau |
| grylint | kaldt |
| två | vaske |
| kjakpust | kinnskjegg |
| kjyru | tjære |
| kjakpust | kinnskjegg |
| engbæite | meitemark |
| lit | ansikt |
| Tall | Vivestadmål |
|---|---|
| 1 | æin |
| 2 | tvæ |
| 3 | tri |
| 4 | firu |
| 5 | fæmm |
| 6 | sæks |
| 7 | sjævv |
| 8 | åttæ |
| 9 | niu |
| 10 | tiu |
| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| å | hva/hvilken |
| øffår | hvorfor |
| øssen | hvordan |
| økkån | hvem/hvilken |
| ørr | hvor |
| ørrti | når |
| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| Kan jæ få værra mæ dikkan him i mørræ? | Kan jeg få bli med dere hjem i morgen? |
| Dæ e æit ikønn på tøppen ta træi | Det er et ekorn på toppen av treet |
| Jæ tysj dæ e gøtt å drekkæ mjølk | Jeg synes det er godt å drikke melk |
| Brævv mæ smær | Brød med smør |
| Jæ he fått krimsjukæ, så jæ må hølle sængæ | Jeg har blitt forkjøla, så jeg må holde senga |
| Jæ såg mællom røyri ve seto | Jeg så gjennom røret ved jordet |
| Næste viku blirre snog | Neste uke skal det snø |
| Jæ kan itte tvågæ førro | Jeg kan ikke stå i veien for henne |
| Vaffelrævvru mæ gvæitmjøl å sokkerbettær | Vaffelrøre med hvetemel og sukkerbiter |
| Tuppæ kømm itte fyrri æggi | Høna kom ikke før egget |
| Jæ he vørri på Mærkjedammen i fyrri viku å fæsjæ | Jeg var på Merkedammen i forrige uke og fiska |
| Ho tvår støgguæ | Hun vasker stua |
| Du he æit rultint høvde/høggu | Du har et stort hode |
| Hime i Ræ | Hjemme i Re |
| Dænnæ hæLjæ vikklæ jæ økklæ | Denne helga vrikket jeg ankelen |
| Dænn hænne e hosiss | Den her er hennes |
| Gver joleftæn e jæ te kjørkjæ | Hver julaften drar jeg til kirken |
| De e møkje føLk på Vivsta Hævvstmærke i år | Det er mange folk på Vivestad Høstmarked i år |
| Itte tætt mællom nykkjilhøLet! | Ikke kikk gjennom nøkkelhullet! |
| Jæ gjængær yvi fjælli | Jeg går over fjellet |
| Jæ skjævvt æin bjønn å æin æLj i fyrri viku | Jeg skjøt en bjørn og en elg i forrige uke |
| Bikkja mi e vække | Hunden min er borte |
| Jæ såg ho førr fysste gong | Jeg så henne for første gang |
| Jæ he soppu te døgguL | Jeg skal ha suppe til lunsj |
| Kjetlingæ søver onde boLe | Kattungen sover under bordet |
Lydopptak av vivestadmål
rediger-
Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
-
Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
Se også
redigerNoter
rediger- ^ Nynorsk er den tradisjonelle målformen i Vivestad og områdene rundt, men de aller fleste skoleelever fra dagens generasjon har bokmål som sitt hovedmål.