Latinsk ritus

Den latinske ritus er den kristne ritus som brukes i størsteparten av Den katolske kirke, det vil si bare med unntak av de orientalske katolske kirker. Kirken som bruker den latinsk ritus er Den romersk-katolske kirke (i egentlig forstand; men merk at romersk-katolsk på norsk også brukes om hele Den katolske kirke), men omtales også som Den latinske kirke, Den romerske kirke eller, i historiske sammenhenger, som Vestkirken. Ritusen har sitt opphav i det oldkirkelige patriarkatet Roma. Paven, som er biskop av Roma, er overhodet for Den romersk-katolske kirke og fungerer som patriark for den latinske ritus. De aller fleste katolikker, nærmere bestemt 98,5 %, følger den latinske ritus; på verdensbasis utgjør dette over 1,1 milliarder mennesker. Dermed er den latinske ritus den mest brukte kristne ritusen.

Biskopen av Roma ble i oldkirken betegnet som Vestens patriark i motsetning til Østens patriarker i Konstantinopel, Antiokia, Alexandria og Jerusalem. Betegnelsene vestkirken og Vestens patriark er ikke lenger i offisiell bruk, siden den latinske ritus ikke lenger bare er begrenset til «Vesten» (i betydningen Vestromerriket eller «Aftenlandet»).

Strengt tatt består/bestod den latinske ritus av flere litt forskjellige liturgiske riter:

• Den romerske ritus er per i dag nesten enerådende, og brukes gjerne synonymt med latinsk ritus.
• Den ambrosianske ritus har sitt opphav i Milano erkebispedømme og er fremdeles i bruk i deler av Milanos kirkeprovins (Italia) og flere sogn i Lugano bispedømme (Sveits).
• Den mozarabiske ritus brukes en sjelden gang i eller rundt Toledo erkebispedømme (Spania).
• Den aquileianske ritus med utgangspunkt i patriarkatet Aquileia døde ut i løpet av middelalderen.
• I tillegg kommer ordensliturgiene til enkelte ordener.